Timeout for markedsøkonomien

DEBATT: Korona-viruset rammer alle samfunnslag nokså likt. Dette er noe av det unike med krisen vi nå opplever. Normalt er det ikke slik når økonomien trues.

Denne artikkelen er 1088 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Økninger i bompenger, renteøkninger, skatteskjerpelser, finanskriser og trender som truer hele bransjer, rammer så å si aldri hele markedet på en gang. Det vil være tapere og vinnere, og som regel vil de som allerede har en skjør økonomi være de som taper mest. Men stilt ovenfor et hurtigspredende farlig virus rammes alle økonomiske aktører. I en slik krise makter ikke markedet å styre oss mot det som måtte finnes av lønnsomme investeringer.

Avgrenser problemet

For i dag finnes det knapt noen lønnsomme innvesteringer. Hva gjør vi da? Kanskje vi bør spørre, hvilke verdier det er som trues? Hvilke verdier må vi verne om? Alle vet at viruset truer vår helse hvis ikke vi begrenser vår fysiske kontakt med andre mennesker. Men viruset truer ikke våre materielle investeringer – våre industrilokaler, maskinparker, infrastruktur eller boliger. Det truer heller ikke våre avlinger i jordbruket, våre fiskeressurser eller vår strømproduksjon. Våre naturressurser og vårt produksjonsutstyr er ikke direkte truet av viruset. Det er de markedsbestemte verdiene som trues, ikke realverdiene. Kan vi hjelpe alle de som opplever redusert etterspørsel og kjøpekraft som følge av etterspørselssvikt, vil vi hjelpe de aller fleste med økonomiske problemer i denne krisen. Men selv om verdiene som nå er under press er markedsskapte, betyr det ikke at problemet er enkelt å løse. Men det avgrenser problemet.

Markedsforpliktelser på hold

Skal vi forstå hvordan et system virker – et hvilket som helst system – vil det mest effektive ofte være å isolere viktige komponenter, teste dem for å se hvordan de virker enkeltvis og så gradvis sette komponentene sammen igjen for å observere hva som skjer. Dagens markedsøkonomiske system legges nå ned steg for steg gjennom politiske vedtak som er ment å beskytte oss mot smittespredning. Kunders bevegelsesfrihet rammes på en måte som nuller ut etterspørselen etter mange varer og tjenester. Ansatte rammes av permitteringer og oppsigelser og mister dermed kjøpekraft slik at etterspørselen reduseres ytterligere. Bedriftene mister etter en stund evnen til å betjene sin gjeld og må derfor legges ned, noe som reduserer etterspørselen til bedrifter og enkeltindivider enda mer. Vi sitter igjen med et marked der inntektskildene til mange bransjer er tørket ut, samtidig som deres fysiske realverdier er sikre. Spørsmålet er så om vi i denne situasjonen kan sette alle markedsforpliktelser på hold. Det er det vi forsøker oss på nå.

Staten bruker nå pengebeløp som er ment å dekke det bedrifter og arbeidsløse trenger for å betjene sine primærbehov og forpliktelser. Vi ser en stat som gir nødhjelp til en pasient som sitter på en mengde med eiendeler som under normale tider er både verdifulle og inntektsbringende. Vi håper så at pasienten kan gjenskape tidligere tiders inntekter ved å ta eiendelene i bruk så snart pasienten friskner til. I mellomtiden er de markedsbestemte inntektene og utgiftene erstattet av statlige overføringer og lettelser.

Markedsøkonomisk eksperiment

Vi er her vitne til et gedigent markedsøkonomisk eksperiment. Er det mulig, ved hjelp av massive statlige overføringer, å sette markedsforpliktelser til både bedrifter og individer på vent i flere måneder? Klarer vi å reetablere vårt markedssystem når smitten er under kontroll? Det er det ingen som vet. Men vi vet at selv om forpliktelsene settes på vent, gjelder ikke dette vår bruk av teknologi, våre arbeidsrutiner eller vår kultur. Vår bruk av IKT endres nå på en måte som normalt tar tiår, sies det. Når tiden er inne for å reetablere markedssystemet, vil det altså skje i et annet samfunn enn det som demonterte markedssystemet. Klarer vi dette, har vi vist at markedsøkonomien tåler en timeout.