Tøv fra Wirak om IVARs avfallsorteringsanlegg på Forus

DEBATT: Jeg blir veldig glad hvis avfallssorteringsanlegget blir ansett som en genistrek til neste år, men er dessverre ikke særlig optimistisk.

Publisert: Publisert:

Debattinnlegg

  • Ingebjørg S. Folgerø
    Medlem av Stavanger kommunestyre (H)
  1. Leserne mener
  • Ingebjørg S. Folgerø er også medlem av utvalg for miljø og utbygging i Stavanger kommune.

Sandnes-ordfører Stanley Wirak har vært styreleder i IVAR fra 2012. År 2009 var prisen for avfallssorteringsanlegget estimert til knapt 90 millioner, deretter har den vært endret en rekke ganger – nå koster det 679 millioner. Husk at vi hadde forbrenningsanlegget allerede, det er ikke med i prisen. Da sorteringsanlegget ble styregodkjent i 2014, ble det lovet å være i regulær drift fra våren 2017, men fortsatt strever man med å få det til.

Nå stiger prisen for kommunene, og ledelsen skylder på plastpellets-prisen og euro-kursen. Vel, i 2013 uttalte Wirak at de skulle «bruke tiden fram til styremøtet på å gå gjennom risikovurderinger og worst case-scenarier». En god idé! Deretter ble anlegget vedtatt, og man må kunne forutsette at worst-case for plastmarkedet og valutakursene var tatt med i betraktning. Men det ser ikke slik ut.

Skulle redusere gebyrene

Sist uke stod Wirak fram i avisen og sa at han «er uenig i at det var lovet at nytt anlegg skulle gi rimeligere søppelgebyr» og at «vi har ikke sagt at det skulle bli billigere». Det er ikke sant. Ved årsskiftet 2016/2017 stod det på IVARs nettsider at de bygde sorteringsanlegget fordi «[a]lle kommunene får totalt lavere leveringspris hos IVAR». Og enda viktigere:

I et leserinnlegg i Aftenbladet i august 2015, som et svar til et innlegg fra meg, skrev Stanley Wirak og IVARs administrerende direktør Kjell Øyvind Pedersen at «anlegget er beregnet til å gi besparelser på både innsamling og behandling av avfall. Dette kommer innbyggerne direkte til gode gjennom redusert renovasjonsgebyr. […] Lavere kostnader gir lavere gebyr».

Det er også fremlagt at anlegget ville ha en bedriftsøkonomisk lønnsomhet som var så høy og robust at den kunne tåle eventuelle negative utslag av flere risikomomenter i prosjektet. Slik har det definitivt ikke blitt. Her må man ha bommet ettertrykkelig på svært mange punkt.

Noen ganger skal man gå foran og ta kostnaden ved å utvikle ny teknologi og nye løsninger for miljøet. Men da er det et miljø- eller teknologiprogram man skal vedta. Her har styret og representantskapet i IVAR vedtatt et spinndyrt anlegg i troen på at det skulle gjøre hverdagen enklere og kostnadene lavere for innbyggerne. Så gjør det ingen av delene.

Mange trodde vi skulle kunne kaste alt avfall i én beholder, isteden har vi nå fem beholdere hjemme. Alle trodde vi skulle spare kostnader og få lavere gebyr, isteden blir det nå mer å betale.

Forutsigbare tekniske problemer

Ja visst forstår vi at det er masse tekniske problemer. Anlegget tåler ikke glass, slik jeg varslet allerede i 2015. Det sliter med å sortere ut svart plast, og det klarer ikke å vaske fettete plast skikkelig. Vi har fått beskjed om å ikke legge vått avfall i restavfallet, og vi skal ikke blande ulikt avfall i samme pose eller kartong, fordi alt dette skaper problemer i sorteringen. Systemet for tømming av renovasjonskjøretøy er lite egnet, både trafikalt, med tømming på glatte gulv, støvproblemer med mer. Og ikke bare der: Trøbbel med det nye bioavfallsanlegget på Grødaland gjør at de der har måttet kjøpe inn en trommelsikt for å fjerne uønsket hagemateriell i biosøppelet, og de gamle bioposene er byttet ut med plastposer. Disse plastposene lar seg ikke rengjøre skikkelig, så de havner i forbrenningsanlegget – 100 tonn plast rett i ovnen hvert år.

Er problemet en overivrig administrasjon, eller kanskje den jevne utskiftningen av politikere med begrenset faginnsikt i styrerommene og eierforsamlingene, lett fenget av entusiastiske prosjektledere? Eller at bordet fanger; har man først brukt mangfoldige millioner på å utrede et anlegg, så «må» man også bygge?

Vinner eller taper klimaet – totalt sett?

Mitt hovedspørsmål gjelder likevel det totale miljøregnskapet. Forbrenningsanlegget brukte tidligere plastavfallet til å få temperaturen tilstrekkelig høy. Nå brenner de riktignok posene fra bioavfallet, men det er langt fra nok. Hvor mye mer gass vil IVAR og Lyse måtte tilføre forbrenningsanlegget for å få høy nok temperatur til forbrenningen? Og hvor mye gass bruker de for å varme opp fjernvarmen underveis i ledningsnettet, f.eks til Østre bydel, hvor varmtvannet mister varmen på veien og må gjenoppvarmes flere ganger underveis med gassanlegg, første gang allerede før Solasplitten på Forus? Hva er egentlig det totale, usminkede karbonregnskapet for alle prosesser som berører avfallshåndteringen i regionen?

Det er brukt veldig mye penger på sorteringsanlegget, og konsekvensen er høyere gebyr, mer klatt, og et meget uklart miljøregnskap. Ja, vi skal bruke penger på miljøtiltak, mye penger. Men jeg er ganske sikker på at disse 700 millionene helt fra begynnelsen ville ha vært langt bedre anvendt på å utvikle løsninger for karbonlagring ved avfallsforbrenning.

Publisert: