Har vi glemt barna som er på flukt?

DEBATT: Den siste uken har det kommet 500 nye båtflyktninger til Lesvos. I Hellas, et land vi forbinder med sol, ferie og varme, befinner det seg nå anslagsvis 3300 barn og unge som har flyktet alene.

Publisert:

«Selv om det er stor uenighet om hvordan Norge skal håndtere flyktninger, vil vi alle være enige i at vi bør hjelpe barn i nød», Julie Marie Knutsen. Foto: Thanassis Stavrakis, NTB Scanpix

Debattinnlegg

Julie Marie Knutsen
Nasjonal leder, UngSOS

Kun 1100 av dem har fått et sted å bo, de andre bor på gata, i nedlagte bygninger, på steder barn ikke skal være. Medienes lamper er slukket, barna er usynlige for oss her hjemme. Selv om det er stor uenighet om hvordan Norge skal håndtere flyktninger, vil vi alle være enige i at vi bør hjelpe barn i nød. Er vi så vant med å høre om flyktningenes utfordringer, at vi vender det døve øret til? Uansett ønsker jeg å gi disse barna og ungdommene i Hellas en stemme.

Over 2000 barn i Hellas lever uten beskyttelse, omsorg eller noen voksne til å ta vare på seg.
Les også

Redningsskøyte plukket opp 57 flyktninger utenfor Lesvos

Les også

Paven sammenligner flyktningleirer med konsentrasjonsleirer

Åpenlys prostitusjon

Over 2000 barn i Hellas lever uten beskyttelse, omsorg eller noen voksne til å ta vare på seg. Noen sover i containere eller på gata, og de må skaffe mat på egenhånd. Mange må ty til åpenlys prostitusjon for å skaffe penger til å overleve. Tilbudet om psykologisk oppfølging etter traumer og grusomme opplevelser fra flukten, er bare en fjern drøm. De får heller ikke assistanse til å søke asyl, noe som betyr en usikker fremtid.

Flere av de store, internasjonale hjelpeorganisasjonene tar ned nødhjelpsleirene sine og drar fra Hellas fordi det ikke finnes penger til videre drift. Greske myndigheter skal nå overta jobben med å ivareta flyktningenes rettigheter, men de har verken penger eller ressurser.

Prekær situasjon

SOS-barnebyer mangler en million euro for videre drift av sine nødhjelpsprogrammer i Hellas. Programmene gir blant annet skole for 650 barn i flyktningleiren i Kara Tepe. SOS-barnebyer er den eneste organisasjonen som tilbyr undervisning her, da greske myndigheter på øyene ikke tilbyr skole til flyktningbarn. Programmene til SOS-barnebyer hjelper også til med bosetting og integrering av familier, og enslige mindreårige asylsøkere som tidligere bodde i flyktningleirer. Traumebehandling, juridisk støtte og utvidet undervisningstilbud er også en del av nødhjelpsprogrammet. Allerede i desember måtte flere av SOS-barnebyers program legges ned grunnet manglende finansiell støtte. Før hadde SOS-barnebyer fire hjem for enslige mindreårige asylsøkere. Nå har vi ett. SOS-barnebyer vil fortsette sin innsats i Hellas, men situasjonen er prekær.

«Hvis samfunnet vårt ikke tar vare på disse ungdommene, mister vi forskere, lærere og ingeniører. Isteden bygges den neste generasjon kriminelle. Vi lager ghettoer og enorme problemer», uttalte nylig Kalliopi Gkliva, leder for SOS-barnebyers nødhjelpsarbeid i Hellas.

Nytter å bidra

Store og små pengebidrag hjelper. Flere steder i Norge finner man egne ungdomsgrupper for SOS-barnebyer, nemlig UngSOS. Vi engasjerer oss både for barna i Hellas, men også barn uten omsorg over hele verden. Det nytter å bidra, og det nytter å gi. La oss nå bruke vårt engasjement til å hjelpe barn som trenger det mest, slik at både de og deres samfunn går en bedre tid i møte.

Publisert: