Skal ny kunnskap om mor og barn få konsekvenser?

FAMILIEPOLITIKK: Hvis vi skal ta inn over oss nyere kunnskap om den grunnleggende betydning for barnets sunne utvikling tilknytningen til mor har, konkret også for barnehjernens utvikling, er vi nødt til å gjøre endringer.

Publisert: Publisert:

«Det må legges bedre til rette for at barn under to-årsalderen får mulighet til å utvikle den tilknytningen først og fremst til mor, men også til andre nære omsorgspersoner», skriver Marit Hølland Paulsen (KrF). Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Marit Hølland Paulsen
    Stavanger KrF
  1. Leserne mener

Etter at jeg sluttet i arbeid som psykiatrisk sykepleier som 67-åring, har jeg gjort meg mange refleksjoner om det jeg har vært med på. Det skjedde mye i samfunnet mellom 1960 og 2007. Faktisk var det en rivende utvikling på så mange områder. Som sykepleiere jobbet vi ut fra den kunnskap vi til enhver tid hadde.

Men noe gremmes jeg mer over enn andre ting når jeg ser tilbake. En av dem er da barn ble innlagt på sykehus, og foreldrene ikke fikk besøke dem! Vi trodde «det var best for barna». I ettertid har vi fått kunnskap som sier at dette var svært uheldig for dem, og jeg har hørt mange fortelle om den seperasjonsangsten de opplevde! Og det er ikke vanskelig å innrømme: Vi handlet feil!

Barnet og likestillingen

Psykolog og tidligere SV-politiker Torild Skard har nylig uttalt seg i Dagsavisen om hvilken plass barn har i samfunnet. Det var da barn i alder opp til to år hun konsentrerte seg om, samt forholdet mellom kvinners likestillingskamp og små barns behov.

Hjerneforsker Allan Schore har kommet med kunnskap som understreker at barnehjernens utvikling skjer i nært samspill med moren. Denne kunnskapen mener Skard og andre fagfolk er blitt underkjent, og iallfall ikke sett sammen med samfunnets og kvinners behov.

Har vi en systemsvikt? spør noen. Faglig sett er det ikke bra for barnet å starte i barnehage før i to-årsalderen. Det er nesten farlig å si det, og jeg hører lyden av «skal kvinner tilbake til kjøkkenbenken?», «skal kvinner miste pensjonspoeng?» osv.

Hvor er menn/fedre i dette? Skard konkluderer med at det er en biologisk forskjell: Kvinner føder, kvinner ammer, og bedre morsomsorg er en fordel for alle.

Vi må gjør endringer

Hvor vil jeg hen med dette innlegget? Jo, hvilke hensyn skal vi som enkeltindivider og som samfunn ta til ny kunnskap? Skal vi bruke det som passer oss best, og ikke bry oss om ny kunnskap fordi vi oppfatter den som gammeldags? For det er vel det mange tenker her?

Jeg er stor tilhenger av barnehager og har enorm tro på at de er bra for barn! Men er de det for de aller minste? Kan vi endre på muligheten for mor/far til å være lenger hjemme med barna? Hvilke tiltak kan iverksettes?

Jeg får vel et hav av motargumenter hvis jeg foreslår økt kontantstøtte til barn under to år. Men hvis vi skal ta inn over oss kunnskapen om tilknytningens grunnleggende betydning for barnets sunne utvikling, er vi nødt til å gjøre endringer. Det må legges bedre til rette for at barn under to-årsalderen får mulighet til å utvikle den tilknytningen først og fremst til mor, men også til andre nære omsorgspersoner. Her har politikere i alle partier en jobb å gjøre!

  • Marit Hølland Paulsen er vararepresentant til bystyret og kommunalstyret for levekår i Stavanger. Red.mrk.
Publisert: