Teknologi-tsunamien kommer veltende

KRONIKK: I teknologisamfunnets konkurranse er det ikke de store som spiser de små, men de raske som spiser de seine. Og nå går det fort!

Publisert:

Hei, hvordan kan jeg hjelpe deg? Roboten Amy, som ble presentert under teknologimessen i Las Vegas denne uken, er en personlig assistent som fikser saker for deg, hjemme eller på jobben. Og ennå er vi bare i starten av en eksponentiell teknologiutvikling som vil utfordre hele næringslivet. Foto: John Locher, AP/Scanpix

Debattinnlegg

Toril Nag
Konserndirektør, Lyse

En håndfull teknologier er i ferd med å endre samfunnet i rekordfart. Du kan først som sist venne deg til termen «eksponentielle teknologier». På Solamøtet 2017 framhevet flere av innlederne viktigheten av å forstå de nye teknologiene for å henge med. For effektivisering, for innovasjon – for å skape arbeidsplasser og for å få til det grønne skiftet. Men er næringslivet klare?

Alle virksomheter og hele samfunnet endres av dataanalyse og teknologiutvikling. Stadig flere toppsjefer sier at virksomheten deres «egentlig er et teknologiselskap». Og hvis 2016 var året der ingen virksomheter lenger kunne ignorere digitaliseringen, er 2017 året der mange teknologier går fra «hype» til realitet. Fra liten effekt, til enorm effekt. Alle kjenner til den gode gamle illustrasjonen av hva «eksponentielt» betyr – med riskorn på et sjakkbrett, der du legger ett riskorn i en rute i hjørnet på et sjakkbrett, og dobler for hver rute. Og så viser det seg at det er ganske så enorme mengder ris som skal inn på siste ruten.

  • (Svaret: 18.446.744.073.709.551.615 riskorn, altså over 18 trilllioner, med en samlet vekt på ca. 3 billioner tonn hvis hvert av dem veier 6 milligram, nok til å dekke Sveits med ris. Sjekk denne videoen! Red.anm.)
Les også

Se Solamøtet på video

Les også

Solamøtet: Erna Solberg åpner møtet

Les også

Omstilling og antimobbing i sentrum på Solamøtet

Det er først de siste par årene dette er blitt teknologier som også ikke-teknologene er opptatt av.

Kritisk over- og undervurdering

For oss nerder er de nye teknologiene slett ikke så nye. Vi har alltid jobbet med hvordan og hvorfor teknologien muliggjør et helt nytt samfunn. Men vi har også tenkt at det har tatt tid. Lang tid. Det er for eksempel over tjue år siden jeg programmerte min første robot som både kunne se, høre og lære. Det er først de siste par årene dette er blitt teknologier som også ikke-teknologene er opptatt av: Robotisering og kunstig intelligens i kombinasjon med blant annet skytjenester, delingsøkonomi, tingenes internett og virtuell realitet.

Noe som tydelig bekrefter den såkalte Amaras lov, som sier at vi konsekvent overvurderer betydningen av teknologi på kort sikt – og undervurderer den på lang sikt. En annen måte å si akkurat det på, er at teknologinytten tar av eksponentielt. Altså langsomt først, før det plutselig virkelig begynner å svinge. Litt som å klemme hardt på en ketsjup-flaske.

Én ting er helt sikkert: Dersom en oppgave kan automatiseres, så vil den bli automatisert.

Allerede en del av hverdagen

Hva betyr så disse eksponentielle teknologiene for oss? Ganske mye – på godt og vondt. Det vi allerede ser effekten av er at mer og mer kan automatiseres, og at hjelpemidlene våre lærer selv (kall dem roboter, AI/«artificial intelligence»/kunstig intelligens, programmer, chatbot-er eller hva du vil – uansett er de IT-systemer). Du merker det allerede på telefonen din. Den vet hva du heter, og den vet hvor du pleier å dra om morgenen. Etter å ha ønsket deg god morgen og minnet deg på å ta med paraply, estimerer den reisetiden din til jobb. Privatlivet vårt vil endres kraftig framover, med mange nye digitale produkter og tjenester. Arbeidslivet påvirkes naturligvis også kraftig, noe som blir tydeliggjort ved at mange jobber blir globale eller forsvinner. Ting som før krevde at du kjøpte servere og bestilte utvikling av programmer, vil kunne abonneres på over nett og koste en brøkdel av tidligere.

Og én ting er helt sikkert: Dersom en oppgave kan automatiseres, så vil den bli automatisert.

Les også

Egersund: Utvikler teknologi for førerløse skip

Mange tror at vi innen 2020 – om tre år – vil ha 3D-printede hus, og kanskje også menneskelige organer.

Vi fikset seilbåten med 3D-printer

Mange av de eksponentielle teknologiene kjenner vi til og kan se betydningen av. Roboter er jo for eksempel noe alle vet hva er. En maskin som automatisk kan utføre oppgaver effektivt og presist. Det finnes utrolig mange robot-typer, og de er spesialtilpasset til et økende antall oppgaver. Alt fra å betjene kunder til å produsere varer. Det samme er tilfellet for droner, som stadig flere ser mulighetene med. Disse ubemannede, flygende kjøretøyene blir av enkelte sett på som et leketøy, men er egentlig en flyvende robot som er i stand til å utføre en rekke oppgaver. Etter hvert er også 3D-printing kjent for mange. Da lokket til en pumpe på familiens seilbåt gikk i stykker i fjor, kunne vi skanne det ødelagte lokket og lage et nytt på en 3D-printer. Veldig mye raskere og billigere enn å få spesiallaget et lokk manuelt. Mange tror at vi innen 2020 – om tre år – vil ha 3D-printede hus, og kanskje også menneskelige organer. Hva vil det bety for byggebransjen? Og for legevitenskapen?

Kunstig intelligens, eller AI, er også et kjent begrep etter hvert – og serier som HBO’s Westworld illustrerer hvordan vi ser for oss at intelligente datamaskiner selv kan utvikle bevissthet. Begrepet AI betyr egentlig bare simulering av menneskelig intelligens, som hos en datamaskin kan komme til uttrykk gjennom resonnering, planlegging og språkforståelse. Populære dingser, som høyttaleren Alexa fra Amazon, er intelligente datamaskiner som er kommet inn i hjemmene våre det siste året, og som kan forandre dagliglivet vårt betydelig.

Les også

Fargeblinde Neil Harbisson hører farger: «Jeg er teknologi»

Hva om vi enkelt kunne erstatte disse defekte genene?

Ned i det aller minste

En eksponentiell teknologi som ikke er så dagligdags for mange, er nanoteknologi, altså teknologi på atom- og molekylnivå. Teknologien gjør oss i stand til å utnytte unike egenskaper som opptrer på dette nivået. Blant ambisjonene er å lage materialer med skreddersydde funksjoner.

Genterapi er en annen eksponentiell teknologi vi bare har sett begynnelsen på. Mange sykdommer skyldes defekte gener. Hva om vi enkelt kunne erstatte disse defekte genene?

Claudia Mitchell mistet en arm i en motorsykkelulykke i 2004. Som første kvinne i verden fikk hun to år senere, i Chicago, en mekanisk arm hun kunne styre med tankene. For over 10 år siden! Foto: Jason Reed, Reuters/Scanpix

Les også

Ståle Økland: Oppgrader deg!

Den har en voldsom kraft, vi ser den komme og at den vil få konsekvenser. Vi forstår bare ikke styrken og hurtigheten.

Sterke krefter i sving

De eksponentielle teknologiene er altså teknologier som kan forandre verden på en måte vi vanskelig kan forestille oss. En av de beste illustrasjonene jeg har sett på hvor fort dette kan treffe oss, så jeg da jeg holdt innlegg på konferansen «Corporate Innovation Day» i regi av NHO/Abelia før jul. Mottoet for konferansen var «Møt transformatørene!». Professor Yuri van Geest åpnet konferansen med å vise video av den store tsunamien som herjet Indiahavet i 2004.

Vi har alle sett videoklipp fra den på nyhetene. Sjøen som trekker seg tilbake – lenge. En hvit stripe i horisonten som vi i ettertid vet er en monsterbølge. I videoene er det stemmer som er undrende og nysgjerrige. De virker ikke redde, men diskuterer hva som kan være i ferd med å skje med havet. Det er en brutal metafor, men Van Geest brukte den tsunamien som et bilde på teknologiutviklingen vi står i nå. Den har en voldsom kraft, vi ser den komme og at den vil få konsekvenser. Vi forstår bare ikke styrken og hurtigheten.

Endring er et gode hvis man klarer den mentale delen av det, og et must dersom norsk næringsliv skal overleve i en verden preget av konkurranse fra de store globale aktørene.

Farlig å se det an

Forskning fra både Handelshøyskolen BI og fra flere utenlandske studier viser at vi næringslivsledere diskuterer for lite teknologi. Det blir tvingende nødvendig at vi gjør det dersom vi skal klare å utnytte de enorme mulighetene teknologien gir. Teknologien kan gi økt levestandard, redde liv, redde klimaet og kloden. Samtidig bringer den med seg store endringer. Og det er lov å være redd utfordringene som følger med endring. Det farlige er å stå og se på at endringen kommer uten at man selv agerer. Eller det som verre er – å stritte mot.

Endring er et gode hvis man klarer den mentale delen av det, og et must dersom norsk næringsliv skal overleve i en verden preget av konkurranse fra de store globale aktørene. Aktører som til fulle utnytter de eksponentielle teknologiene. Initiativer som for eksempel Toppindustrisenteret, som skaper rom for samtalene om teknologiutviklingen, blir viktigere og viktigere. For det kan ikke sies ofte nok: Det er ikke de store som spiser de små. Det er de raske som spiser de seine.

Publisert: