Flørli bare verdt én krone?

POLITIKK: Stavanger har en forpliktelse til å fortsette sitt eierskap og engasjement på Flørli.

Publisert: Publisert:

Flørlitrappene – med sine 4444 trinn til venstre i bildet – er en attraksjon, men Flørli har så mye mer å by på, blant annet et historisk pensjonat og fritidsaktivieter i naturen, på land og på fjorden – og ikke minst kraftverkhistorie! Og nå vil flertallet i Stavanger-politikken smålig kvitte seg med det viktige, historiske eierskapet til Flørli. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Per A. Thorbjørnsen
    Venstre

Lysefjorden ligger stille. Knapt en krusning på fjorden. De mektige fjellene velter ned i fjorden. Flørneset passeres og der – der ligger Flørlibygden. Fløritrappene, hele 4444 trinn og 740 meters til fjells. Kraftstasjonen, skolen, verdens minste brannstasjon. Turistforeningens hytte, Maskinisthuset og de ni andre beboelseshusene. Den mektige hvite, langstrakte kraftstasjonsbygningen. Vakre Flørli! Et lite stykke Stavanger langt der inne i sagnomsuste Lysefjorden.

Nå skal alt selges. Det nye flertallet i Stavanger-politikken har talt.

Flørli kraftverk har produsert strøm siden 1918, altså i over 100 år. I 2018 var Karl Gustav Havn tilbake på gamle tomter. Han har både arbeidet og bodd på Flørli. Foto: Pål Christensen

Smålig innsparing

Det er historieløst, det er ansvarsløst og det er smålig. Det skal selges til vertskapskommunen Sandnes. De særdeles beskjedne summene som Stavanger bruker på Flørli, skal spares inn. Kostnadene må Sandnes kommune ta. Vil flertallet kvitte seg med en juvel på omtrent 25.000 mål for den svimlende sum av én krone – som det er blitt nevnt i debatten?

Flørli skulle bli en industribygd med kraftverk og smelteverk. Kraftstasjonen ble en realitet. Smelteverket ble aldri realisert. Eierne, A/S Flørli Kraft - og Elektrosmelteverk, fikk økonomiske problemer og hadde først en leieavtale med Stavanger Elektrisitetsverk, og i 1929 kjøpte de hele Flørli med kraftverk, bygninger, fallrettigheter m.m.

Lyse Energi overtok ansvaret i 1992, og i 1999 ble det gamle kraftverket nedlagt og erstattet med et moderne fjellanlegg.

Lyses planer var å rive hele anlegget. Det ble avverget politisk, og ikke minst Stavanger Turistforening, med Hanne Thomsen i spissen, skal æren av at det ble aktivitet på Flørli.

I 2019 har nærmere 20.000 mennesker besøkt Flørlibygden. I dag er det Lysefjorden Utvikling og superentusiast Hessel Haker som driver stedet. Storparten av bygningsmassen og området er i Stavanger kommunes eie, noen få hus er i privat eie.

Hessel Haker har en stor del av æren for at den kraftbygda Flørli er blitt en av Lysefjordens store turistmagneter. Han byr på overnatting i den gamle ingeniørmessa som i dag kalles Flørli Historic Hostel. Foto: Pål Christensen

Les også

Det er en livsstil. Et fint liv

Rogaland på sitt beste!

Flørli er industrihistorie og kulturhistorie. Her har det vært gårdsbruk siden 1600-tallet, her har arbeidere fra hele regionen bygget kraftverket. Det er en sterk og fascinerende historie hvordan kraftstasjonen ble realisert. Det var blodslit, det var elendig betalt og det var ulykker. Det er et stykke arbeiderhistorie vi har ansvar for å ta vare på. Det er industribygging av dimensjoner.

Da kraften ble produsert for første gang i 1918, var det et skrikende behov for elektrisitet i byområdene våre. Kraften fra Sviland og Oltedal stasjoner ble for lite. Slik kan en si at kraften fra Flørli muliggjorde at hermetikkindustrien kunne videreutvikles.

Dessuten er det milliarder av kroner som er rent inn på kontoene til Stavanger Elektrisitetsverk og senere Lyse Energi som konsekvens av kraftproduksjonen.

Så havner også penger til slutt i bykassen og kan brukes på gode formål. Flørli kraftverk har vært og er en pengebinge for Stavanger.

Dette bildet ble tatt i 2016. I det første anleggsåret måtte materialer, singel, sand og sement bæres fra Lysefjorden og opp til 700–800 meters høyde. Arbeiderne fikk 20 øre per kilo, og den normale lasten var 80 kilo. Mannen i midten er Nils Helmikstøl. Foto: Lyse

Som eiendomsbesittere har Stavanger kommune ansvar for forvaltningen av området. Men ingen har gitt mer penger til Flørli enn SR-banks gavefond, opprinnelig 10 millioner i 2010 og nye 2 millioner nå i 2019 til nødvendig opprustning. Helt fantastisk!

Stavanger bidrar i dag med 400.000 kr i nødvendige vedlikeholdsmidler. Vi skal betale 266.000 kr i året til Lysefjorden Utvikling slik at selskapet kan driftes. Både infrastruktur og næringsutvikling har vært et fellesanliggende. Spesielt kommunene Forsand, Strand, Sandnes og Stavanger, og Ryfylkerådet m.fl., har vært med på spleiselaget. Rogaland fylkeskommune har vært særdeles raus.

Rogaland på sitt beste!

Stavanger har en forpliktelse

Nå skal dette arbeidet smuldres bort. Nå skal Stavanger trekke seg ut av samarbeidet. Vi skal ikke ta medansvar for fellesskapsprosjektet som nettopp lysefjordutviklingen er. Forsand kommune har gått inn med penger til mange enkeltprosjekter, Sandnes kommune ga millioner til parkeringsanlegg ved Øygardstøl, Stiftelsen Preikestolen utvikler sti og parkeringsplasser og har investert store summer, Stavanger kommune har bidratt med om lag 3 millioner til nytt vannverk på Flørli, Strand kommune kommer fullt på banen, nå som Preikestolen ligger i Strand kommune fra 1. januar 2020.

Det har vært et eventyrlig godt samarbeid. Det har vært forbilledlig.

Det forplikter Stavanger kommune fortsatt å være med i dette fellesskapet, ikke nødvendigvis utelukkende fordi vi eier området. Men først og fremst fordi at svært mange av de tilreisende i Lysefjord-området bor og oppholder seg i Stavanger. De legger igjen store summer hos oss. Penger som også havner i bykassen.

Det er et elendig signal at vi ikke skal bidra i fellesskapet, – ja, nesten provoserende overfor de andre kommunene. Vi må sikre at Stavanger fortsatt eier Flørli. Vi kan ikke kvitte oss ned eierskapet for et kronestykke.

Går du alle de 4444 trinnene i Flørlitrappen, stiger du ca. 750 meter i høyden på 1,5 kilometer. Det er bratt, altså. Foto: Pål Christensen

Tenk om…

Neste gang du, en klar sommerdag, passerer Trappehuset, sånn omtrent halvveis oppe i trappene, snu deg og kikk på utsikten. Ved siden av å la deg blende av det vakre synet, kan du tillate deg å ofre en tanke på alle arbeiderne som bygget anlegget, på kraftstasjonens betydning for velstandsutviklingen. At vi har tatt vare på viktig industrihistorie.

Og er du fra Stavanger, – ja, da kan du også tillate deg å tenke at dette har vi eid siden 1929. Og fortsatt må eie. For jeg håper inderlig ikke at du må tenke: «Hmmm, alt dette solgte vi for en slikk og ingenting…»

Les også

Gir 6 millioner til Flørlitrappene, ny turisthytte og andre tiltak i Lysefjorden

Les også

Turistforeningen vil bygge ny hytte mellom Kjerag og Flørli


  • Les også: Kallaliklumpen – et nytt fotopunkt på vippen over Lysefjorden.

Publisert:

Les også

  1. Håheller er historien om ulykker og død, ungkarsliv og forfall - og idyll

  1. Flørli
  2. Lysefjorden Utvikling
  3. Stavanger kommune
  4. Lyse
  5. Historie