Fra samlokalisering av SUS og UiS til tettere samarbeid?

DEBATT: Dersom byggingen av nytt sykehus på Ullandhaug skal gi de ringvirkninger som forventes, er det viktig at forskningsmiljøene ved SUS og UiS får samarbeide om medisinutdanning

«Samlokalisering av forskningsmiljøene var en vesentlig del av begrunnelsen for at det nye sykehuset ble lagt til Ullandhaug», skriver Rune Dahl Fitjar ved UiS. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

  • Rune Dahl Fitjar
    Prorektor for innovasjon og samfunn Universitetet i Stavanger
Publisert: Publisert:

Etter flere års arbeid for å opprette en medisinutdanning ved UiS, nærmer det seg nå forhåpentligvis en avklaring i saken. Regjeringen la på fredag frem styringsmeldingen, hvor de peker på at dagens begrensninger i gradsforskriften hemmer kvalitetsfremmende konkurranse og fører til at det utdannes for få leger i Norge. Nesten halvparten av norske medisinstudenter studerer i utlandet, og det er stort behov for flere studieplasser ved norske læresteder. Ved UiS har vi et ferdig utviklet studieprogram og står klare til å bidra til å hente utenlandsstudenter hjem. Det eneste vi mangler, er godkjenning fra nasjonale myndigheter.

Grobunn

Alle som kjører forbi Ullandhaug kan se det nye sykehuset ta form, rett nede i bakken fra universitetet. Samlokalisering av forskningsmiljøene var en vesentlig del av begrunnelsen for at det nye sykehuset ble lagt til Ullandhaug, på tomter som opprinnelig var avsatt til universitetsformål for UiS. Ideen var at samlokalisering ville legge til rette for tett samarbeid mellom UiS og SUS, og at dette i neste omgang ville gi grobunn for innovasjon og næringsutvikling, hvor også innovasjonsmiljøene i området var koblet på.

Ideen om at samlokalisering av kunnskapsmiljøer skal bidra til innovasjon og næringsutvikling er populær i mange sammenhenger. Planarbeidet for Forus hadde for eksempel samme utgangspunkt, og andre byer tenker i samme baner. Oslo har lansert innovasjonsdistrikter, med Oslo Science City som det første. Bergen satser stort på næringsklynger, blant annet i Media City Bergen. Universitetene er sentrale aktører begge steder, og ser på samlokalisering med andre forskningsmiljøer, med innovasjonsaktører og med næringslivet som et viktig virkemiddel for utveksling av kunnskap på tvers av organisasjoner og sektorer. Håper er at samlokalisering kan bidra til at forskning og kunnskap kommer til nytte og skaper vekst og utvikling.

Kaldt vann i blodet

Det er imidlertid grunn til å helle kaldt vann i blodet på de som tror at samlokalisering automatisk gir positive ringvirkninger. Samlokalisering av kunnskapsmiljøer er nemlig i seg selv verken en nødvendig eller en tilstrekkelig forutsetning for kunnskapsutveksling og innovasjon. Geografisk nærhet kan gjøre det lettere å samarbeide og kommunisere ansikt til ansikt. Men dette kan først føre til utveksling av kunnskap dersom aktørene faktisk samarbeider om konkrete felles prosjekter. Samarbeid oppstår ikke automatisk som en følge av samlokalisering, men forutsetter at det finnes aktiviteter som aktørene har gjensidig interesse av å samarbeide om. Først når aktørene arbeider sammen vil samlokalisering kunne redusere kommunikasjonskostnadene og gi muligheter for hyppigere og mer effektiv utveksling av kunnskap.

Det er bakgrunnen for at vi sammen med SUS, NORCE, Stavanger kommune og Laerdal Medical har opprettet HelseCampus. Det er navet i en regional forskningsbasert helseklynge som knytter sammen forskning og praksis innen helse på tvers av privat og offentlig sektor, med tette koblinger til andre initiativ, som Norwegian Smart Care Cluster, SAFER og Norway Pumps and Pipes. Ved samarbeid mellom forskningsmiljøer, spesialist- og primærhelsetjenesten og næringslivet skal vi bidra til kunnskaps- og næringsutvikling til beste for innbyggernes helse. Dette reflekterer det gode samarbeidet vi allerede har både med SUS og med kommunehelsetjenesten og helsenæringen om forskning, utdanning og innovasjon.

Legeutdanningen

Ett område mangler likevel: UiS har i dag ingen rolle i utdanningen av leger i Stavanger-regionen. Det begrenser mulighetene våre for å samarbeide med de fremste forskningsmiljøene på SUS, ettersom det i hovedsak er legene som har forskningstid på sykehusene. Et tett samarbeid mellom UiS og SUS om en medisinutdanning vil være vesentlig for å styrke samarbeidet mellom de medisinske fagmiljøene på SUS og de helsevitenskapelige, naturvitenskapelige og medisinsk teknologiske fagmiljøene på UiS. Dette vil også styrke mulighetene til å utvikle teknologi og næringsliv med utgangspunkt i et stort samlet forskningsmiljø, siden vi vet at nærhet til relevante utdannings- og forskningsmiljøer er særlig viktig for bedrifter i disse næringene.

En medisinutdanning ved UiS vil knytte SUS og UiS sammen om et stort felles prosjekt, hvor forskningsmiljøene sammen kontinuerlig vil utvikle ny kunnskap som en naturlig del av oppdraget med å levere en forskningsbasert utdanning. I et slikt samarbeid vil samlokaliseringen av de to institusjonene kunne redusere kommunikasjonskostnadene og legge forholdene til rette for vellykket kunnskapsutveksling, både mellom institusjonene og med næringslivet. Det vil gi grobunn for innovasjon og næringsutvikling med utspring i dette samarbeidet. Dersom UiS i motsatt fall forblir uten en meningsfull rolle i medisinutdanning i Stavanger-regionen, risikerer vi at samlokaliseringen av sykehuset og universitetet på Ullandhaug ikke blir stort mer enn parallell-lek hvor forskningsmiljøene ligger ved siden av hverandre uten at det fører til samarbeid og felles kunnskapsutvikling.

Les også

  1. Regjeringen utsetter avklaring om legeutdanning på UiS

  2. UiS får ingen snarvei til legeutdanning fra Stortinget

  3. Åpner sjampisen for to nye profesjonsstudier ved universitetet

Publisert:
  1. Innovasjon
  2. Ullandhaug
  3. Universitetet i Stavanger
  4. SUS2023

Mest lest akkurat nå

  1. Mann omkom i arbeidsulykke

  2. Kjørte i 195 km/t – må være uten lappen i fire år

  3. «Garderobekulturen» er fortsatt et problem hos gutta

  4. Her blir det berømte naustet fjernet - dette er planen nå

  5. Stavanger-barnehager kan gi gebyr når foreldre henter for seint. Nå vil kommunen rydde opp

  6. Hun erstattet det gamle skuret med oransjeri: – Den beste investeringen vi har gjort