Manglende kunnskap om syreskader en utfordring for tannhelsen

KRONIKK: Jo større kunnskapsmangel, desto hyppigere inntak av drikker som skader tennene.

Tann med syreskader sett fra fire sider. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Elisabeth Lind Melbye
    Elisabeth Lind Melbye
    Seniorforsker, Tannhelsens kompetansesenter i Rogaland
Publisert: Publisert:

I slutten av mai uttalte Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og professor II ved Universitetet i Oslo, til Nettavisen at voksne fint kan drikke 4-5 liter lettbrus om dagen uten å få helseskader (krever abonnement). Han understreket riktignok at lettbrus inneholder syre, og at vann er det beste for tennene.

En uke senere responderte president i Den norske tannlegeforening Camilla Hansen Steinum med å si at inntak av store mengder lettbrus er problematisk (krever abonnement), og at den negative effekten av lettbrus på tennene underkommuniseres.

Begge har rett:

  • Som klinisk ernæringsfysiolog følger jeg Hjelmesæths argumentasjon om at lettbrus er et bedre valg enn sukkerbrus når det gjelder å forebygge overvekt og fedme.
  • Som forsker ved et av Tannhelsetjenestens kompetansesentre, er jeg enig med Steinum i at et høyt inntak av lettbrus er problematisk med tanke på tannhelsen.

Folk flest kjenner til risikoen for overvekt/fedme og hull i tennene ved for høyt inntak av sukkerholdig brus. Det er imidlertid en utfordring at svært mange, særlig unge mennesker, ser ut til å mangle kunnskap om at et hyppig inntak av sukkerfri brus og andre syreholdige drikker kan medføre varige skader på tennene.

Les også

Derfor får du vondt i ganen av surt godteri

Færre unge har hull, flere har syreskader

Mens kunnskap og forebyggende tiltak har medført en drastisk reduksjon i forekomsten av karies (hull i tennene) blant norske barn og ungdommer de siste tiårene, har både forskning og praksis rapportert om en økt forekomst av syreskader.

To nyere norske studier har rapportert om forekomster på av karies hos henholdsvis 38 prosent og 59 prosent. Det høye inntaket av syreholdige leskedrikker som brus/lettbrus, energidrikker o.l. regnes som den viktigste bidragsyteren til den utbredte forekomsten av syreskader blant dagens barn og unge. Et relevant spørsmål i denne sammenhengen er om unge mennesker mangler kunnskap om syreskader på tennene, og om dette kan bidra til å forklare det høye inntaket av syreholdig drikke.

Unges kunnskap om syreskader

Få studier har undersøkt unge menneskers kunnskap om syreskader, og de som har gjort det rapporterer om manglende kunnskap. I en nyere nederlandsk studie fant man for eksempel at bare halvparten av de spurte kjente til at sur mat og drikke kunne gi syreskader, og enda færre var klar over konsekvensene av slike skader.

Med dette som utgangspunkt, ønsket forskere ved Tannhelsens kompetansesenter i Rogaland å se nærmere på kunnskap om syreskader og inntak av syreholdige drikker blant ungdom. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant elever i videregående skoler i Rogaland høsten 2018, hvor man spurte om inntak av syreholdig drikke (både sukkerholdig og sukkerfri), kunnskap om syreskader og i hvilken grad ungdommene var opptatt av å forebygge syreskader.

Resultatene fra undersøkelsen er publisert i siste utgave av tidsskriftet Acta Odontologica Scandinavica. De viser blant annet at mer enn en fjerdedel av elevene som deltok i undersøkelsen (221 av 850), rapporterte om et daglig inntak av syreholdige drikker.

Undersøkelsen antyder også at mange ikke vet at sukkerfrie leskedrikker kan gi syreskader på tennene. Videre viser undersøkelsen at de fleste ungdommene selv mener at de har god kunnskap om syreskader, på tross av at det ble avslørt manglende faktakunnskaper hos en stor andel.

Mange svarte dessuten at de er opptatt av å hindre syreskader på tennene.

Det ser dermed ut til å være et misforhold mellom ønsket om å forebygge syreskader og det å ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan det gjøres. Videre ble det funnet sammenhenger mellom manglende faktakunnskap om syreskader og inntak av syreholdige drikker av alle typer (sukkerholdige og sukkerfrie): Jo større kunnskapsmangel, desto hyppigere inntak.

Disse funnene peker på et behov for økt kunnskap og bevissthet omkring forebygging av syreskader blant unge mennesker. Det er allment kjent at kunnskap og bevissthet er en forutsetning for atferdsendring.

Likevel er det viktig å være klar over at dette ikke er tilstrekkelig i seg selv. Det er behov for ytterligere forskning som inkluderer andre faktorer og mekanismer som kan bidra til å forklare tannhelserelatert atferd blant ungdom. Her kan man blant annet se til tidligere forskning som bidrar til å forklare unges menneskers mat- og helsevaner, og til strukturelle tiltak som bidrar til gunstig helseatferd.

Les også

Slår alarm etter ny studie: Syrlig drikke etser vekk tannemaljen på få uker. Slik kan det unngås.

På tide å inkludere tannhelse i helsepolitikken?

Norske helsemyndigheter har de senere årene fokusert på å redusere inntaket av sukkerholdig drikke, og ett av tolv offisielle norske kostråd sier at man bør unngå inntak mat og drikke med høyt sukkerinnhold i det daglige. Dette er viktig for å forebygge overvekt/fedme og andre livsstilssykdommer.

Den økte forekomsten av syreskader på tennene blant barn og unge peker imidlertid på et behov for å inkludere helsepolitiske målsetninger, råd og tiltak som også omfatter tannhelse. Det kunne kanskje være relevant å inkludere informasjon om sukkerfrie leskedrikkers potensielt negative effekt på tannhelsen i de offisielle kostrådene?

Vi må ikke glemme at tennene også er en del av kroppen!

Les også

  1. – 70 prosent økning i salg av energidrikker på ett år er illevarslende for tannhelsen

  2. Elisabeth Lind Melbye: «Barn og energidrikker: Et risikofylt eksperiment sponset av kyniske markedskrefter»

Publisert:
  1. Mat og drikke
  2. Tannhelse

Mest lest akkurat nå

  1. Fører av personbil omkom etter trafikkulykke

  2. Viking-profilen ble trist da han fikk Berntsen-beskjeden: – Mer enn en trener

  3. Høyere skuldre på hønsegårdene: – Et scenario som fyller meg med angst

  4. Rørt Bjarne Berntsen: – Aldri opplevd maken

  5. «Jeg tenkte 2020 var året Bjarne Berntsen skulle få æresmedlemsskap i Viking. Ikke få sparken»

  6. – Jeg fikk mange kommentarer om at jeg ikke burde være ute. Sånt er litt sårt, men også forståelig