Acer – energidebatten som sporet fullstendig av

DEBATT: Hvordan ble saken som skulle være en enkel videreføring av dagens europeiske energisamarbeid en av vårens mest betente politiske saker?

– Saken gled rett inn i en oppfatning som ser ut til å være skremmende utbredt: At EU ikke vil oss vel, og at Oslo-eliten er mer opptatt av å blidgjøre Brüssel, enn hva som er godt for den vanlige innbygger. Saken stakk langt dypere enn innholdet i energimarkedspakken, skriver Erling Nordgård.

Debattinnlegg

  • Erling Nordgård
    Erling Nordgård
    Styremedlem i Stavanger Arbeiderparti
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Og hvordan gikk Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (ACER) fra å være et ganske udramatisk organ for samarbeid om teknikaliteter til å bli selve Dyret i Åpenbaringen?

Selv tok jeg til orde for at Stortinget burde si ja til tredje energimarkedspakke. Debatten var hverken særlig opplysende eller oppløftende.

Misfortåelse

En misforståelse var at Norge nå skulle ta stilling om vi ville bli en del av et europeisk energimarked eller ikke. Det er å snu saken på hodet. Vi er allerede en del av det indre markedet. Saken handlet snarere om hvorvidt vi skal forbli en del av dette, eller ikke.

En annen misforståelse var at tredje energimarkedspakke har noe med eierskap, utenlandskabler og strømpriser å gjøre. Det har den ikke.

Les også

Dyr strøm? Venn deg til det

Festet seg som sannheter

Debatten kom skjevt ut fra starten, mye takket være Nei til EU og andre innbitte EU-motstandere. Saken var perfekt for å mobilisere til kampen mot EØS-avtalen: Vannkraften som bygde landet stod i fare for å havne i hendene på EU-byråkratene. EU skulle nå bestemme over kabelkonsesjoner, produksjon og eksport. De skulle ta strømmen fra industrien vår og sende den til kontinentet i stedet. Dette er oppspinn, men påstandene ble gjentatt gang etter gang, og festet seg etter hvert som sannheter.

Senterpartiet lot ikke sjansen gå fra seg, og kastet seg på samme argumentasjon. At det var Sp som startet arbeidet med å innlemme denne markedspakken, er et herlig paradoks. Ola Borten Moe hevdet den gang at det ville være «sentralt for Norge å delta i utviklingen av rammebetingelser for energisektoren gjennom ACER». Noen år senere har det blitt viktigere å flyte på strømninger i opinionen.

Underlig logikk

Blant motstanderne som kjente saken godt, ble det stort sett argumentert med usikkerhet om hva den fjerde energimarkedspakken kunne inneholde. Dette er en merkelig måte å argumentere på, siden fremtidige markedspakker også må behandles i Stortinget før innlemming. I og med at EU-regelverk stadig endres, vil den eneste logiske konsekvensen av slik argumentasjon være å si opp hele EØS-avtalen. At til og med EØS-tilhengere argumenterte på denne måten vitner om sakens underlige logikk.

Vi som deltok på den andre siden i debatten, slet med å møte motstanden på en effektiv måte. Mange trodde at sakens tørre fakta ville slå beina under påstander vi opplevde som usaklige. Men vi undervurderte nok den mistilliten til EU-systemet som står sterkt i deler av befolkningen. Saken gled rett inn i en oppfatning som ser ut til å være skremmende utbredt: At EU ikke vil oss vel, og at Oslo-eliten er mer opptatt av å blidgjøre Brüssel, enn hva som er godt for den vanlige innbygger. Saken stakk langt dypere enn innholdet i energimarkedspakken.

Arbeidsplasser i fare

I argumentasjonen opererte vi stort sett innenfor begrepsapparatet til den generelle EØS-debatten. Det kan ha gjort frontene steilere, og gjort det vanskeligere å få folk opp fra skyttergravene. Vi burde ha fokusert på at tredje energimarkedspakke ikke medfører særlig nytt, men at en reservasjon ville ha svekket rammevilkårene for gassindustrien, og dermed satt arbeidsplasser i fare. Ekte arbeidsplasser for ekte mennesker med ekte banklån.

Det var for få fra den såkalte «ja-siden» som engasjerte seg i debatten, og mange kom for sent med. Tekniske detaljer om grensekryssende handel med elektrisitet og gass er ikke den saftigste saken å mobilisere på, for å si det forsiktig. Ytterste venstreside og sterke proteksjonistiske stemmer fikk dermed være de dominerende premissleverandørene i debatten.

Innhold knapt diskutert

Saken ble enda merkeligere da innholdet til slutt knapt ble diskutert i det hele tatt. Etter at LO landet på et nei-standpunkt ble dette det viktigste argumentet for mange. Når hvem som inntar hvilke standpunkt blir brukt som et selvstendig argument, er det et sikkert tegn på at en debatt er på ville veier.

Diskusjonen om vår EU-tilknytning er ikke over. La oss få en behersket og faktabasert debatt neste gang.

Les også

  1. Kan Norge redde Europa?

  2. Hadia Tajik nektes å tale 1. mai

  3. Tajik tar til orde mot kritikk fra Høyre

  4. Flertallet i befolkningen er imot Acer

Publisert:
  1. Debatt
  2. Energipolitikk
  3. Fornybar energi
  4. Ola Borten Moe
  5. Nei til EU

Mest lest akkurat nå

  1. Oppfordret til å avlyse julebord: SUS-ansatte føler seg forskjells­behandlet

  2. Familien på Tasta sparer tusenvis på seine dusjer og middager – her er deres – og ekspertens – strømtips

  3. – Ikke folkeavstemning i Forsand

  4. Støre varsler nye koronatiltak tirsdag

  5. Er det penger å spare på å senke tempe­raturen om natten? Ikke gjør denne varme­pumpe-tabben

  6. 46-åring omkom i klem­ulykke på Moi – navnet er frigitt