Utvikling i hjelpen til personer med psykiske problemer og rus­misbruk

KRONIKK: Heldigvis engasjerer mange etater og fagmiljøer seg nå for å sørge for bedre hjelp til mennesker med ROP-lidelser. Kanskje spesielt etter den såkalte Siw-saken i Aftenbladet.

Et viktig poeng for mennesker med alvorlige psykiske problemer og rusmiddelmisbruk er at de klarer å beholde boligen sin. Det viser seg å gi gode resultater.

Debattinnlegg

  • Tore Berge
    Tore Berge
    Leder, KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter
Publisert: Publisert:

I Aftenbladet 18. juni kan vi lese at de regionale helseforetakene ikke har klart å rette seg etter Bent Høies ofte omtalte gylne regel om at psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal prioriteres sterkere enn somatisk sektor. Dette har vært et politisk mål og blitt formidlet av Helse- og omsorgsdepartementet til helseforetakene i seks år uten at helseforetakene har innfridd.

Er det da rart at vi henger etter når det gjelder å få til gode nok rus- og psykisk helsetjenester for mennesker med rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser?

Politiet tar tak

I samme avis står Sør-Vest politidistrikt fram og forteller at psykiske problemer og rusmisbruk rett og slett regnes som en sannsynlig trussel i distriktet. Psykiske problemer i kombinasjon med blant annet rusmisbruk, samlivsproblemer eller økonomiske problemer forsterker faren for voldsutøvelse, står det i politiets trusselvurdering for 2021. Og man ønsker å starte et prosjekt for voldspotente personer med rus- og psykiske problemer.

KoRus vest Stavanger synes det er flott at politiet tar et slikt initiativ for å forebygge alvorlig voldskriminalitet i distriktet. Samtidig slår det oss at «trusselbildet» som politiet skisserer, kanskje ikke hadde vært like alvorlig dersom helseforetakene hadde klart å prioritere i tråd med den gylne regelen.

Når det er sagt, primært er det jo i kommunene den største økningen av rus- og psykisk helsetjenester skal være, og antall årsverk i kommunalt rus- og psykisk helsearbeid har heldigvis vokst med 4,4 prosent per år i perioden 2016–2020, ifølge en nylig lansert sluttrapport fra forskningsstiftelsen Fafo.

Les også

Psykiske problemer og rusmisbruk er en trussel i 2021. Nå setter Sør-Vest politidistrikt i gang et prosjekt om nettopp dette

Bolig som holdepunkt

Men det er flere typer innsatser som må til for at mennesker med både alvorlige psykiske problemer og rusmiddelmisbruk (ROP) skal få bedre hjelp. For det første må man sørge for egnede boliger til disse personene. Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) har ført til at flere brukere av psykisk helse- og rustjenester i kommunene har fått tildelt boliger, i stor grad ved hjelp av tilskudd fra Husbanken, men fremdeles rapporterer mange kommuner at de mangler boformer som passer for ROP-gruppen.

Nylig ble Alle trenger et trygt hjem – nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024) lansert, og et av regjeringens tiltak er å styrke bolig- og tjenestetilbudet til personer med ROP. Et viktig poeng for mennesker med ROP er at de klarer å beholde boligen sin.

En boligmodell som i så måte er regnet som fornuftig for flere mennesker med ROP, er «Housing First»-modellen. Den har vært utprøvd i USA, Canada, og flere land i Europa, og viser ifølge forskning svært gode resultater.

I Rogaland har Stavanger og Sandnes startet opp med «Housing First», men vi vil tro at modellen er relevant for flere kommuner, – ikke minst for å hente ut potensialet som ligger i tette oppfølgingstjenester.

Samarbeid på tvers

Sør-Vest politidistrikt peker på at mennesker med ROP ofte trenger hjelp fra flere etater, som kommune, Nav og helsevesenet.

Også i behandlingstilnærmingen for disse menneskene er det viktig med god samhandling. Det har derfor vært satset stort på å øke antall såkalte oppsøkende behandlingsteam de siste årene, ofte omtalt som FACT-team (Flexible Assertive Community Treatment). Disse teamene består som regel av ansatte både i kommunene og i spesialisthelsetjenestene (sykehusene), og de har så langt vist lovende resultater.

Og det foregår mye spennende forskning på slike samhandlingsteam i Norge, blant annet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.

For tjenestene som skal hjelpe personer med ROP-lidelse, vil kompetanse på integrert rus- og voldsproblematikk være nødvendig. Kompetansesentrene for rus (KoRus) og Ressurssentrene om vold, stress og selvmordsforebygging (RVTS) har utviklet ulike kunnskapsmoduler som spesialisthelsetjenesten og kommunene kan ta i bruk for slik kompetanseheving.

En av kunnskapsmodulene handler om integrert kartlegging av rus og vold, hvor målsettingen er en mer integrert kartlegging, men også bedre samhandling mellom tjenestene.

KoRus vil bidra

Heldigvis engasjerer mange etater og fagmiljøer seg nå for å sørge for bedre hjelp til mennesker med ROP-lidelser. Kanskje spesielt etter den såkalte Siw-saken, som Aftenbladet publiserte for to år siden. Også Helse vest har prioritert denne gruppen i sin nylig vedtatte regionale plan for TSB. Blant annet pekes det på i planen at alle helseforetak skal ha tilstrekkelig med FACT-team (oppfølgingsteam).

Det er flere pågående ROP-prosjekter i regionen, og vi håper at de prosjektansvarlige snakker nok og godt sammen, slik at hjelpetilbudene som ulike etater skal bidra med henger sammen på en helhetlig måte.

KoRus vest Stavanger ved Rogaland A-senter ønsker fremover også å snakke med aktører som er involvert i de gode prosjektene for mennesker med ROP-lidelser. Ta gjerne kontakt med oss!

Publisert:
  1. Psykisk helse
  2. Rusbehandling
  3. Sør-Vest politidistrikt
  4. Rus

Mest lest akkurat nå

  1. - Vi som kom fra vanlige, kjærlige hjem, likte ikke å være hos Inger-Tone

  2. Full krangel om Norges største gondol til 500 millioner. Bak står Spotify-investorer.

  3. Tegnell: Kan bli flere år med innreiseregler

  4. Kjørte i 174 km/t på motorveien

  5. Dansk sykkelhelt døde i ulykke: - Uforståelig og ufattelig

  6. Kjøpte rekkehus alene i en alder av 24: – Jeg er ikke noe god på økonomi, men er fornuftig