Petrocultures – et kultur­kritisk blikk på olje­bransjen

KRONIKK: Konferansen Petrocultures er en møteplass for den vanskelige dialogen om virkelighetsbeskrivelsen, målene og virkemidlene i arbeidet med å gjøre verden mindre avhengig av olje.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Onsdag morgen starter konferansen Petrocultures på Norsk Oljemuseum. 130 forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap fra hele verden kommer sammen for å dele analyser og synspunkt om klodens tilstand og hvordan livene våre preges av oljen. Konferansen formidler et kulturkritisk blikk som ellers ikke preger den hjemlige oljedebatten.

Oljeavhengighet

Verden er fullstendig avhengig av olje og gass, og forbruket øker. I 2021 brukte verden tilsvarende 94 millioner fat olje og ytterligere 69 millioner fat oljeekvivalenter i gass – hver eneste dag. Av dette produserte Norge henholdsvis to prosent (olje) og tre prosent (gass).

Oljens påvirkning er i sannhet mangslungen. Den er grunnlag for velferd, velstand, energisikkerhet og teknologisk utvikling, men også kimen til konflikt, dyp sosial og økonomisk urettferdighet, ødeleggelse av natur og økosystemer og en viktig årsak til klimaendring. Til tross for dette: Bruken av olje og tilhørende produkter gjennomsyrer hverdagen til milliarder av mennesker daglig, og det er for de fleste vanskelig å se for seg en verden uten petroleum.

Neste uke vil olje- og energibransjen, samt storheter som kronprins Haakon, Elon Musk og Jonas Gahr Støre, samles på Tjensvoll under ONS for å snakke om å forsyne verden med «utslippsfri» olje og gass («net zero»), og om teknologi og innovasjon. De vil også diskutere klimaendringer og overgangen til en bærekraftig fremtid.

Men på Petrocultures er det altså samfunnsforskere og humanister som slipper seg løs; folk som ikke alltid deler teknologioptimismen til bransjefolk.

Transformasjon

I løpet av de siste 50 årene har verden vært gjennom en rekke oljekriser, finanskriser, kriger og en nylig pandemi som, sammen med den overhengende klimatrusselen, alle har forsterket diskusjonen om en verden uten olje. Likevel øker forbruket. En gang i framtiden vil ikke olje og gass med tilhørende klimagassutslipp være hovedkilden til energi. Om det vil skyldes tomme reservoar, grønnere og bedre alternativer, fangst og lagring av klimagasser eller politisk styring og avvikling er ikke klart, men stadig flere deltar i arbeidet for en raskere overgang.

Men hvordan preger oljen samfunn og folk i endringstider? Når vil denne framtiden finne sted? Hvordan kommer vi oss dit? Hvordan snakker selskapene om overgangen? Og hvordan ser et slikt samfunn ut?

Dette er eksempler på spørsmål som forskere fra inn- og utland skal drøfte når de møtes denne uken under paraplyen Petrocultures – med transformasjon som underliggende tema.

Konferansen har sitt utspring i en forskergruppe ved Universitetet i Alberta, nær Canadas oljesand-provins. Annethvert år arrangeres konferansen (bortsett fra 2020), sist i Skottland 2018. Forskere og kunstnere skal presentere og diskutere tema som oljeselskapenes retorikk, oljens estetiske uttrykk, olje og urfolk, overgangen til oljefritt samfunn, oljeturisme og olje i post-sovjetisk film – for å nevne noen.

En rampete rebell

Disse perspektivene på olje er ikke et hovedtema verken i utstillingene eller forskningen på Norsk Oljemuseum. Men det er et interessant og relevant perspektiv som det nå er anledning til å vie plass og oppmerksomhet. Få steder har blitt preget så mye av olje som Stavanger, og et blikk utenfra på hvordan oljen kommer til uttrykk i samfunn, medier, mennesker og miljø, kan være en nyttig og nødvendig impuls uken før den tradisjonsrike «Oljemesså» braker løs.

Petrocultures fører ikke til samme rift om hotellrom og skyhøye priser på utleieleiligheter som ONS, men det er likevel en bemerkelsesverdig samling av skolerte akademikere med en klar hovedvekt på kritisk analyse av oljens posisjon i samfunnet som inntar byen. Vi kan slik gjerne karakterisere konferansen som en utålmodig og rampete rebell. Sammen med Nordlandsforskning, Universitetet i Stavanger og forskere fra en rekke institusjoner i Norge er Norsk Oljemuseum vert for konferansen, som i løpet av tre dager vil bidra til mer enn 30 sesjoner og rundebordssamtaler.

Hovedtalere – Cyril Obi fra Nigeria, Oksana Timofejeva fra Russland og Cara New Daggett fra USA – vil innlede hver sin dag med åpne og gratis foredrag på Stavangeren. Disse vil bli kommentert av yngre forskere. Resten av konferansen foregår på Oljemuseet og «MS Sandnes», som for anledningen er «festivalbåt».

Den vanskelige dialogen

Ideen bak etableringen av Petrocultures er å tilby alternative innfallsvinkler til å belyse strukturer og drøfte hvordan samfunnet kan oppnå varige endringer i energiproduksjon og forbruk. Det er et mål å øke erkjennelsen av samfunnets oljeavhengighet og skape et forum for konstruktiv debatt om hvordan vi omtaler og forholder oss til denne avhengigheten – på tvers av politiske skillelinjer. Målet skal være å gjøre oss bedre skikket til å oppnå en rettferdig og inkluderende transformasjon.

For Oljemuseet er Petrocultures en anledning til å fungere som en møteplass for den vanskelige dialogen om virkelighetsbeskrivelsen, målene og virkemidlene i arbeidet med å gjøre verden mindre avhengig av – oljen.