Er det for mye engelsk ved UiS?

DEBATT: Mens Tom Hetland i Aftenbladet 1. november mener at det er for mye engelsk ved UiS, synes jeg at det bør finnes flere tilbud i akademisk engelsk om UiS skal konkurrere på et internasjonalt nivå.

«De som skriver masteroppgavene sine på engelsk, får lite offisiell veiledning i å skrive akademisk engelsk. Dette kan gjøre at deres språklige evner går ut over deres egentlige akademiske prestasjoner, skriver James Jacob Thomson. Her fra årsfesten til UiS denne uka der rektor Marit Boyesen holdt talen sin på engelsk. Foto: Mari Løvås/Universitetet i Stavanger

Debattinnlegg

  • James Jacob Thomson
    James Jacob Thomson
    Doktorgradsstipendiat ved Institutt for kultur og språkvitenskap, UiS
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Med 1,1 milliarder brukere er engelsk verdens største språk, og det dominerer de fleste akademiske forskningsfelt. Tom Hetland viste nylig bekymring for at det foregår for mye på engelsk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Blant bekymringene er at nordmenn kommer til å bli fremmede ved sine egne institusjoner, og at engelsktalende får en urettferdig fordel når det gjelder språkkompetanse.

Ved UiS har ca. 10 prosent av studentene en internasjonal bakgrunn, men av hele 32 bachelortilbud er kun engelsk og musikk/dans tilbudt på engelsk. Dette tyder på at nye norske studenter ikke trenger å føle seg fremmed ved UiS. På masternivå og doktorgradnivå finnes det flere kurs som har engelsk som undervisningsspråk. Dette speiler nok at om en skal delta i det globale forskningssamfunnet, må en kunne samhandle og publisere på engelsk i de fleste felt.

Ikke en fordel

Det foregår faktisk en debatt i akademiet som går ut på om engelsktalende har en fordel. En verdenskjent professor i lingvistikk, Ken Hyland, publiserte i 2016 en artikkel der han argumenterer for at de som har engelsk som morsmål, ikke har en fordel i akademiet. Enkelt sagt er argumentet at akademisk skriving er så fjernt fra vanlig tale at det må læres som et andrespråk også for engelsktalende. Hyland mener at de egentlige utfordringer i akademiet stammer heller fra faktorer som et universitets økonomi og geografisk beliggenhet. Disse er nok ikke faktorer som rammer UiS, ettersom det befinner seg i et rikt land, ansett som verdensledende innenfor bl.a. grønn teknologi og likestilling.

Påfallende få kurs i akademisk engelsk

Uansett om Hyland har rett eller ikke, tilbyr UiS påfallende få kurs i akademisk engelsk – enten om man vil presentere eller skrive på engelsk. Dessuten er disse kursene som oftest rettet mot doktorgradsstipendiater og ansatte. Det vil si at de som skriver masteroppgavene sine på engelsk, får lite offisiell veiledning i å skrive akademisk engelsk. Dette kan gjøre at deres språklige evner går ut over deres egentlige akademiske prestasjoner. Mens Hetland mener at det er for mye engelsk ved UiS, synes jeg heller at det bør finnes flere tilbud i akademisk engelsk om UiS skal konkurrere på et internasjonalt nivå.

Hetland argumenterer også for at det er uheldig om viktige funn blir oversett fordi en forskningsartikkel er publisert på norsk. Dette er også et problem på mange andre språk, og forskning viser at lite blir gjort med dette. En annen utfordring for akademiet er å opprette bedre kontakt med folk flest. Et aktuelt eksempel er at lærere leser lite forskning som er rettet mot dem. Imidlertid mener jeg at det kan være misledende å skylde disse problemene på bruken av engelsk ved UiS. Kanskje det er heller ønskelig å tilby flere kurs som går ut på å øke kommunikasjonskompetansen både på engelsk og på norsk.

Les også

  1. Tom Hetland: Not my university

  2. Språkrådet: «It’s the language, stupid!»

  3. Noregs Mållag: «Om språk er viktig, krevst det språkpolitikk»

  4. Noregs Mållag: «Fleire parti har god språkpolitikk, dei minste partia er best»

Publisert:
  1. Debatt
  2. Engelsk
  3. Tom Hetland
  4. Universitetet i Stavanger (UiS)

Mest lest akkurat nå

  1. Vraket til Tour de France – mot lagbytte for Kristoff

  2. Vil bygge hummerfabrikker for 650 millioner kroner

  3. Hun blir ny samferdselssjef i Rogaland

  4. «Helse­sista» med tydelig beskjed til foreldre om rystende overg­reps­trend

  5. 22 nye koronasmittede på Nord-Jæren, to på Jæren

  6. Dyrt og krevende å få treet tilbake