Nedprioritering av fremmedspråk som smitteverntiltak

DEBATT: Skoleeier må sørge for at elevene får den opplæringen de har krav på i fremmedspråk, også under rådende omstendigheter.

«Skoleeier må sørge for at elevene kan få den opplæringen de har krav på i fremmedspråk», skriver Helena Eracleous Hallgren og Marianne Hogsnes-Rødland. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Helena Eracleous Hallgren
    Fylkesleder i Norsk Lektorlag og lektor i fremmedspråk
  • Marianne Hogsnes-Rødland
    Fylkestillitsvalgt i Norsk Lektorlag og lektor i fremmedspråk
Publisert: Publisert:

«Smitteverntiltakene har tatt knekken på spansken», skriver en bekymret mor til en tiendeklassing i Aftenbladet 28. januar. Det er flere enn denne moren som bør bekymre seg. Deriblant skoleeier som ikke gir alle elevene den opplæring de har krav på.

Fremmedspråk nivå 2 er et stort og viktig fellesfag på studiespesialiserende og -forberedende linjer i videregående skole. Det er obligatorisk i både vg1 og vg2, og mange elever må opp til muntlig eller skriftlig eksamen. Læreplanen og eksamen forutsetter at eleven har fått opplæring over fem år; tre år i grunnskolen og to år i videregående skole. Grunnskoleeiere kan ikke fraskrive seg dette ansvaret med begrunnelse i smitteverntiltak.

Lærer best på skolen

Etter månedsvis med koronarestriksjoner og stadige omorganiseringer av undervisningen i grunnskole og videregående skole synes det å være enighet om en ting: Elevene lærer best på skolen, i samhandling med andre elever, og med en faglig og didaktisk kompetent faglærer. Digital skole vil ikke kunne bli et fullverdig alternativ til det fysiske klasserommet. Heldigvis har vi ikke hatt mange uker på rødt nivå i denne regionen. Likevel har mange ungdomsskoleelever ikke fått pedagogisk forsvarlig undervisning i fremmedspråk, men blitt henvist til digitale flater som i mindre grad åpner for samhandling og læring.

Den bekymrede moren forteller i sitt debattinnlegg om hvordan koronarestriksjoner har påvirket fremmedspråkundervisningen for hennes barn. Hvis undervisningen som beskrevet er representativ for ungdomsskolene i regionen og i landet for øvrig, må vi her rope et høyt varsku. Hun skriver at spanskklassen siden mars 2020 har hatt to måneder klasseromsundervisning med faglærer. Resten av året har undervisningen vært digital, enten hjemme, eller i klasserommet sammen med en lærer for et annet språk. En slik organisering sier sitt om status til fremmedspråk som fag i grunnskolen. Det er grunn til å tro at læringsutbyttet, mestringen og motivasjonen har blitt påvirket, og at disse elevene vil få problemer når de skal fortsette med språket etter overgang til videregående skole.

Bygge videre

Undervisningen har under korona blitt særlig skadelidende, samtidig som mange av 10. klassingene som skal søke seg inn på videregående skole neste år skal bygge videre på et fremmedspråk. Det er slett ikke alle videregående skoler som tilbyr begynneropplæring, og disse elevene får ikke mulighet til å starte på nytt. De fortsetter med fremmedspråket fra grunnskolen, med en læreplan som bygger videre på det de allerede skal ha tilegnet seg.

Skoleeier må sørge for at elevene kan få den opplæringen de har krav på i fremmedspråk, også under rådende omstendigheter. Vi er på gult nivå, og det betyr at elevene skal få fysisk undervisning på skolen, ikke gjennom en skjerm.

Les også

  1. Barnet mitt har gitt opp spansken. Den digitale undervisningen har gått hardt ut over fremmedspråk i ungdomsskolen

Publisert:
  1. Debatt
  2. Undervisning
  3. Skole og utdanning

Mest lest akkurat nå

  1. Kjede­kollisjon på E39 ved Kvadrat

  2. Jæren letter på smitte­vern­tiltak - ny vurdering om Nord-Jæren fredag

  3. Her skal det settes 2400 vaksiner hver dag

  4. Lekkasje fra gjødseltank i Gjesdal

  5. - Jeg er veldig takknemlig for at de skjermet meg. De sendte heldigvis ikke alt

  6. Må spare penger – stjernespiller ferdig i Oilers