Statkraft: På lag med markedet – og klimaet

KRONIKK: Norsk satsing innen fornybar energi og elektrifisering vil være å spille på lag med sterke markedstrender. For Norge gir det dobbel effekt: Arbeidsplasser på kort sikt, og industriutvikling på lang sikt.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over ett år gammel

Verden står midt i en krise av uante proporsjoner, diskusjonene går på om nedgangen i verdensøkonomien blir noe mindre eller klart større enn depresjonen i 1929. Historien blir skrevet mens vi står midt i den; det gjelder både håndteringen av krisen og de økonomiske konsekvensene. For mange handler det nå om overlevelse. Fornybarbransjen opplever, som oljebransjen, dramatisk fallende priser.

Sats i vekstmarkeder!

Som en følge av nedstengningen av samfunnet, ser vi nå det største fallet i etterspørselen etter kraft siden 1930-tallet. Det gir for en periode store endringer i energimarkedene. Likevel er det langsiktige bildet positivt, fordi solkraft og vindkraft er energikilder som fortsatt vil vokse. Konkurranseevnen ved fornybar energi vil drive frem grønne løsninger over tid.

Etter den umiddelbare krisen kommer diskusjonen om kraftige næringspolitiske tiltak for å skape aktivitet i økonomien. Å utforme treffsikre tiltak blir mer krevende i dagens situasjon, hvor vi opplever stor geopolitisk og økonomisk usikkerhet. Det er enda vanskeligere enn vanlig å si hva som er sikre eller vinnende selskap eller bransjer i framtiden. For å dempe risikoen for samfunnet bør tiltak rettes mot næringer hvor markedet vil skape vekst og verdiskaping fremover.

Fornybarmarkedet

En udiskutabel global trend som Norge med sin posisjon som energinasjon bør ta del i, er veksten og utviklingen i det globale fornybarmarkedet. En annen global trend hvor Norge har særlige fortrinn er elektrifisering, altså at man erstatter fossil energibruk med elektrisitet.

La oss starte med det første. Norge har særlig gode fortrinn innen fornybar energi. Vi har god erfaring med å bygge ut og operere vannkraft, og vi har nå også erfaring med vindkraft. Erfaring med krafthandel gir også Norge et fortrinn når fornybar energi har blitt kommersielt.

Det finnes likevel noen grunnleggende forutsetninger for tiltak innen sektoren. For det første er Norge del av et velfungerende nordisk kraftmarked som skaper store inntekter til stat og kommuner, og sørger for at kostnadene for samfunnet blir minst mulig. For det andre vil det norske hjemmemarkedet uansett hvordan man snur på det være lite. Begge forutsetningene peker på at næringspolitiske tiltak i hovedsak må rettes mot eksport og det å ta vår fornybarkompetanse ut i verden.

I etterkant av krisen ventes en sterk vekst innen flere fornybarteknologier internasjonalt, i solkraft, vindkraft, vannkraft og havvind. Dette kan gi betydelige muligheter også for norske aktører, slik vi historisk har sett for shipping, fisk og petroleumsvirksomhet. Norge er tjent med å satse bredt – både i teknologi og langs verdikjeden. Vi bør både legge til rette for utvikling av nasjonal leverandørindustri, og for selskaper som kan vokse internasjonalt. Slik kan Norge posisjonere seg for framtidig vekst der lønnsomheten blir størst.

Elektrifisering av verden

Den andre store markedstrenden er elektrifisering. Ifølge IRENA vil elektrifisering av for eksempel bygg, industri og transport øke over 50 prosent i Øst-Asia, Nord-Amerika og store deler av Europa.

For Norge kan elektrifisering bli et industrieventyr. Vi har et stort og voksende kraftoverskudd som kan brukes til å elektrifisere andre sektorer. Gode satsingsområder for Norge innen elektrifisering kan være tiltak rettet mot hurtiglading til veitransport, elektrifisering av maritim sektor ved satsing på produksjon av større batteripakker til skip, kommersialisering av grønn hydrogensatsing innen industri og transportsektoren og å legge til rette for kraftintensiv industri som datasentre og batterifabrikker.

Gjennom elektrifisering kan Norge utvikle forretningsmodeller som kan brukes internasjonalt. Et eksempel er transport: Det er om lag 1,4 mrd. biler i verden. I fremtiden skal mange lades med elektrisitet. Det er i størrelsesorden 100.000 bensinstasjoner i Europa. Mange av dem må byttes ut med hurtigladere. Statkraft har selv satset på hurtigladere i Norge, og drar nytte av kompetansen når vi bygger forretninger i Storbritannia og Tyskland.

Elektrifisering er et kraftfullt tiltak for å kutte utslipp, det gir også energieffektivisering: En elbil er 3–4 ganger mer effektiv enn en bensinbil.

Dobbel effekt

Satsing innen fornybar energi og elektrifisering vil være å spille på lag med sterke markedstrender. For Norge gir det dobbel effekt: Arbeidsplasser på kort sikt, og industriutvikling på lang sikt. I tillegg vil en slik satsing spille på lag med klimaet. Når Norge først bruker store ressurser på næringspolitiske tiltak, bør de legge til rette for det grønne skiftet. Slik kan vi skaffe oss et forsprang for den neste store omstillingen vi uansett må igjennom.

• Klaus Mohn: «Justering av skatteregimet er ein sløv reiskap mot oljeutfordringar og omstillingsbehov.»