Når styrer velges, er kompetanse viktig

DEBATT: Valget er over. Det leder videre til en rekke nye valg i kommunene. Nå skal styrer i selskaper, IKS-er og kulturinstitusjoner besettes. Man skulle gjerne tro at kompetanse er det viktigste kriteriet for å få et verv i styrene. Det kommer dessverre ofte til slutt.

Publisert:

«Det er store verdier og viktige samfunnsoppgaver styrene skal forvalte. Det er ikke nødvendigvis den som har lengst fartstid eller flest verv fra før som passer best inn», skriver Sigurd Vik. Her fra Stavanger bystyre i august i år. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

Sigurd Vik
Tidligere bystyrerepresentant, Høyre

Partiene forhandler nå om posisjoner til sentrale verv i de politiske styrene og utvalgene. Valgresultatet for det enkelte parti, og om man er i posisjon eller opposisjon, har stor betydning for dette. I eksempelvis Stavanger kommune, skal det i tillegg velges personer som skal fylle ulike posisjoner i AS-er som Lyse, Stavanger Forum, Kino og Forus Næringspark. Det er ni interkommunale selskaper (IKS-er) som IVAR, Renovasjonen, Konserthuset og Stavangerregionen havn. Det er videre ulike kommunale foretak innen bygg, parkering og idrett. Ikke minst skal politikere også være representert i styrene i kulturlivet som kan være både AS, stiftelse eller annen organisasjonsform.

Svært ofte ser man at gruppeledere og andre sentrale politikere velger seg selv først. Men nå er det vel på tid for å vurdere kompetanse?

Partitilhørighet først

Det ledende posisjonspartiet har ofte krav på sentrale verv. Videre har partienes ulike størrelse stor påvirkning på antall verv. Men som Aftenbladets kommentator Harald Birkevold skriver i en kronikk 2. september: - Senterpartiet har oppnådd innflytelse langt ut over antall stemmer og se bare på alle de verv og posisjoner dagens enslige Sp-representant i bystyret har klart å skaffe seg». Partienes valgresultat og evnen til å forhandle har følgelig stor betydning for hvem som skal bekle ulike posisjoner. Her er Senterpartiet forøvrig bare trukket fram som et eksempel. Vi er ennå langt fra at kompetanse er et viktig kriterium.

Nå er det min tur

Når forhandlingene er unnagjort, skal de ulike partiene velge sine styrerepresentanter. Som oftest velges det ut fra sine respektive bystyregrupper, noen ganger forespørres også personer utenfor gruppen. Rekk opp hånden det partiet og gruppelederen som har gjort en kompetansekartlegging før posisjonene nå fylles opp! Nå handler det om hvem som har lang ansiennitet, hvem som mener å stå for tur, spisse albuer og hvilke verv som er prestisjefylte. Svært ofte ser man at gruppeledere og andre sentrale politikere velger seg selv først. Men nå er det vel på tid for å vurdere kompetanse?

Kjønnsbalanse

Nei, det er ikke tid for å legge kompetanse til grunn ennå. Kjønnskabalen må jo gå opp. Det byttes og flyttes av personer mellom ulike styrer og utvalg på bakgrunn av kjønn, og endelig, nå har styrekabalen i alle styrer og utvalg gått opp. Men i hvor stor grad har man vektlagt om man har rett mann eller kvinne på rett plass?

Det skal understrekes at utvelgelsen av styrerepresentanter ikke alltid er så mangelfull med bakgrunn i kompetanse som det fremstilles her. Partiledelsene kjenner ofte godt til kompetansen til mange av sine medlemmer, og de gjør en seriøs jobb for å nominere de rette kandidatene. De aller fleste politiske styrerepresentantene gjør også en grundig og samvittighetsfull jobb og legger ofte ned mange timeverk i styrer uten vesentlig kompensasjon. Det er også slik at partipolitikk som oftest legges til side og at styremedlemmer fra ulike partier jobber godt sammen for de virksomhetene de er valgt inn i.

Dale-saken

En strukturert og grundig kompetansekartlegging, ikke minst av de nye representantene, er likevel det minste man kan forvente at partiene gjør. Det er store verdier og viktige samfunnsoppgaver styrene skal forvalte. Det er ikke nødvendigvis den som har lengst fartstid eller flest verv fra før som passer best inn. Det er heller ikke den personen som prøver å skrape sammen nok verv til å fylle opp en stilling som fulltidspolitiker. Den såkalte Dale-saken er et godt eksempel på hvordan man fylte opp styreplassene med politikere uten kompetanse på bygg- og eiendomsutvikling.

Til slutt, en oppfordring til partiene når dere kjemper for en styreplass for akkurat ditt parti. Still spørsmålet om dere har den rette kandidaten eller vurder om dere skal være rause nok å slippe til en annen person fra andre partier, fordi det kan være akkurat han eller henne som det aktuelle styret trenger.

Publisert: