Offentlige høringer, sløsing med ressurser?

DEBATT: Er bruken av offentlige høringer sløsing med samfunnsøkonomiske ressurser?

Publisert: Publisert:

– Høringsinstansene har brukt dyrebar tid på å snakke til døve ører i saken om endring av yrkestransportloven i forhold til drosjevirksomhet, skriver Morten Eriksen. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Morten Eriksen
    Klepp
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det offentlige Norge ved regjering, departementer og komiteer bruker høringer som et ledd i beslutningsprosesser i ulike sammenhenger, ofte i forbindelse med forestående lovendringer. Regjeringen ved departementer eller komiteer sender da ut et forslag til lovendring og ber om at berørte parter og fagmiljøer kommer med innspill til regjeringens forslag. Dette for å kunne ta en mest mulig rett beslutning.

Samfunnsøkonomisk kostnad

For å kunne gi seriøse tilsvar på slike høringer, må høringsinstansene ofte sette ned komiteer eller grupper av mennesker som setter seg grundig inn i sakene det gjelder, dette er i mange tilfeller en solid samfunnsøkonomisk kostnad. Denne kostnaden kan forsvares dersom innspill faktisk har en påvirkning på det endelige vedtak som blir gjort. Det kan også forsvares dersom innspill støtter fremlagt forslag.

Ikke bruk store ressurser på å svare ut denne høring, vi har allerede bestemt oss.

Hva med de tilfeller hvor det er stor motstand blant høringsinstansene i forhold til en fremlagt sak og innspill overhodet ikke får noen som helst påvirkning på endelig vedtak? Et godt dagsaktuelt eksempel på en slik sak er regjeringens forslag til endring av yrkestransportloven i forhold til drosjevirksomhet. Kort oppsummert vil regjeringens forslag mer eller mindre bety et fullt frislipp og alle som ønsker kan registrere kjøretøyet som drosje og utøve slik virksomhet hvor og når det måtte passe.

Regjeringen sendte høsten 2018 ut et høringsforslag til denne lovendring og har fått rundt 90 tilsvar på denne fra fylkeskommuner, Regelrådet, funksjonshemmedes organisasjoner, Skatteetaten, Politidirektoratet, Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet m.m. Hele 90 prosent av disse tilsvar som er gitt, går i ulik grad imot regjeringens forslag, noen få av høringsinstansene støtter regjeringens forslag. I de aller fleste svar fra fylkeskommunene som må antas å være den offentlige instans med best kompetanse på drosjesaker advarer regjeringen mot å gjennomføre dette slik som foreslått, også fra fylkeskommuner som er styrt av regjeringspartiene.

Regjeringen er arrogant

Rett før påske vedtok regjeringen å fremlegge forslaget for Stortinget i begynnelsen av juni 2019. I forhold til opprinnelig forslag har regjeringen kun endret på dato for iverksettelse, 1.7.20 i stedet for 1.1.20. At en regjering, selv om denne har flertall, så arrogant overser og tilsidesetter majoriteten av høringssvarene og velger og ikke å lytte til noen av faginstansenes innspill vitner om at hele høringsinstituttet er i ferd med å miste sin troverdighet.

I denne konkrete sak virker det som om at det er de som har råd til å engasjere store selskaper som f.eks. First House o.l. til å drive lobbyvirksomhet på vegne av selskaper som har interesse av et fullt frislipp, vinner fram med sine synspunkter. Alle de andre høringsinstansene har brukt dyrebar tid på å snakke til døve ører. Kanskje regjeringen skulle lagt inn i framtidige høringsbrev følgende tekst: Ikke bruk store ressurser på å svare på denne høring, vi har allerede bestemt oss.

Publisert:

Les også

  1. Norsk Taxiforbund: Liberalistiske skylapper, Venstre!

  2. Taket på taxiløyver oppheves - åpner for Uber

  3. – Vil vi kjøre pirattaxi baklengs inn i framtiden?

  4. Mye av «delingsøkonomien» er skatteunndragende og usosial formidlingsøkonomi – reell deling, derimot...»

  5. Taket på taxiløyver oppheves - åpner for Uber

  6. Sterk kritikk mot nytt lovforslag om taxinæringen

  7. Venstre: – Uforståelig angrep av Norges Taxiforbund

  1. Debatt
  2. Konkurransetilsynet
  3. First House