Den historieløse regionen, beretningen om tapte tiår for elbusser og omstilling

KRONIKK: Satsingen på naturgass, som nå er på hell, kom i veien for pionerarbeidet med elbusser i Stavanger. Vedtatt av et politikerdominert styre i Lyse.

Publisert: Publisert:

I 1995 skrev Aftenposten i bildeteksten: «Denne ene elbussen i Stavanger kan få selskap av ytterligere ti, håper solenergiekspert Harald N. Røstvik, transportplanlegger Eli Havnen og trafikksjef Sverre Bøe.» I stedet kom satsingen på naturgass, og nå nylig vedtak om å fortsette med dieselbusser. Foto: Faksimile fra Aftenposten

Debattinnlegg

Harald N. Røstvik
Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging (ISØP), UiS

De siste par ukene har jeg deltatt på en rekke kongresser om miljø hvor blant annet transport har stått sentralt. I flere av dem er det avdekket en sjokkerende historieløshet. Den forklarer en del om hvorfor klimagassutslippene ikke går ned.

Feil elbuss, – og nå heller diesel

I et fullsatt Atlantic Hall, på Klimapartneres store samling 7. mai, nevnte klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) knutepunktfortetting og viste bilde og skrøt litt av Stavangers første elbuss. Bildet viste en buss fra 2015. Bare en uke tidligere, 30. april, hadde fylkespolitikerne i Rogaland vedtatt ikke å gå inn for elbusser i Ryfast, men dieselbusser.

I et nokså fullt Skur 2, 23. mai, summerte EU-prosjektet Triangulum (Manchester, Eindhoven og Stavanger) opp erfaringene. Fylkesvaraordfører Marianne Chesak (Ap) snakket om å være først ute (tror hun virkelig at hun og regionen er det?), og hun trakk parallellen til en månelanding. Hun viste bilde av den første elbussen i Stavanger – den fra 2015.

Året var 1994, – ikke 2015

Men hvis bussen fra 2015 er en månelanding, så landet den 21 år for sent. Stavanger fikk vitterlig sin første elbuss i regulær rutedrift i Stavanger i 1994. Den var vel den som var den første «månelandingen», da? Den var del av et EU-prosjekt som jeg hadde gleden av å delta i sammen med blant andre Stavanger kommune, Lyse og SOT (busselskapet). Bussen fungerte godt, den, og ble vedlikeholdt ved Lyses servicesenter for elbiler og -busser på Mariero.

Hvorfor kom det da ikke flere busser, når teknologien virket?

Stavanger gjorde en del valg på den tiden. Til tross for at vi også hadde andre elbilprosjekter, blant annet et stort EU-prosjekt med dem andre land hvor vi testet ut fem el-varebiler i Stavanger sammen med blant annet Posten, Lyse og Stavanger kommune. Disse fungerte også godt, men var på den tiden avhengige av Lyse servicesenter fordi de færreste bilforhandlerne hadde bygget opp vedlikeholdskompetanse på det el-delen.

Blåst bort av naturgassen

Lyse (den gang Stavanger Energi), eid 44 prosent av Stavanger kommune og resten eid av andre kommuner – altså et politikerstyrt selskap – valgte å stenge sitt servicesenter for elkjøretøy. Kjøretøyene som var i drift, var helt avhengige av senteret og dermed stengte man også for flere av de mulige EU-prosjektsøknadene vi hadde posisjonert oss for. Dette skjedde samtidig med at Lyses politikerdominerte styre vedtok å satse på naturgass. Noe som resulterte i et veldig kjør til fordel for naturgass-kjøretøy i allianse med Statoil og andre leverandører.

Det førte også til at halve Stavangers og andre kommuners fortau ble gravd opp for å legge Lyses naturgassnett – eller «umusikalske fossilgassnett», som miljøbevegelsen døpte den.

Hva som skjedde i styrerommene, og om det var sammenheng mellom stengningen av elkjøretøy-servicesenteret og satsingen på fossilgass, skal være usagt, – så denne artikkelen handler ikke om dette. Lyses protokoller vil med tiden kunne gi historikerne interessante detaljer fra de interne styrediskusjonene. Mitt eget arkiv, som er donert til Statsarkivet (Arkivenes hus), vil også kunne dokumentere mye interessant.

Nå er vi her, tilbake til start

Så her er vi altså, 25 år etter at den første elbussen ble satt i 1994, 31 år etter Europas første moderne fornybar-selvforsynte, soldrevne hus («Chanelle» på Godeset, red.mrk.) ble åpnet og Norges første elbil året etterpå ble koblet til det og ladet. Og her er vi, 30 år etter at jeg tok initiativet til å importere Norges første elbil og sammen med Morten Harket, Magne Furuholmen og Frederic Hauge kjørte den i bomringen i Oslo uten å betale – som en demonstrasjon for å få innført de elbil-incentivene vi designet (og som ennå gjelder i Norge).

30 år senere starter nå diskusjonen i Stavanger om hvorvidt vi kan ha solenergianlegg på boliger i trehusbyen. Den gang ble solenergi dømt nord og ned som «urealistisk drømmeri» og «solenergi kan aldri bli stort i Norge». Vel nå er vi der. Solenergi vil bli stort, og vi blir overrasket over at folk faktisk gjør bruk av solenergi. Vi har ikke forberedt oss. Vi har fremdeles ingen veileder for trehusbyen, vi har feilet.

Vi er her og er historieløse. Vi er her og tar ikke inn over oss at vi har feilet. Det forspranget noen av oss arbeidet for å gi Stavanger, det har vi mistet i olje- og gasståka. Vi bør kanskje derfor dempe den svulstige retorikken om månelanding. Vi vet jo – eller burde vite – at vi er forbigått av både Kina og India, av Oslo og Bergen.

Samarbeid og åpenhet må til

Stavanger skal nå redusere sine klimagassutslipp med 80 prosent, ifølge den nylig vedtatte klimaplanen for 2015–2030, som ble vedtatt høsten 2018. Det er kort tid, sett i lys av den tregheten i systemet som de tapte 30 årene buss-, selvforsynt hus- og elbilhistorikken i Stavanger dokumenter. All erfaring tilsier at det er en vanskelig oppgave. Stavanger har jo allerede en klimaplan, for 2010–2030. Ifølge den skulle vi redusere utslippene med 30 prosent. Halvveis gjennom den viser det seg nå at vi i stedet har økt med nesten en halv prosent.

Les også

Harald N. Røstvik: «Stavangers klimaplan: Hvem står ansvarlig om 12 år? Hva med tiltak og penger? Og hva med vedovnene?»

Hvis vi skal gjør comeback, må vi bli bedre til å samarbeide. Vi må innse at vi står sterkere sammen, og vi må bygge allianser som også inkluderer kritiske stemmer som bærer historiens lange linjer med seg. Vi må slutte å ekskludere folk som ikke er enige med oss. Det blir alltid dårlig lyd i et ekkokammer. Bare hør etter!

Les også

Ryfast-bussene skal gå på diesel

Les også

Zero: Rogaland bør kjøre elbuss i Ryfast

Les også

Lyse-sjefen: «Må gå for utslippsfri kollektivtrafikk»


26. mai 1988 åpnet boligutstillingen Bygg for fremtiden i Stavanger. Ett av husene, Chanelle, tegnet av Harald N. Røstvik, representerer allerede da en energistandard som ligger nær europeiske krav om nær nullenergibygg fra og med 2020. Foto: Tommy Ellingsen


Les også

Anders Bjartnes: «Vindkraften og klimadebatten: Europeiske interesser står ikke mot norsk natur, det handler om hva vi kan få til sammen – i stort og smått»

Publisert: