Krafttak mot sosial dumping?

DEBATT: Stavanger kommune vedtok nettopp nye seriøsitetsregler og kom med følgende politisk uttalelse i forbindelse med dette: «Vi har ligget langt bak fylket, Oslo og andre byer, men nå har vi tatt grep!» Hvilket grep? Jo, nye regler på papiret og stadig flotte festtaler fra politikere.

Publisert: Publisert:

– Ved stedlig kontroll på en byggeplass fant vi at det var personer i arbeid uten gyldig oppholdstillatelse og ikke mottatt lønnsutbetaling etter seks måneders arbeid, skriver Helge Askildsen. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

  • Helge Askildsen
    Tananger

Politikerne burde forholdt seg videre til kommunedirektør Per Kristian Vareide sin innstilling om å beholde dagens seriøsitetsreglement.

Stavanger kommune sine seriøsbestemmelser har fungert meget bra, men utfordringen har vært at det er lite ressurser til å følge opp kontraktene. Samtidig har Stavanger kommune vært en av få kommuner som har satt av noen ressurser på denne type oppfølging.

Hvordan følger fylket opp sine seriøsitetsregler? Baserer de seg på rapporter fra leverandørene? Hvor mange av disse rapportene har fylket i 2019 fulgt opp med stedlige kontroller hos leverandørene for å sjekke om rapportene er riktige? Har fylket kontroller både på byggeplass og på kontoradressen til leverandørene? Har fylket gode verktøy for å måle antall timer lærlingene jobber på det enkelte prosjekt og på den enkelte rammeavtale, eller baserer fylket seg på rapporter fra leverandørene?

Stavanger-regionen har mange seriøse leverandører, og disse er avhengig av god kontraktsoppfølging av offentlige kontrakter, slik at de ikke blir utkonkurrert av de useriøse i markedet.

En må ut av kontorene

Jeg var på besøk hos Oslo kommune hvor de sa: Nå har vi 100 prosent kontroll ved hjelp av HMS-reg. system. Vi kan ta opp på skjermen på kontoret og se hvor den enkelte leverandør har ansatte, og om leverandøren og de ansatte er godkjent i henhold til krav. Min kommentar var: Dere ser kun hvilket HMS-kort som er på arbeidsstedet, ikke om det faktisk er rett person. En må ut av kontorene og følge opp på byggeplass om det faktisk er rett person, og i tillegg kontrollere at det ikke er personer tilstede som ikke er godkjent. Hvor var alle ressursene til stedlig oppfølging? Det nytter ikke kun med et flott IT-system. Dette må kombineres med stedlig oppfølging.

Stavanger-, Bergen- og Oslo kommune er noen av svært få kommuner i Norge som har gode IT-verktøy for oppfølging på dette området. Hvilke erfaringer har jeg med rapporter/egenerklæringer fra leverandører? Jeg vil gi et eksempel på egenerklæringer fra leverandører hvor alt så bra ut på papiret: Det ble valgt ut ti leverandører basert på en risikovurdering. Ved stedlig kontroll på kontoradressene til leverandørene, fant vi avvik hos åtte, og leverandørene var overrasket over at vi fulgte opp med stedlig kontroll. Noen hadde bare mindre avvik, men en kontrakt hadde omfattende avvik og ble hevet.

Ikke bare «papirregler»

Ved stedlig kontroll på en byggeplass kunne vi trekke frem at det var personer i arbeid uten gyldig oppholdstillatelse og ikke mottatt lønnsutbetaling etter seks måneders arbeid. De hadde kun fått mat og bolig av sin arbeidsgiver. Selvsagt ble politiet omgående koblet på saken. Dette er eksempler på hvor viktig det er med økte ressurser for å gjennomføre kontroller, og ikke bare ha «papirregler».

Stavanger-regionen har mange seriøse leverandører, og disse er avhengig av god kontraktsoppfølging av offentlige kontrakter, slik at de ikke blir utkonkurrert av de useriøse i markedet. Bruk av seriøse leverandører gir økte skatteinntekter til kommunen.

  • Dette innspillet er fra en tidligere ansatt i Stavanger kommune, jeg har holdt en rekke kurs og foredrag om emnet både i Norge og Danmark.
Publisert: