Har vi egentlig råd til ikke å satse på byen?

DEBATT: Er byene på Nord-Jæren blitt for dyre og krevende å drive byutvikling i?

Publisert: Publisert:

«Det er naturlig at byen utvikles og påvirkes av vår tid. Samtidig skal vi være på vakt overfor en utvikling som leder til en snikende utarming av byens innhold. Over tid kan dette gi oss en by som vi slett ikke ønsker oss», skriver Kaj S. Lea. Her fra Stavanger sentrum i 2015. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

Kaj S. Lea
Sivilarkitekt, Stavanger

Jevnlig er det samfunnsstemmer som tar til orde for at viktige byggeoppgaver like gjerne kan lokaliseres utenom de sentrale byområdene.

Blant argumenter som trekkes fram er at det er billigere, enklere, raskere og mer forutsigbart å bygge i utkantene. Tankesettet støttes av gode intensjoner, slik som: å stå bedre rustet mot internasjonal konkurranse, styrke næringslivet, sikre arbeidsplasser, demme opp for konkurransen mot netthandel, oppnå rimeligere boliger eller å bygge sykehus der det gir mest mulig helse for hver krone.

Les også

Derfor trenger vi en byarkitekt

Økende bevissthet

For så vidt er det ingen nyhet i at det bygges i byens utkanter. Etter at privatbilen ble allemannseie på 1960-tallet har både Stavanger og Sandnes gjennomgått en vesentlig byspredning. Resultatet er at den gjennomsnittlige bebyggelsestettheten i byområdet er blitt markant lavere. I de senere årene har det imidlertid vært en økende bevissthet om at denne utviklingen ikke kan fortsette og må snus. Det er derfor påfallende at det fra ulikt hold fortsatt tas til orde for en utvikling som kan lede til en ytterligere forsterkning av byspredningen, til tross for en uttrykt politikk om en mer sentralisert byutvikling.

Utviklingen gir all mulig grunn til å spørre om hva som bør være den moderne byens viktigste innhold og oppgaver.

Mange vil hevde at en viss utbygging i byens utkanter er en detalj i det store bildet; som et nødvendig supplement og en understøtting av byen. Eller som et ledd i en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom de sentrale byområdene og mer spesialiserte områder utenfor de etablerte senterstrukturene. Det kan så være. Samtidig er det på sin plass å spørre om hvor langt denne typen utvikling kan strekkes, før det er kritisk for utviklingen innenfor de mer sentrale byområdene.

Bærekraftig samfunnsutvikling

Rammene for byutviklingen defineres av de viktigste samfunnsutfordringene i tiden. Blant disse er forutsetningen om at byutviklingen skal være i tråd med prinsippene for en bærekraftig samfunnsutvikling. I tillegg ser vi betydningen av globale utviklingstrekk som teknologiske nyvinninger og økt internasjonal konkurranse. Til sammen gir dette et mer krevende landskap å drive byutvikling i. Dagligdagse oppgaver som tidligere krevde sin by, kan nå løses på alternative måter. Utviklingen gir derfor all mulig grunn til å spørre om hva som bør være den moderne byens viktigste innhold og oppgaver.

Snikende utarming

Et mulig scenario er at byen går i retning av å være en mer rendyrket arena for sosialisering, for kultur og underholdning, og gjerne litt shopping. Opp gjennom historien har byen vært det sentrale samlende kraftpunktet. Byen har ført mennesker sammen i et kompakt byfellesskap og ledet til utviklingen innenfor næring, kultur, folkeliv og stedstilhørighet. Det er naturlig at byen utvikles og påvirkes av vår tid. Samtidig skal vi være på vakt overfor en utvikling som leder til en snikende utarming av byens innhold. Over tid kan dette gi oss en by som vi slett ikke ønsker oss.

Folket trenger byen

Økt konkurranse har gjort det lettere å argumentere bort byen med at den er for kostbar. Sannsynligvis er det ikke byen som er blitt så mye mer kostbar, men alternative løsninger som er blitt billigere. Samtidig har vi i dag nok kunnskap til å vite at mange av de enkle og billige løsningene har sin pris, og at disse ikke nødvendigvis er bærekraftige. En dag har vi ikke tilgjengelig mer upløyd mark i våre nærområder å bygge by på. En dag kan vi ikke lenger basere vårt enorme konsum på utarming av begrensede ressurser, sosial dumping eller varetransport på vinger og overfylte motorveier i Europa. Så, har vi egentlig råd til ikke å satse på byen? Mer enn noen gang trenger byen folk, og folket trenger byen!


Publisert: