Høy lærertetthet gir bedre resultater

DEBATT: Det er ingen motsetning mellom det å satse på læreren og det å ta kampen mot store klasser.

«All forskning viser at tett oppfølging av elevene er avgjørende for å skape en god skole og et godt læringsmiljø for elevene», skriver Jonas Andersen Sayed. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Jonas Andersen Sayed
    Jonas Andersen Sayed
    Fylkesleder i Rogaland KrFU
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

En undervisningstime er på 45 minutter. Det er den for alle lærere uansett hvor flink, dyktig og inspirerende du er. Du kan være den mest kompetente læreren i hele verden, men enkel matte tilsier likevel at du ikke har tid til å følge opp et endeløst tall med vidt forskjellige elever.

Den siste uken har det nærmest gått sport i å harselere med lærernormen KrF fikk gjennomslag for i budsjettavtalen med regjeringen og Venstre.
Mye av kritikken går på at norsk skole har større problemer, først og fremst den høye andelen ufaglærte lærere i norske klasserom. Jeg er selvfølgelig enig i at dette utgjør en stor utfordring, og med noen få unntak har derfor den store satsningen på kompetanseheving de siste årene vært både riktig og nødvendig.

Sørgelig enkelt

Dette arbeidet må selvfølgelig fortsette, men det blir sørgelig enkelt å kun peke på inkompetente lærere som den eneste utfordringen i norske klasserom. Spesielt når én av tre norske lærere sier at de har så store klasser at de i mindre eller liten grad får fulgt opp hver enkelt elev og gitt tilpasset undervisning. All forskning viser at tett oppfølging av elevene er avgjørende for å skape en god skole og et godt læringsmiljø for elevene. Likevel får stadig flere elever undervisning i stadig større klasser, og det er i dag enorme forskjeller i lærertettheten på norske skoler.

Tendensen, særlig i nyere studier, er at det er en positiv sammenheng mellom resultater og høy lærertetthet. Og det er særlig de yngste elevene, elever fra hjem med liten kulturell kapital, innvandrere og gutter som kommer godt ut. Det er nettopp disse elevgruppene norsk skole har problemer med å gi et godt nok tilbud, og som vi finner igjen i frafallstatistikken.

De siste årene har bruken av spesialundervisning i norsk skole økt kraftig. I dag bruker vi hele 10 milliarder kroner årlig på dette, og jeg er overbevist om at denne kostnaden vil bli redusert som følge av satsningen på flere lærere.

Å hevde at normen er dyr er jeg derfor uenig i, spesielt når vi vet hvor mange milliarder det koster (og vil koste) samfunnet at så mange ungdommer går ut av grunnskolen uten grunnleggende kunnskaper. Vi må sette inn ressursene tidlig fremfor å drive brannslokking senere. Dette er KrF selvfølgelig ikke alene om å mene.

Lange, politiske dragkamper

Den siste tiden har derfor tidlig innsats som begrep plutselig blitt allemannseie. Til og med Arbeiderpartiet og Høyre sa gang på gang i valgkampen at det var viktig å prioritere de yngste elevene. Høyre har heller ikke vært særlig sjenerte når de skryter om de 1,3 milliardene regjeringen har bevilget til tidlig innsats i 1.-4. klasse, penger som er resultat av lange, politiske dragkamper med Venstre og KrF.

Les også

Fra minus til pluss i Stavanger-skolen

Hvor ble så alle disse pengene av? I Rogaland har kommuner de siste årene fått tilført nærmere 200 millioner kroner for å øke lærertettheten. Resultatet: 60 nye årsverk, noe som gir en prislapp på over tre millioner per lærer. Det er mildt sagt dyre lærere, spesielt når det viser seg at lærertettheten justert etter endring i elevtall i realiteten har blitt svekket med over 50 årsverk.

Hvis Høyre mener alvor med deres «tidlige innsats» bør det være i alles interesse å sikre at disse pengene når frem til dit de skal; hos elevene, og ikke til en flekk med asfalt eller en ny bil i hjemmehjelpen, som tilfellet har vært i mange kommuner de siste årene.

Skylder hjelp til barna

Jeg heier på norske lærere, spesielt på de av vennene mine som for tiden går på lærerskolen. Vi trenger dere, og som samfunn skylder vi dere en forutsigbarhet om at dere ikke vil måtte stå fremfor en klasse med 30 viltre førsteklassinger på første skoledag. Men aller mest skylder vi hjelp til de mange barna som hver dag drar fra skolen uten å ha fått den hjelp og oppfølging de fortjener og har krav på.

Det er ingen motsetning mellom det å satse på læreren og det å ta kampen mot store klasser. Tvert imot, det er to sider av samme sak. Jeg feirer derfor lærernormen. Og jeg feirer ikke alene; både lærere, foreldre og elever feirer sammen med meg.

Les også

  1. Sjekk din skole: Her er oversikten over hvor det er behov for flere lærere med ny norm

  2. 6 spørsmål og svar om lærernormen

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Aftenbladet avslører: Viking har brutt idrettens regelverk i Berntsen-saken

  2. «Hæ, har dere flyttet dit?» spør folk. Nå har hjemmet deres vunnet arkitekturpris.

  3. Politiet har frigitt navnet på mannen som døde i trafikk­ulykken på Buevegen

  4. Foreløpig har tre søkt på jobben som Rogfast-sjef

  5. Ekteparet som tapte millioner på valutalån,får ikke behandlet anke i Høyesterett

  6. Bikinifabrikken på Figgjo er solgt