Vår likegyldighet til de andres kamp for tilværelsen

KRONIKK: Dugnaden er i gang, men bråstopper på grensen til resten av Europa. Det gjør derimot ikke koronasmitten, som nå for fullt er på vei inn i flyktningleirene. Har viruset tettet ørene våre for desperate rop om hjelp fra grensene til Hellas?

Publisert: Publisert:

Det er over 20.000 flyktninger og migranter i og rundt Moria-leiren på den greske øya Lesvos. Blant dem Zaynab Aboud (5), som flyktet med sine besteforeldre fra Idlib i Syria for et halvt år siden. Zaynab var tre måneder gammel da moren hennes ble drept av en bombe i Idlib. Faren hennes flyktet tidligere til Tyskland. Hun har to onkler i Danmark. Foto: Jacob Ehrbahn, Politiken

Debattinnlegg

  • Erhard Hermansen
    Generalsekretær, Norges Kristne Råd
iconDenne artikkelen er 108 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Nå er koronaviruset pågående, ikke bare på vår dørterskel – men inne i vårt eget land. Mediehusene krangler om vår oppmerksomhet, det er nye tall og nye oppdateringer døgnet rundt. Mange opplever nok også etter hvert et metningspunkt i forhold til hvor mye en klarer å ta inn over seg. Selvfølgelig skal vi ta koronaviruset på høyeste alvor, men dessverre er det så altfor ofte slik at de sakene som roper desperat om oppmerksomhet, drukner i alt annet.

Typisk klarer vi ikke å konsentrere oss om mer enn én sak av gangen – og nå er saken som så: Vi står i en situasjon hvor vi selv er rammet, dermed retter vi også alt fokus på å redde oss selv. Har korona-situasjonen bedøvet oss helt mot det som skjer utenfor våre egne landegrenser?

Les også

– Hvis viruset kommer hit, er det ute med oss

Hjerteskjærende scener

I september 2015 ble verden rystet av bildet av den døde treåringen Aylan Kurdi på en strand i Bodrum i Tyrkia. «Slike scener utspilles hver dag», skriver Erhard Hermansen. Foto: Nilufer Demir, DHA/AP/NTB scanpix

De fleste husker bildet av den treårige, syriske gutten som ble funnet etterlatt og livløs på en strand i Tyrkia. Et så konkret, hjerteskjærende bilde sjokkerte verden, det rokket noe dypt i oss – vi kunne ikke ignorere et så tydelig bilde. Samtidig er ikke dette et unikt bilde. Slike scener utspilles hver dag. Mennesker omkommer på vår dørterskel, mens likegyldigheten vår lever i beste velgående.

I Moria-leiren på Lesvos beskrives tilstander vi ikke i vår villeste fantasi kan leve oss inn i. Christina Holmberg, en norsk helsearbeider, forteller på Instagram om krigslignende tilstander (se nedenfor). Hun kan vitne om fortvilte flyktninger som fredelig demonstrerer for grunnleggende menneskerettigheter, men som blir møtt med tåregass og vold av dem som er ment å beskytte dem: «Gresk opprørspoliti løp etter folkemengden, kastet tåregass over hele området og banket opp de som sto nærmest. (...) Det vi håpte var et brutalt engangstilfelle skulle vise seg å bare være starten på så mye verre. Dette er nå hverdagen til flyktningene i Moria, som allerede har flyktet fra krig og terror i sine hjemland.»

Det kan være vanskelig å ta inn over seg midt oppi alt vi selv står i. Men dette er altså mennesker som allerede har store traumer, og så skal de bli møtt med et krigslignende voldsregime – og koronaviruset på toppen av det hele!

Les også

UiS-forskere: «Når krisen rammer krisen»

Hundrevis av milliarder – til oss selv

«Det er vanskelig for oss i Norge, men det er verst for dem som er mest sårbare fra før,» sa Sigrid Heiberg, utenrikspolitisk talsperson for MDG, i en debatt på Dagsnytt 18, onsdag 25. mars.

Når vi bruker flere hundre milliarder kroner på å redde arbeidsplasser i Norge, bør vi samtidig også kunne hjelpe noen av de tusener av mennesker som står i fare for å etterlates og dø på terskelen til Europa!

Vi bryr oss mer om at vi ikke kan dra på hyttene våre i påska, enn at titusenvis av flyktninger lider og dør, mens vi unektelig har mulighet til å hjelpe dem. Ja, vi er til og med juridisk forpliktet til å hjelpe som et av FNs medlemsland; flyktninger har rett til beskyttelse! Menneskerettighetene unntar ingen fra å gjøre det som faktisk er vår plikt som er nedfelt i Menneskerettserklæringens artikkel 3: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet!»

Les også

Artistdugnad for barna i Moria-leiren

Jesus var også en flyktning

Situasjonen vi står overfor utfordrer også oss som kirke. Det utfordrer selve fundamentet av hva en kirke er ment å være: Er det ikke slik at mye av kristendommen er bygget på migrasjon? Jesus var flyktning, Israelsfolket var stadig på vandring, og etter Jesu død har de gode nyhetene spredt seg gjennom stadige folkevandringer.

«Krisen truer med å ramme utviklingsland hardest, ikke bare som en helsekrise på kort sikt, men som en ødeleggende sosial og økonomisk krise i månedene og årene som kommer», skriver FNs utviklingsprogram.

Beveggrunnene til migrasjon har endret seg: Verdens urett rammer dem som er minst skyld i uretten. Klimaendringer, kriger, fattigdom og sult tvinger folk på flukt. Det er ikke slik at folk flykter frivillig. De aller fleste flyktninger uttrykker at de vil hjem dit de kommer fra. Men de kan ikke. Mange har ikke noe hjem å dra til.

De aller fleste nordmenn har et hjem. Vi har steder hvor vi kan søke tilflukt. Holde oss i ro til «stormen» er gått over. Det har ikke flyktningene i Moria, eller andre steder i verden.

Les også

SV utfordrer Ap til å ta imot flyktningbarn. Men Ap sier nei

«Dommen»

I Norge kjemper mediene om oppmerksomheten vår, det er en kamp om tilværelsen på liv og død for de ulike mediehusene. Det handler om antall klikk og sidevisninger. I andre land er det mennesker som kjemper for sitt liv. De har ingen oppmerksomhet rettet mot seg. De står virkelig i fare for å bli etterlatt, nå også truet av koronaviruset. Hvem kjemper deres kamp?

Som det står i Matteus-evangeliets kapittel 25, versene 42 og 43, under kapitteloverskriften «Dommen»:

«For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; […].»

Publisert:

Korona-viruset

  1. Koronasmittet rogalending tok fly fra Tromsø, via Gardermoen, til Sola

  2. Ein person koronasmitta på skip i Randaberg – 32 i karantene

  3. Cruiset som gikk fra «århundrets tur» til en gigantisk nedtur

  4. Mann fra Sandnes er smittet etter å ha reist med Hurtigruten

  5. Kraftig smitteøkning utløser portforbud i Melbourne

  6. 21 personer i karantene - En er smittet

  1. Korona-viruset
  2. Kristendom
  3. Flyktninger
  4. Menneskerettigheter