Rentefradraget – hvordan har det fungert?

DEBATT: Trond Birkedal skrev en kronikk 16. mai i fjor under tittelen «Fjern rentefradraget». Det avstedkom ikke noen debatt og det er fortsatt stille.

«Tiden er overmoden for å gjøre noe med ordningen. Tidspunktet er det beste fordi rentenivået er historisk lavt, og effekten av fradraget er falt med 6 prosent», skriver Torbjørn Husebø. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Torbjørn Husebø
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Siden 70-tallet har spørsmålet om fullt, delvis eller bortfall av fradrag for gjeldsrenter vært politisk omstridt. En komité har utredet spørsmålet og anbefalinger er kommet – også utenfra. Det politiske motet kan sies å ha sviktet. Jeg kan i hovedsak slutte meg til de synspunkter Birkedal ga uttrykk for i fjorårets kronikk. Imidlertid kan det være på sin plass å se tilbake på hvordan ordningen har fungert og sentrale økonomiske utviklingstrekk.

Ordningen har hatt vesentlige skjevheter i disfavør av lave og midlere inntekter.

Fagbevegelsen strittet imot

Det er utvilsomt slik at rentefradraget har virket etter sitt formål og bidratt til egen eid bolig. Denne utviklingen faller sammen med retorikken om Høyres selveierdemokrati fra 60-70-tallet. Likevel, var det slik at noen så svakheter og ulemper ved ordningen. Finansminister Per Kleppe var en som var modig nok og foreslo bortfall, men det falt på stengrunn i opptakten til valget. Visstnok var det fagbevegelsen som strittet imot.

Ordningen har hatt vesentlige skjevheter i disfavør av lave og midlere inntekter. For det første var det slik at rentedelen av avdragsbetaling knyttet til løsørekjøp o.l. ble gitt fradragsrett ved lovendring i 1985. Videre at borettshaverne fikk fradragsrett for sin relative andel av renter på fellesgjeld så sent som i 1992. Før dette tidspunktet kom rentene ikke effektivt til fradrag noe sted. Samme år kom den store omleggingen av beskatning og som følge av at satsen for alminnelig inntekt ble effekten av fradrag lik for alle. Fram til da favoriserte ordningen de med høy marginalskatt, som var om lag 70 prosent samtidig som rentenivået fram til innpå åttitallet var administrativt holdt lavt til tross for tidvis svært høy inflasjon.

Les også

Uten denne modellen hadde Fredrik (31) aldri klart å komme seg inn på boligmarkedet

Les også

Derfor «lyver» skattelistene

Fast eiendom framsto som en sikkerhet mot inflasjon, hvilket det også har vist seg i ettertid. Mye kapital holdes lavproduktivt i bolig og hytter. Spareraten i finansaktiva er relativ liten, og det har vært et klart misforhold med hensyn til betingelsene. At dette har sammenheng med rentefradraget er hevet over enhver tvil. Ikke desto mindre er så vel boliger og fritidshus markedsført med bruk av hvor mye «kemneren betaler». Det samme gjelder andre kapitalgjenstander enten de er på hjul eller kjøl. Spesielt er det at de omstridte veddemålene kalt «garanterte strukturerte produkter» ble markedsført ved framheving av fradragsrett for lånedelen.

Historisk lavt rentenivå

Tiden er overmoden for å gjøre noe med ordningen. Tidspunktet er det beste fordi rentenivået er historisk lavt, og effekten av fradraget er falt med 6 prosent. Vi kan observere at husholdningenes gjeld er
høy, og det er satt inn tiltak for å hindre «ubalanse». At boligmarkedet over svært lang tid har vært drevet av tilgang på kreditt, er utvilsomt. Ett forslag som bør vurderes, er at studielån skjermes, og at man gjør bruk av samme metode som for BSU. Det vil si at man gir årlig fradrag for maksimumsbeløp og begrenser retten i tid og til et maksimum som kan reguleres i samsvar med renteutviklingen. Ordningen har som siktemål at flest mulig settes i stand til å erverve egen boligenhet. Denne framgangsmåten skjærer klar av hva som er boliggjeld, og skattyteren har ett avgrenset beløp til fradrag og har frihet til å bestemme hva han vil benytte fradragsretten til. At en del har benyttet seg av refinansiering og for øvrig brukt boligen som «fleksilån» er også vel kjent.

Rentefradraget har en side mot og en del av ulikhetsdebatten. Jeg har forsøkt å peke på noen faktorer. Men det kan nevnes flere. Den skattefrie banksparingen var lenge fradrag i inntekt. Det ga
lang større effekt for de med høyere marginalskatt som kunne låne med fradrag i to omganger. Dette var svært lønnsomt selv om renteinntektene var skattepliktige. Det var ingen begrensning på hva
pengene ble brukt til. At arvingene deres ble høyrøstede i kravet om fjerning av arveavgift kan sees i lys av at det ble tungt å overta hytten på fjellet og i strandsonen. At verdistigningen for fritidseiendommer er fritatt for beskatning dersom eiertid er oppfylt, er vanskelig å forstå begrunnelsen for, især fordi belåningsgraden er relativt høy.

Les også

  1. «Fjern rentefradraget – før det er for sent!»

Publisert:
  1. Debatt
  2. Trond Birkedal
  3. Inntekt
  4. Studielån

Mest lest akkurat nå

  1. – En kollektiv kollaps, nå må vi gå i oss selv

  2. Se målene: Haaland scoret to og ble cup­mester i Tyskland

  3. En person skadd i løfteulykke på Johan Sverdrup-feltet

  4. Strid om nytt opp­dretts­anlegg: – Enorm risiko

  5. Israelske styrker inn på Gazastripen

  6. Aarbakke kler Bryne og Nærbø i grønt av en helt spesiell grunn