Tankesmien Agendas spørsmål til deg: Vil du betale for ulikheten?

DEBATT: Økt ulikhet er dårlig for de som havner på bunnen, men også for alle oss andre.

Publisert: Publisert:

Ulikhet kan oppleves som noe ganske teoretisk, men resultatene er ubehagelig konkrete. Det er derfor ulikhet står høyt på lista over alvorlige samfunnsproblemer for organisasjoner som OECD, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (Illustrasjon: Scanpix).

Debattinnlegg

  • Marte Ramborg
  • Marte Gerhardsen
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Marte Gerhardsen (t.v.) er leder av Tankesmien Agenda, Marte Ramborg er stabssjef samme sted.

Arbeidsledigheten i Rogaland har økt dramatisk. Mange familier må belage seg på en annen økonomisk framtid enn de så for seg for kun kort tid siden. Dersom ledighet får bite seg fast, er det en av faktorene som fører til at ulikheten øker raskest.I mange land, også i Europa og USA, er den økonomiske ulikheten nå farlig stor. Og ulikheten øker også i Norge. Vi er fortsatt et land med ganske små forskjeller mellom de som har mest og de som har minst, men som Tankesmien Agenda viser i et notat vi lanserer i Stavanger i dag: Forskjellene øker, og det har de gjort lenge.

Ulikhet kan oppleves som noe ganske teoretisk, men resultatene er ubehagelig konkrete. Det er derfor ulikhet står høyt på lista over alvorlige samfunnsproblemer for organisasjoner som OECD, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Økt ulikhet er direkte skadelig for verdiskapningen, også i Norge.

Toppen oppover, bunnen nedover

To ting skjer samtidig: De på toppen rykker fra, og de på bunnen sakker akterut. I sin rapport «In it Together: Why Less Inequality Benefits All» beskriver OECD hvordan de 40 prosentene som har minst i mange land, har tjent lite på den økonomiske veksten de siste tiårene (hele rapporten kan lastes ned fra lenken). I noen tilfeller har de på bunnen fått mindre å rutte med. «Når en så stor andel av befolkningen tjener så lite på den økonomiske veksten, svekkes tilliten mellom samfunnets borgere, og tilliten til institusjoner», advarer OECD.

Målt ved den såkalte Gini-koeffisienten, som har verdien 1 dersom én person har all inntekt, og verdien 0 dersom all inntekt er likt fordelt, har inntektsforskjellene i Norge økt med 22 prosent fra 1986 til 2014. Det er over dobbelt så stor økning som snittet i OECD. Andelen av den totale inntekten som går til den rikeste prosenten i samfunnet ble nesten doblet i samme periode.

Men er økt ulikhet et problem? Det skader jo ingen at de rike blir rikere? Og har det noe å si for oss andre at de fattige får en mindre bit av kaka? Svaret er et ubetinget ja.

Økt ulikhet er direkte skadelig for verdiskapningen, også i Norge. I en studie fra 2015 peker IMF på at høy ulikhet hemmer økonomisk vekst, mens mer likhet skaper vekst. OECD har slått fast at Norge kunne hatt ni prosentpoeng høyere vekst siden 1990-tallet, dersom forskjellene ikke hadde økt.

Færre tar mer utdanning enn foreldrene. Det er skritt i feil retning.

Årsakene

Hvorfor fungerer ulikhet slik? La oss oppsummere noen av de viktigste årsakene:

  • Økonomisk ulikhet er misbruk av talent. I USA har Robert D. Putnam vist at det nå er mer sannsynlig at en rik ungdom med dårlige skoleresultater får en universitetsutdannelse, enn at en fattig ungdom med gode skoleresultater får det samme. Norge er heldigvis bedre stilt, men vi ser noen urovekkende trekk også her: Blant annet har en studie fra Statistisk sentralbyrå vist at færre tar mer utdanning enn foreldrene. Det er skritt i feil retning.
  • Økonomisk ulikhet kan bidra til store samfunnsproblemer. Som Wilkinson og Pickett viser i boka «Ulikhetens pris – Hvorfor likere fordeling er bedre for alle», skårer land med høy ulikhet dårligere på forventet livslengde, barnedødelighet, tillit, fedme, mental uhelse med mer. Disse sosiale problemene påvirker alle.
  • Ulikhet henger tett sammen med tilliten i et samfunn og det vi kaller sosial kapital. I Norge har vi høy tillit til hverandre. Dette er svært verdifullt, både målt i gode liv og i kroner og øre. Vi har høy tillit – til naboer, til helsevesen og skatteetaten. Ikke minst har vi tillit til hverandre i nærings— og arbeidslivet, med alt det betyr for effektivitet og produktivitet. Det lønner seg for alle.
  • Økonomisk ulikhet skaper sosial uro og kan føre til store politiske konsekvenser. Tidligere utenriksminister i USA, Madeleine Albright, var i Norge forrige torsdag. Hun pekte på økende økonomisk ulikhet som den viktigste grunnen til Donald Trumps oppslutning.
Kaka blir mindre hvis vi deler den for ulikt.

De som drar fra må holdes igjen

Så hva gjør vi? Først må vi bevare, utvikle og styrke de mekanismene som har gjort at vi er blant verdens likeste land: Relativt små lønnsforskjeller, et skattesystem der de som har mest bidrar med mest og en velferdsstat som sikrer alle tilgang til goder som utdanning og helse. Men ulikheten har økt til tross for denne politikken. Derfor må vi også tenke nytt.

Det betyr at vi må løfte de som er på bunnen. Det er så godt som alle i Norge enige om, men det holder ikke å snakke om det. I tillegg må de som nå drar fra, stagges. Tankesmien Agenda foreslår blant annet et smartere, mer rettferdig og omfordelende skattesystem, og å begrense veksten i topplederlønninger. Fordi kaka blir mindre hvis vi deler den for ulikt.

Det aller mest avgjørende at vi klarer å beholde folk i jobb, og få flere i arbeid. Utviklingen i norsk økonomi avhenger av dette. For samfunnet betyr det at folk ikke er i jobb tap av verdifull arbeidskraft og verdiskapning. Og å stå utenfor arbeidslivet har store konsekvenser for den enkeltes livskvalitet, helse og velferd.

Skattekutt, deregulering av arbeidsmarkedet og en mindre omfordelende velferdspolitikk vil ikke få flere i jobb verken i Norge eller Rogaland. Det vil øke ulikheten, og dermed prisen vi alle må betale.

Kåkå-debatt

Marte Gerhardsen, leder av Tankesmien Agenda

Heidi Nordbye Lunde, stortingsrepresentant (H)

Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant (Ap)

  • Debattleder: Tom Hetland, politisk kommentator i Aftenbladet.
  • Tid: Onsdag 27. april, kl. 19.
  • Sted: Sting Nere, Stavanger.
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke i forbindelse med skoleprosjekt

  2. Trener forgrep seg på spiller: Dømt til 15 måneders fengsel

  3. Milliongave til Arboretet - vil lage botanisk vitensenter og knytte seg til UiS

  4. Her rygger leddbussen ned på Diagonalen

  5. Ka då ittepå skilsmissen?

  6. Mann til sykehus etter arbeidsulykke

  1. Debatt
  2. Økonomi
  3. Tankesmien Agenda
  4. Fattigdom
  5. Samfunnsøkonomi