Alle mine ansatte er på vei tilbake til arbeidslivet, hvordan kan dette være en som profiterer på velferd?

DEBATT: Jeg leser at sentrale politikere i Arbeiderpartiet kaller meg for velferdsprofitør, og jeg undres. Hvor er det blitt av arbeiderperspektivet i Arbeiderpartiet?

«Vi er ingen konkurrent til det offentlige. Vi er et supplement», skriver Linda Øye, som er gründer av Fra offer til kriger AS.
  • Linda Øye
    Gründer, Fra offer til kriger AS
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Som 21-åring ble jeg midlertidig ufør, og jeg ble varig ufør i en alder av 26 år. Samtidig fortalte psykiatrien meg at jeg hadde marginal funksjonsevne og ikke kunne fungere i samfunnet.

Jeg er ikke unik

De hadde gitt meg opp og søkt meg inn på bofellesskap og andre steder som var tenkt som «endestasjoner». Jeg ble innlagt første gang som 20-åring og i mine ni år på psykiatrisk avdeling var størstedelen av tiden på tvang. Men det ble ikke slik. Jeg begynte å jobbe med organisasjonsarbeid i en brukerorganisasjon. Etter hvert begynte jeg også så smått å arbeide med min erfaringskompetanse inn i helsetjenesten. En kollega sa til meg: «Du er mot alt vi lærer på skolen du, Linda. Du skulle ikke klart deg så bra.» Sikkert godt ment, men det satte i gang mange tanker. Jeg er ikke unik, når jeg klarte å komme meg tilbake til arbeid så måtte det være mange flere som også ville klare det.

Det er faktisk god samfunnsøkonomi i det Støre kaller velferdsprofitører.

Dette ble starten på «Fra offer til kriger», mitt sosiale entreprenørskap. Jeg utviklet et kurskonsept basert på egne erfaringer – tilpasset for å hjelpe flere. Extrastiftelsen støttet et pilotprosjekt. Jeg ansatte en med fagkunnskap og så at dette fungerte. Mine erfaringer kunne brukes til å få andre ut i skole/arbeid. I Fra offer til kriger har vi slagordet: Å våge, tro og drømme! Flotte ord i seg selv, men for våre deltakere handler det veldig ofte om å våge og tro at man kan drømme. Reisen starter der.

God samfunnsøkonomi

Vi er ingen konkurrent til det offentlige. Vi er et supplement. Støre burde ha kommet og sett hvordan vi jobber som et supplement til det offentlige. Det er faktisk god samfunnsøkonomi i det han kaller velferdsprofitører.

Så langt har 20 personer deltatt på kurset, og vi har evaluert 15 av disse. 13 av 15 har kommet seg tilbake til skole/arbeid. Jeg har fem kursholdere og en daglig leder i en 20 prosent stilling. I tillegg jobber en på arbeidstrening fra Nav, og jeg har håp om å kunne tilby fast stilling. Alle mine ansatte er på vei tilbake til arbeidslivet. Hvordan kan dette være en som profiterer på velferd? Norge profiterer snarere på at vi finnes. Mine erfaringer fyller hull i det offentlige tilbudet som ellers aldri hadde vært der.

Tidligere fikk jeg utbetalt uføretrygd. Nå driver jeg et sosialt entreprenørskap som hjelper deltakere ut av offentlige ytelser.

Vi jobber ikke med innholdet i ryggsekken til mennesket. Vi bryr oss ikke om deltakerens fortid eller diagnoser. Vi fokuserer på hvordan man kan bære ryggsekken. «Her er du. Hva drømmer du om?» Vi møter mennesker, erfaringskompetanse og fag på samme lag.
Ja, jeg lever jeg av det. Ja, jeg ønsker å vokse. Ja, jeg ønsker å kunne øke stillingene til mine ansatte. Og ja – jeg ønsker å kunne tilby kurs over hele landet. Fordi det funker.

Klare seg selv

Tidligere fikk jeg utbetalt uføretrygd. Nå driver jeg et sosialt entreprenørskap som hjelper deltakere ut av offentlige ytelser. Når vi spør deltakerne våre om hva de drømmer om har ingen svart oss «helsehjelp» eller «offentlige ytelser». Drømmene handler om å klare seg seg selv. Hadde det vært bedre samfunnsøkonomi om jeg ble trygdet? Med 9-årig skole er arbeidsplassen jeg har skapt det eneste jeg kan gjøre.

Det skuffer meg at Arbeiderpartiet kaller meg for velferdsprofitør. Jeg er stolt over å betale skatt, men jeg skaper også arbeidsplasser. Arbeid bør omtales positivt, særlig av et parti med «arbeider» i tittelen? Kjære Jonas Gahr Støre, er det i det hele tatt arbeidere igjen i Arbeiderpartiet?

Publisert: