Hvis klimakrisen ikke eksisterte

KRONIKK: Verdens børser styres i dag av millioner av psykopater, om en skal spinne videre på en replikk fra Kåre Willoch.

Publisert: Publisert:

Verden står overfor kriser som krever samspill mellom nasjoner, organisasjoner, etniske grupper, religioner og bedrifter for å løse dem, – mens verden er mer splittet enn knapt noensinne. Svaret på dette stammer fra 1950-tallet. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Rolf Erik Solheim
    Kulturskribent, Arvika, Sverige

Både Donald Trump og Greta Thunberg kom til og reiste fra Verdens økonomiske forum (World Economic Forum) i Davos i januar, og begge fikk stor oppmerksomhet. Men selv om klima ble det viktigste denne gangen, fikk rapporten «Global Risks 2020» lite oppmerksomhet – skjønt ekstremvær i årets rapport har seilt opp som trusselen med størst sannsynlighet og konsekvens i den kommende tiårsperioden.

En reporter fra CNN spurte Klaus Schwab, grunnleggeren og toppsjefen i Verdens økonomiske forum, om hva som er poenget med en rapport som krever samspill mellom nasjoner, organisasjoner, etniske grupper, religioner og bedrifter for å løse krisene, mens verden er mer splittet enn noensinne.

Schwab hadde ikke noe svar på hvordan dette skulle gå til, men innrømmet at splittelsen med nasjonale egeninteresser er ødeleggende.

I «Global Risks 2016» var klimakrisen litt lenger ned på skalaen, mens på pressekonferansen det året redaktøren sa følgende: «Med et globalt samspill uten sidestykke i historisk tid, kan vi klare disse utfordringene. Ellers er det kjørt.»

Spørsmålet blir da: Med pågående forderv av hav, elver, jord og skog, med antibiotikaresistens og tap av biologisk mangfold, – vil mennesket kunne overleve, eller vil det utrydde seg selv, selv om klimatrusselen ikke eksisterte?

«Kjærlighetssosiologien»

Pitirim Sorokin var en ledende sosiolog i det 20. århundre, og 1949 grunnla han ved Harvard-universitetet Center for Creative Altruism. Denne altruismen kalte han «kjærlighetssosiologi» som viste hvordan mennesket gjennom globalt samspill kan avverge planetkatastrofe:

«Bare evnen til ubegrenset kjærlighet mot alle mennesker kan overvinne de destruktive kreftene i mellommenneskelig strid og forhindre utryddelse av mennesket på denne planeten. Uten kjærlighet kan ingen våpen, ingen krig, ingen diplomatisk handling, ingen politistyrke, intet skolesystem, ingen teknologi, ingen økonomisk eller politisk handling, inkludert atombomber, forhindre katastrofen. Bare kjærlighet kan utrette dette under, forutsatt at vi er kjent med kjærlighetens natur, med effektive måter å skape den på, samle den og bruke den.»

På 1950-tallet, da Sorokin formulerte dette, var det få som lyttet. Og ingen hadde heller hørt om noen klimatrussel. Men i dag kan man spørre hvordan aristotelisk empirisk vitenskap, rasjonell tenkning og logikk kunne lede både til gigantisk teknologisk og økonomisk suksess og til overhengende fare for utryddelse. Hva gikk galt?

Sokrates’ ligning

Aristoteles’ tid handlet begrepet «philia» (norsk: -fili) om brorskap og likestilling mellom individer, mens Sorokins altruisme handler om sosiologisk kjærlighet, om å skape goodwill mellom samfunn, religioner og nasjoner for å stoppe hat.

Ordet altruisme eksisterte ikke da Sokrates og Platon, Konfucius og Zoroaster, Buddha og Kristus på hver sin måte hevdet «å gjøre mot andre hva du vil at andre skal gjøre mot deg», – men er egentlig samme sak. Aristoteles var elev hos Platon, men forsto ikke den innsikt som Platon sammen med sin mentor Sokrates hadde formulert: Kunnskap + kjærlighet = visdom.

I 2400 år har denne ikke-matematiske ligningen vært forskjellen mellom Platon og Aristoteles om hvordan mennesker skal oppføre seg mot hverandre og mot alt liv. Kunnskap av alle slag må knyttes opp mot aspekter av kjærlighet for å være til nytte for menneskeheten.

Egosystemet

Siden renessansen har aristotelisk empirisk vitenskap fokusert på at kunnskap alene skal løse alle menneskelige problemer. Visdom, det vil si altruisme, har i stor grad vært fraværende, også ved at homo economicus anses å være et rent egoistisk vesen som patenterer sin kunnskap og spionerer på andres.

For noen år siden holdt Kåre Willoch et radiokåseri om aksjeselskapet, børsen og kravet til vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) som grunnleggende for kapitalismen. Han påpekte at om en person hadde samme egeninteresse som et aksjeselskap, ville han eller hun bli betraktet som psykopat.

Maurice Strong ledet FNs miljøkonferanse i 1992 og formulerte det slik: «Egosystemet har okkupert økosystemet.»

Med andre ord, verdens børser styres i dag av millioner av psykopater.

Altruismen i bærekraftsmålene

Hva redaktøren av «Global Risks 2016» sa om samspill det året, var altså at altruisme er nøkkelen til det globale fellesskap som kan møte utfordringene. I FNs agenda 2030 – om bærekraftsmålene – er altruismen integrert i hvert eneste av de 17 bærekraftsmålene.

Men kjærlighet nevnes ikke med i et eneste ord, selv om Sorokins alle aspekter av nestekjærlighet er med. Spesielt gjelder det mål nummer 17 der «samspill» er selve betingelsen for å nå de øvrige 16.

I Davos i år ble det ikke åpent diskutert hvordan økonomisk vekst, mer produksjon og forbruk av begrensede naturressurser er den virkelige årsaken til klimakrisen. Et annet ord for dette er «shopping», som forenklet betyr at nasjonaløkonomien kollapser hvis vi ikke kjøper mer til jul i år enn i fjor.

Da Greta Thunberg nå sist i Davos ble spurt hva hun mente burde endres, svarte hun: «Alt.» Kanskje er tiden inne for at platonisk visdom skal skape den altruistiske transformasjon som kan forandre «alt». Da kan klimakrisen som naturens største gave til menneskeheten ha spilt ut sin rolle.


Tidlegare frå Rolf Erik Solheim:

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne fra Stavanger omkom i fallulykke i Sirdal

  2. Nytt tilfelle av korona­smitte i Stavanger: – Reiserelatert

  3. Hel Stavanger-familie lager film for hele familien

  4. Gjenopptok søket etter antatt omkommet kvinne ved Månafossen

  5. Ryfast: Tidsplanen ryker for spansk selskap. Passerer 3 millioner gratisturer

  6. De norske forskerne trodde ikke astma­medisinen ville ha effekt på friske. Resultatene overrasket dem

  1. World Economic Forum
  2. Klimaendringer
  3. Økonomi
  4. Økologi
  5. Natur