Nedlegging av Varatun DPS setter liv og helse i fare

KRONIKK: Hvis begge postene ved Sandnes DPS legges ned, har SUS-ledelsen på få år lagt ned 77 sengeplasser.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Sandnes har snart 90.000 innbyggere. I tillegg sokner både Strand kommune og Hjelmeland kommune til Sandnes DPS, Varatun. Er det da et klokt valg av ledelsen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) å legge ned Sandnes DPS.

Sandnes DPS er et veldrevet distriktspsykiatrisk senter med 26 sengeplasser, fordelt på to sengeposter. Nå er det bestemt at den ene sengeposten med 13 plasser legges ned. Den andre, med like mange plasser, legges også ned hvis sykehuset ikke får ansatt en psykiater innen utgangen av mars.

I tillegg til vanlige innleggelser gir hver av disse sengepostene et tilbud om brukerstyrt innleggelse. Slike innleggelser benyttes etter spesielle avtaler med den som trenger psykisk helsehjelp. Personen kan be om innleggelse når behovet tilsier det, uten å gå via lege eller legevakt. Innleggelsen avtales direkte med sengeposten og varer i fire døgn. Omtrent 70 personer har en slik avtale ved Sandnes DPS.

Har SUS-ledelsen vurdert konsekvensene for pasientene – og ikke minst den økte belastningen det vil medføre for pårørende når dette tilbudet forsvinner, enten de er barn eller voksne?

Svært gode resultater

Jæren DPS, som drives av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS), startet med brukerstyrte innleggelser som et prosjekt allerede i 2005. I prosjektet ble den totale innleggelsestiden halvert. Tvangsinnleggelser ble redusert med to tredeler. Det ga økt tilfredshet hos personalet og økt mestring hos pasientene. I tillegg ga det lavere bruk av mer kostbare sengeplasser.

Nyere forskning på brukerstyrte innleggelser i Oslo, Jæren og Tromsø viser at tilbudet kan hindre eskalering av ustabile perioder og selvdestruktiv adferd. Det kan stabilisere akutte kriser og hindre langvarige innleggelser. Personene får medbestemmelse over egen behandlingsprosess, noe som kan virke positivt på den psykiske helsen. Det mobiliserer egne krefter som er viktig for tilfriskning (recovery).

En rekke av nedleggelser

Å legge ned Sandnes DPS føyer seg inn i rekken av tidligere nedleggelser. I de siste årene har ledelsen lagt ned seks LAR-senger pluss åtte vanlige sengeplasser ved Ryfylke DPS Strand. Ryfylke DPS Randaberg har stengt 12 sengeplasser. Dalane DPS har redusert fra 14 til 10 plasser. Stavanger DPS fra 30 til 24. Jæren DPS fra 45 til 30. Hvis begge postene ved Sandnes DPS legges ned, har ledelsen på få år lagt ned 77 sengeplasser ved sine DPS-er.

Tatt i betraktning at de fleste DPS-ene var dimensjonert med 30 senger, har det over år skjedd en nesten umerkelig reduksjon av sengeplasser. Legger vi til befolkningsveksten, er reduksjonen svært alvorlig.

Økonomi trumfer det faglige

Selvfølgelig vil denne jevnlige reduksjonen føre til et dårlige tilbud, mer tvang, tidligere utskrivelser, dårligere prognoser og dårligere behandlingsresultater. Tidligere sto det faglige i sentrum. Nå trumfer økonomien, og særlig økonomien knyttet til nytt sykehus på Ullandhaug.

Har ledelsen ved psykiatrisk klinikk vurdert andre muligheter for Sandnes DPS enn nedleggelse? Har ledelsen sett på Helsepersonellkommisjonens rapport om oppgavedeling? Om hvordan en kan nytte de ulike fagpersonenes kompetanse i et praksisfellesskap. Har noen vurdert hva en nedleggelse kan medføre av økte økonomiske og personlige belastninger for de andre sengepostene ved sykehuset, for legevakt og fastlege? Er nedleggelsen konsekvensutredet?

Les også

Leder av kontroll­kommisjonen: – Vi frykter økt bruk av tvang og flere alvorlig syke

Når ledelsen vil ha flere pasienter over til poliklinisk behandling, handler det om økonomi. Men, per i dag har terapeutene som arbeider ved poliklinikken, mer enn fulle lister. Det går ikke rundt. Psykiatere og psykologer slutter. Dessuten vil et poliklinisk tilbud aldri kunne erstatte et nødvendig tilbud med innleggelse og god miljøterapi.

Onsdag 23. mars demonstrerte rundt 100 personer mot nedleggelsen. Det regnet og blåste, likevel sto vi støtt med plakater og slagord i kampen mot nedleggelse. Pasienter, pårørende, behandlere og tillitsvalgte i bruker- og interesseorganisasjoner sto side om side. Klinikksjef Sølve Braut kom og svarte på spørsmål, men vi er ikke beroliget.

Hemmelighold

Det er kritikkverdig at brukerutvalgene som representerer pasienter og pårørende ikke ble rådført før beslutningen om nedleggelse var et faktum. Helselovgivningen og statlige føringer er tydelige på at bruker- og pårørendekunnskap skal bli brukt som et likeverdig kunnskapsområde i utvikling, gjennomføring og evaluering av helsetjenestene. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Dette vet ledelsen. I denne saken er nedleggelsen holdt hemmelig.

Å legge ned Sandnes DPS vil bidra til at personer som trenger psykisk helsehjelp ikke får den helsehjelpen de trenger, enten dette er unge voksne eller eldre. Vi vet at liv og helse settes i fare. Ingen legges inn i psykisk helsevern uten grunn – enten det er brukerstyrt innleggelse eller innleggelse via legevakt eller lege.

• Solveig G. Sandelson: «Sykehuset er alt nå over 65 millionar bak sitt eige budsjett. Der planla dei med 1,6 millionar i pluss på denne tida. Kor fekk dei det talet frå?»

Les også

Aftenbladet mener: «Til å gråte over»

Petra Renberg:

«De fem siste årene har jeg mottatt behandling for psykiske utfordringer, men det er først på Varatun jeg nå opplever å ha fått den hjelpen jeg trenger.»