La oss hedre krigsseilerne

Vi må få et minnesmerke satt opp i havnen snarest mulig. Helst der Stavanger Søemannsforening mener er rett sted. Det er viktigere enn telt for gladmaten!

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over fire år gammel

Det var på høy tid at Aftenbladet tok opp spørsmålet om minnesmerke over de som kanskje bidro mest i krigen av alle nordmenn – krigsseilerne. Artikkelen i avisen lørdag 10. februar var god. Den blottlegger den besynderlige likeholdenhet Stavanger kommune har vist gjennom mange år med tanke på å hedre denne gruppen, som nå nærmest er helt borte, mer enn 72 år etter krigen. I andre sammenhenger har kommunen vist velvilje overfor de nye krigsveteraner fra tjeneste i FN og NATO-operasjoner. Men altså ikke noen imponerende innsats for krigsseilere.

Kanskje sitatet nedenfor fra en offentlig, kommunal saksprotokoll har en del av forklaringen: I kommunalstyret for kultur og idrett var dette emnet oppe til behandling i sak 70/15, 14.10.2015 under arkiv-/emnesak «Minnesmerke i Stavanger over krigsseilerne».
Noe uklart ble det vedtatt at «saken tas til orientering» (hva nå det skulle bety). Men så fremmet representanten Per Inge Torkelsen – selvoppnevnt klovn – fra partiet Venstre følgende forferdelige forslag:
«Det vurderes, som et alternativ til minnesmerke over krigsseilerne, et monument om hedrer de såkalte ’tyskertøsene’.»

Oppgulp av en setning

Forslaget ble oversendt rådmannen. Les gjerne setningen en gang til. Det er jo et forferdelig oppgulp av en setning. Hvis man i en presumptivt seriøs behandling av dette viktige emnet kan være så nedrig som dette, så burde vedkommende bli fratatt alle offentlige verv – og helst ekskludert fra sitt ellers gode parti.

Hvis det var ment som spøk, så burde det vært sitert som det, eller aller helst ikke kommet til uttrykk i det hele tatt. Men uansett så var det en særdeles dårlig og svært sårende spøk. Altså det å heller lage minnesmerke over «tyskertøsene» enn over våre krigshelter.
Jeg er selv sønn av en krigsseiler og føler meg truffet og såret over dette. Min far deltok i kapringen av m/s «Galtesund» i 1942 og var ute resten av krigen. Han deltok i invasjonen i Normandie og var skytter under angrep. Før han fylte 50 år døde han av skader fra krigen. Mellom 4000 og 5000 nordmenn døde for Norge i tjenesten for den felles sak inntil krigen for dem var slutt i august 1945. (Etter Japans kapitulasjon).

En annen sak er at henvisningen til begrepet «tyskertøser» ikke burde forekomme i det hele tatt lenger. At man like etter krigen tok det ordet i bruk, var kanskje forståelig. Men ikke nå når man vet bedre. Selv om noen unge jenter og kvinner kanskje var promiskuøse, var de aller fleste som fikk seg tysk kjæreste, rett og slett forelsket. De falt for høflige og kjekke unge menn som var tvunget ut i krigen som vernepliktige. Ved å bruke dette stygge ordet, sårer man også de over 12.000 barn som ble født i slike forhold.

Torkelsen bør beklage

Etter #metoo-kampanjen har flere stått fram og ydmykt beklaget seg. Det bør også Torkelsen gjøre snarest og heller bidra til å få minnesmerke satt opp i havnen snarest mulig. Helst det Stavanger Søemannsforening mener er rett sted. Det er viktigere enn telt for gladmaten!