Det Hadia Tajik ikke sa i sin 1. mai-tale

DEBATT: Hadia Tajik har en mulighet til å sørge for at de ureturnerbare, voksne kvinnene får det de trenger – å komme ut av en ydmykende og uverdig livssituasjon ved å få rett til å arbeide.

«Siden hun gjorde arbeid for alle til et hovedpoeng i 1. mai-talen, vil jeg rette oppmerksomheten mot en liten gruppe kvinner som ikke har denne retten», skriver psykiater Jone Schanche Olsen.

Debattinnlegg

  • Jone Schanche Olsen
    Jone Schanche Olsen
    Psykiater, leder for Transkulturelt senter, SUS
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik holdt en av de beste 1.mai-talene jeg noen gang har hørt i Stavanger. Med en rammefortelling om Anna Gjøstein, en pioner blant arbeiderkvinnene i Stavanger, påpekte hun nødvendigheten av å fortsette kampen for likestilling og arbeid for alle. I dette står Tajik i en sterk tradisjon, med fagbevegelsen og partiet tungt i ryggen. Hun formulerte seg godt på lokal dialekt, med en ekstra intensitet som gjerne følger med når det nærmer seg stortingsvalg.

Les også

1. mai: Tajik angrep regjeringen i solskinnet

Anna Gjøstein.

Historien om Anna Gjøstein får en ekstra dimensjon når den kommer fra Tajik, som er muslim og barn av innvandrere. Som Anna er hun også en kvinnelig pioner.

Retten til arbeid var hennes hodvedtema i 1. mai-talen. Hun illustrerte volumet av arbeidsledigheten godt med å fortelle at hvis alle arbeidsledige tok hverandre i hendene, ville vi få en rekke fra Stavanger til Lyngdal. Det er mange. Og hun sa: Arbeidsfolk skal behandles skikkelig i Norge. Enten de er fra Randaberg eller Romania.

Når Erna Solberg i intervju i Aftenposten sier at «vi har løst flyktningkrisen», så sitter både Tajik og resten av Arbeiderpartiets ledelse helt, helt stille.

Flyktningene

Tajik har nettopp deltatt på Arbeiderpartiets landsmøte. Der behandlet de et tema som er av de aller største i europeisk politikk for tiden: flyktningkrisen. Fra Arbeiderpartiets ledelse har det vært forbløffende stille om denne store saken, som drøftes i hele Europa – til tross for at regjeringen vår har talsmenn som tillater seg å snakke om asylsøkere og flyktninger på en både krenkende og fiendtlig måte, og som driver en politikk som ikke er preget av solidaritet og fellesskap.

Når Erna Solberg i intervju i Aftenposten sier at «vi har løst flyktningkrisen», så sitter både Tajik og resten av Arbeiderpartiets ledelse helt, helt stille.

Da partimedlemmer på landsmøtet tok til orde for en mer human flyktningpolitikk og uttrykte stor bekymring for måten asylsøkere blir behandlet på, argumenterte Tajik og resten av partiledelsen med at «det er for tidlig å endre det vi er blitt enige med regjeringen om allerede nå». Det de kom fram til var ingen krav om å endre lovverket som regulerer asylpolitikken, bare en forsiktig anmodning om å endre praksis.

Hadia Tajik deltok i 1. mai-feiringen i både Klepp, Sola, Sandnes og Stavanger, men fikk også tid til å gå i tog, her i Stavanger.

Mistet retten til å arbeide

Tajik nevnte ikke asylsøkerne og deres behov for solidaritet i sin 1. mai-tale.

Siden hun gjorde arbeid for alle til et hovedpoeng i 1. mai-talen, vil jeg rette oppmerksomheten mot en liten gruppe kvinner som ikke har denne retten.

Ifølge UDI bor det på norske asylmottak i dag 62 kvinner over 50 år som har fått avslag på sine søknader om asyl, men som ikke kan returneres til hjemlandet. Disse kvinnene mistet i 2011 retten til å arbeide. De fleste bor fortsatt på asylmottak, det har de gjort i fra 6 til 17 år. De har 1780 kroner i måneden til livsopphold, til mat, klær, toalettsaker, reiser etc.

En traumepsykiater har lite å stille opp med når de helt basale forutsetningene svikter.

Fra asylmottak til asylmottak

Undertegnede er psykiater og jobber med asylsøkere og flyktninger. Jeg kjenner noen av disse kvinnene. De har tatt det store spranget – forlatt alt for drømmen om en tilværelse i et fritt land. Bakgrunnen deres er forskjellig, men felles for dem er at krigen eller undertrykkelsen var så forferdelig at de valgte å gi slipp på alt de hadde for en ny framtid. De har vært fylt av mot, vært dristige og sterke. De har klart å gjennomføre en ekstremt strabasiøs flukt. Og så er de blitt værende på asylmottak, og flyttet rundt på etterhvert som asylmottak legges ned og opprettes. Mange av dem var i jobb før 2011. Arbeidet var for dem som for oss: En mulighet til å være selvforsørget og til å ta ansvar for eget liv.

En traumepsykiater har lite å stille opp med når de helt basale forutsetningene svikter: Når det ikke finnes forutsigbarhet. Når grunnleggende behov for trygghet mangler og mulighet for å ta ansvar for egen livssituasjoner er fjernet. Da er det ikke spesialisthjelp som er det nødvendige tiltaket.

Utfordringen er din, Hadia Tajik.

Gjør noe!

Anna Gjøstein delte ut sko da hun oppfordret kvinnene på Storhaug til å benytte stemmeretten. Tajik har, i sin rolle som Arbeiderpartiets nestleder, en mulighet til å sørge for at noen av disse kvinnene får det de trenger – ikke for å stemme, men for å komme ut av en ydmykende og uverdig livssituasjon ved å få rett til å arbeide.

Utfordringen er din, Hadia Tajik.

Les også

  1. Ap vil endre praksis for unge asylsøkere

  2. 2015: KrF og Venstre vil gi ureturnerbare rett til å jobbe

Publisert:
  1. 1. mai
  2. Hadia Tajik
  3. Asylsøkere
  4. Politikk
  5. Likestilling

Mest lest akkurat nå

  1. Snøkaos på Sørlandet: Vurderer å evakuere biler som er tomme for strøm

  2. - Tung beskjed å få før jul

  3. Dette er de nye korona­tiltakene

  4. Slik gikk diskusjonen om de nye tiltakene

  5. Avlyste konserter, færre publikummere og stor usikkerhet

  6. Fyrer løs mot Viking-speakeren: – Det er nok nå. Pakk sammen