Overdrevne forestillinger om vindkraft

DEBATT: Det har nylig kommet ut en rekke tvilsomme spådommer om hvordan elektrisk strøm fra vindmøller til havs skal kunne dekke verdens kraftbehov i løpet av de neste 20 - 30 år.

Publisert: Publisert:

«All vindkraft både på land og til havs er styrt av naturens luner og kan bare levere uregelmessig strøm», skriver Seniortanken. Foto: Øyvind Gravås / Equinor

Debattinnlegg

  • Kjell Traa
    Seniortanken
  • Torvald Sande
    Seniortanken
  • Ivar Sætre
    Seniortanken
  • Gunnar Berge
    Seniortanken
  • Egil Harald Grude
    Historikar og pensjonert fylkeskultursjef
  • Hjalmar Inge Sunde
    Seniortanken
  1. Leserne mener

IEA (International Energy Agency), konkluderer i sin «Offshore Wind Outlook 2019» at havvind er på vei til å bli den største strømkilden i EU i 2040. Og videre, i et globalt perspektiv: at utnyttelse av havvind har potensial til å generere mer enn 18 ganger verdens strømbehov i dag.

Litt mindre ambisiøst i en ny rapport (The Ocean as a Solution for Climate Change), fra det som kalles et «Høynivåpanel», hvor den norske representanten er Vidar Helgesen (tidligere miljøvernminister).
I denne rapporten, som ble overlevert til FNs klimatoppmøte i Madrid, står det at havvind alene har potensial til å dekke hele verdens strømbehov i 2050.

Realiteten er at all strøm som forbrukes, blir hentet ut som jevn strøm fra nærmeste nettkontakt.

Det er mange flere rapporter med tilsvarende spådommer, og felles for dem alle er at de begrensninger som gjelder for vindkraft, både kommersielt og operasjonelt, blir oversett og er tilsynelatende lite forstått.

Vindkraft alene er verdiløs

All vindkraft både på land og til havs er styrt av naturens luner og kan bare levere uregelmessig strøm.

Slik strøm får kommersiell verdi først når den mates inn i et strømnett, hvor regulerbar kraft (varmekraft, vannkraft), jevner ut svingningene i vindkraften, slik at den kan hentes ut fra nettet som jevn strøm, innenfor strenge krav til frekvens og spenning.

Noen hevder at variasjoner i vindkraft skal kunne glattes ut ved en kombinasjon av datastyring av tilbud og etterspørsel, batterilagring eller annen lagring, i form av hydrogen, ammoniakk, trykkluft osv.

Dette er per i dag meget uferdige løsninger, som mest sannsynlig kun vil være aktuelle i liten skala, innenfor et begrenset område.

Ineffektiv og fordyrende

En strømforsyning som i hovedsak skal bestå av uregelmessig strøm fra vind og sol, slik mange forestiller seg, vil måtte bli både ineffektiv og kostbar for strømkundene. Årsaken er at det hele tiden må være tilgjengelig nødvendig reservekapasitet, som kan aktiveres på kort varsel, men som i deler av tiden kun vil gå på dellast eller stå i «stand-by».

Konsekvensen av dette er å måtte overinvestere i produksjonskapasitet, som samlet sett betyr lav utnyttelse av installert kapasitet og dyr drift.
For å sikre en stabil og robust strømforsyning, som vi alle er avhengige av, bør det være rimelig balanse mellom uregelmessig (ikke-regulerbar) strøm og regulerbar strøm. En slik balanse har både et operasjonelt og kommersielt aspekt, for å kunne utnytte installert produksjonskapasitet optimalt.

Villedende reklame

Mange blir villedet av reklame om at en vindpark skal levere strøm til millioner av husstander, at Hydro får levert vindkraft fra Sverige til aluminiumsverket på Karmøy, eller at Google har kjøpt hele strømproduksjonen fra Tellenes vindpark, for å drive datasenter i Tyskland.

Realiteten er at all strøm som forbrukes, blir hentet ut som jevn strøm fra nærmeste nettkontakt. Hydro gjør det samme på Karmøy og Google i Tyskland.

Seniortanken
Kjell Traa, Torvald Sande, Ivar Sætre, Gunnar Berge, Egil Harald Grude, og Hjalmar Inge Sunde

Publisert: