Gledelig nytt håp om fred, demokrati og respekt for menneskerettighetene i Etiopia

KRONIKK: Store protester mot det forferdelige diktaturet i Etiopia i flere år er nå avløst av en løfterik framtid for landet. Fortsatt er utfordringene store, men endringer innad, blant landets ledende politikere, peker mot en lysere framtid.

Publisert: Publisert:

Statsminister Abiy Ahmed står i spissen for store, positive reformer i Etiopia, etter år med politisk . Men de er fortsatt utfordringer, like etter at Abiy avsluttet en tale 23. juni i år (bildet), gikk det av en bombe i den store forsamlingen. Foto: Mulugeta Ayene, AP/NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Alemayehu Fantahun
    Lektor, Bryne
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Jeg har tidligere skrevet to kronikker om brudd på menneskerettigheter i Etiopia, og om regimets brutale svar på demokratiske krav (se lenker helt nederst). Min tekst i dag er annerledes. Jeg skal fokusere på forandringer som viser vei ut av tyranniet og i retning demokrati. Jeg vil peke på signaler som viser positiv utvikling, men også på utfordringene i prosessen.

Noen på toppen hørte protestene

De siste tre årene har det vært store protester, spesielt i delstaten Oromia. Hovedgrunnen var planene om å utvide hovedstaden ved å ta land fra fattige bønder blant oromoene. I motsetning til tidligere protester, spredte uroen seg raskt og ble svært omfattende. Unge, gamle, kvinner og menn deltok fryktløst mot regimets brutalitet. Andre delstater sympatiserte med Oromo-protestene og viste solidaritet ved å organisere demonstrasjoner i sine delstater. Slagordene var: «Vi er brødre med oromoene, deres blod er vårt blod.» Dette utviklet seg til å omfatte krav om demokrati og respekt for menneskerettigheter.

Etter hvert begynte noen medlemmer i statsapparatet å vise sympati for kravene. Det skapte fraksjoner. Oromo-partiet i koalisjonen stod fram og støttet folket, noe som var svært uvanlig i regimets 27 årige historie. Her er det viktig å nevne oromo-politikeren Lema Magarsa og hans team. De risikerte harde konsekvenser, men var ikke redde for å ofre seg.

Ny regjering, nye folk

Uenigheten i regjeringen førte til at statsministeren søkte avskjed i februar 2018. Koalisjonen holdt møte etter møte for å velge den som kunne erstatte ham. Det var åpenbart at det forgikk kamp mellom reformvennlige og de som ønsket å fortsette som før. Etter mange dagers venting kom nyheten om at den unge reformvennlige oromo-kandidaten Abiy Ahmed var blitt valgt til koalisjonens leder og skulle bli statsminister. Det var en stor lettelse for hele det etiopiske folket, nå øynet det håp om en bedre framtid.

Abiy Ahmed er 42 år gammel, velutdannet (med en doktorgrad innen freds- og sikkerhetsstudier; red.mrk.) og har militær bakgrunn. Han har solid politisk erfaring og yrkeserfaring. Ved innsettelsen den 2. april 2018 holdt han en historisk tale (her i engelsk oversettelse) til det etiopiske folket. Han snakket om fred, kjærlighet, forsoning, og toleranse. Han inviterte alle til å stå sammen om å bygge landet, og kalte opposisjonen «konkurrenter». I talen priste han sin mor og sin kone, noe som overrasket mange.

Etiopere i eksil i Washington D.C., den største kolonien av etiopiske flyktninger i utlandet, jubler mens de lytter til tiltredelsestalen til statsminister Abiy Ahmed 2. april. Foto: Mike Theiler, Reuters/NTB Scanpix

Det tok ikke lang tid før han var i gang med innsatsen. Han besøkte alle delstatene, hele tiden i dialog med folk. I tillegg har han besøkt nabolandene og snakket med deres respektive ledere om fred og samarbeid i regionen. Innen kort tid tok han initiativ og møtte Eritreas president. De inngikk en fredsavtale uten bruk av eksterne meglere. Etiopia og Eritrea har vært erkefiender i flere titalls år. I dag er grensen mellom de to landene åpne, soldatene er blitt flyttet fra grensene og folk reiser inn og ut som de vil. Statslederne besøker hverandre ofte.

