Eksportnasjonen Norge må kundeorienteres

KRONIKK: Har norske bedrifter og myndigheter kulturen som skal til for å omstille Norge fra en oljeøkonomi til et land med en mer normal næringsstruktur?

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

– Nå er det alvor, sa Jan Tore Sanner, den nye finansministeren, på regjeringenes perspektivkonferanse 11. februar. Fallende oljeinntekter og økende offentlige utgifter vil kreve tøffere politiske prioriteringer framover.

Sentralbanksjefen fulgte to dager senere opp med å advare mot et økende handelsunderskudd i sin årstale 13. februar.

Olje og gass har stått for om lag 50 prosent av eksportinntektene de siste 20–30 årene, men fra midten av dette tiåret vil oljeproduksjonen falle. Andre næringer må fylle eksportgapet dersom Norge skal opprettholde velferden. Det betyr at eksport utenom olje og gass må dobles fra ca. 800 milliarder kroner i 2018 til ca. 1 600 milliarder kroner innen 2040.

Undervurdert utfordring

I Eksportkreditt Norge er vi bekymret for at næringsliv og myndigheter undervurderer omstillingsutfordringen. I vårt arbeid med å tilby gunstig lånefinansiering til kundene av norske eksportbedrifter erfarer vi at en del, spesielt små og mellomstore bedrifter (SMB) i mindre eksportnæringer, taper i konkurranse med utenlandske leverandører.

Internasjonal statistikk viser at ingen andre OECD-land har tapt større eksportandeler i volum enn Norge de siste tjue årene. Markedsandelene er halvert. Det har vi nordmenn ikke merket så lenge oljepengene har strømmet inn.

En ny rapport utarbeidet for Norsk Industri, «Smart eksport – hva skal til for at Norge lykkes?», setter fingeren på en av forklaringene til eksportutviklingen som har fått lite oppmerksomhet: Norge har fostret en ledende ingeniør- og produksjonskultur, men orienteringen mot forretningsdrevet innovasjon og marked er mangelfull.

Analyse- og rådgivingsselskapet Zynk har intervjuet en rekke interessenter i næringsliv, virkemiddelapparat og akademia. Fordi Norge har vært en råvarebasert økonomi de siste 150 årene, har vi først og fremst en tradisjon for å fokusere på å hente ut råvarer effektivt, mener intervjuobjektene. Kulturen for forretningsdrevet innovasjon, samt salgs -og markedsarbeid, er svak.

Les også

Havvind-milliardene renner inn hos Aibel: – Hadde ikke vært mulig uten Johan Sverdrup

Selvgode og arrogante

Med andre ord: Vi er ikke særlig gode på butikk.

Dette er selvsagt en generalisering. En del bedrifter vil med rette ikke kjenne seg igjen. Like fullt, det store bildet stemmer godt med hvordan kundene i utlandet oppfatter oss.

Innovasjon Norge har intervjuet 227 næringslivsledere i 17 av de viktigste eksportlandene om hvordan de oppfatter nordmenn og norske bedrifter. Funnene ble oppsummert i rapporten «Sterk på produkt, svake på marked».

I næringslivet i mange land blir nordmenn sett på som selvgode og arrogante:

«Norwegians might not have to work hard for much of what they have any more, since it might just be given to them due to their enormous level of wealth», er en typisk uttalelse.

Norske bedrifter har på flere områder et godt rykte. Vi er gode på ledelse og kvalitet, og nordmenn blir oppfattet som ærlige, korrekte og ukorrupte.

Utfordringen er at norske produkter generelt er dyre. Og hvis man i tillegg viser liten fleksibilitet til å tilpasse seg kundenes behov, så vil kundene velge å kjøpe fra andre land enn Norge.

Les også

Kronikk: «Tysk språkkunnskap er en nøkkel-kvalifikasjon i fremtiden»

«Pilotlandet» Norge

Hvis næringslivet generelt er for lite kunde- og markedsorientert, er det grunn til å spørre om det offentlige har den samme svakheten.

Næringsdepartementet har satt i gang en gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet, som Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Garantiinstituttetet for eksportkreditt (GIEK), Eksportkreditt med flere. Departementets konsulent, Deloitte, konkluderer blant annet med at det offentlige innsatsen for å hjelpe bedriftene til å vokse internasjonalt, må styrkes. En del er bra, men det skorter på virkemidler, organisering og kompetanse.

Fokuset til det offentlige har vært på forskning, utvikling og demonstrasjon. Tilbake i 2015 pekte Produktivitetskommisjonen i sin første rapport på «et misforhold mellom hvor mye midler som bevilges over statsbudsjettet til forskning og hvor lite som bevilges til å ta resultater og funn i bruk og bringe dem til markedet».

Vi må passe oss for at Norge ikke forblir «pilotlandet» som utvikler innovative løsninger som andre gjør butikk ut av. Derfor mener vi i Eksportkreditt Norge at tiden nå er inne for å gjøre store endringer, også i virkemiddelapparatet.

Myndighetene må sette tydelige eksportmål og -strategier, videreutvikle virkemidlene slik at de matcher våre handelspartnere, og kraftsamle innsatsen for eksport og internasjonal vekst under ett tak. Det vil sikre en mer enhetlig og effektiv organisering av virkemiddelaktørene som møter omstillingsutfordringen.