I mange år med blodig krig og spenning mellom Etiopia og Eritrea var dette bildet utenkelig, et hjertelig møte mellom den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed (t.v.) og den eritreiske presidenten Isaias Afwerki. Nå er soldatene trukket tilbake, og folk passerer grensen fritt. Foto: Gideon Musa Aron, Visafric/Reuters/NTB Scanpix

50 prosent kvinner i regjeringen

Nesten alle opposisjonsgrupper i eksil har akseptert hans invitasjon og har flyttet hjem for å bidra med sin del. For å bygge landet skal de konkurrerer fredelig om politisk makt. Eksilmedier har også kommet tilbake og bidrar med sin del. Flere tusen politiske fanger er blitt løslatt fra fengsel.

I sommer reiste statsminister Abiy til USA og besøkte delstater der det er mange etiopiske immigranter. Alle steder ble han møtt med jubel og applaus. Når han talte, ble det tatt imot med glede.

Han har nå i høst dannet ny regjering. Av 20 statsråder er 10 kvinner. Mange er unge, og alle har relevant utdanning og arbeidserfaring. Av disse kvinnelige statsrådene er to tildelt de viktige postene som forsvarsminister og minister for fred. Den siste posten har overordnet ansvar for etterretningen.

Kvinner når opp i dagens Etiopia. 25. oktober i år ble tidligere ambassadør til Frankrike Sahle-Work Zewde (bildet) valgt til Etiopias fjerde president. Dessuten er parlamentspresidenten kvinne, Muferiat Kamil. Foto: Tiksa Negeri, Reuters/NTB Scanpix

Vi håper at hans motto – «Fred over krig, forsoning over konflikt, kjærlighet over hat, demokrati over tyranni» – vil seire.

Utfordringer i kø

Folk flest i landet er tilfreds med Abiy og hans team. Allikevel står han overfor store utfordringer med enorme forventninger fra forskjellige kanter. Hans innsats og suksess er så langt imponerende. Men det må ikke glemmes at motkrefter er der for å svekke ham. Spesielt ved å skape konflikter i et land med over 80 forskjellige etnisiteter.  Det har vært attentatforsøk mot han. Den 16 juni var en stor folkemengde samlet i Addis Abeba for å vise sin støtte. Heldigvis ble han ikke rammet, men noen ble såret og drept. Senere i høst ble en gruppe soldater misledet til å marsjere ulovlig mot statsministerens kontor. Istedenfor brutalt å avvise dem, taklet han situasjonen ved å møte dem på en klok og rolig måte.

Etiopia er et viktig land på Afrikas horn, som mange vestlige land har interesser i. Blant disse er også Norge. Tyskland har invitert han til offisielt besøk nå i slutten av oktober, noe han har takket ja til. I tillegg skal han møte etiopiere som lever i Europa i Frankfurt 31. oktober. Vi håper at Norge også tar et steg fram for å vise sin støtte til den positive utviklingen i landet.  

Vi håper at hans motto – «Fred over krig, forsoning over konflikt, kjærlighet over hat, demokrati over tyranni» – vil seire.


  • To tidligere kronikker av Alemayehu Fantahun, 2016 og 2017, viser tydelig hvor store endringer som har skjedd i Etiopia:
Les også

November 2016: «Hvorfor så taust om Etiopias grove brudd på menneskerettighetene?»

Les også

Oktober 2017: «Menneskerettssituasjonen i Etiopia forverrer seg stadig»


Publisert:

Les også

  1. Øyvind Strømmen: «Den illiberale lengselen på ytre høyre»

  2. Andreas Skartveit: «Toleransens vilkår i urolege tider»

  3. Jan Zahl: «Kan kjendisane redda politikken?»

Mest lest akkurat nå

  1. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  2. Thomas Alsgaard gjorde en tabbe på Tax-free. Det forandret livet hans.

  3. Sangene visste at hun skulle skilles før hun visste det selv

  4. Frode Myrhol og Cecilie Lyngby valgt som partiledere i FNB

  5. Frykter kollaps i Statens vegvesen

  6. FULL OVERSIKT: 5 døde, 803 påvist smittede i Roga­land – sjekk din kommune

  1. Etiopia
  2. Menneskerettigheter
  3. Eritrea
  4. Demokrati
  5. Afrika