Legalisering av cannabis og virkeligheten – i psykiatrien også

KRONIKK: Tobias Oftedal Stokkeland, talsperson i Grønn Ungdom, drar opp en joint på Arendalsuka og serverer i Nettavisen oppfordring til legalisering og statlig regulering av cannabis. Argumentet han legger til grunn er avkoblet fra forskning og klinisk virkelighet.

Styrken i dagens cannabis er en helt annen enn for få år siden. Det er som om sekspakningen du drakk på 1990-tallet plutselig ble til en kasse øl.
  • Jens Hetland
    Jens Hetland
    Psykologspesialist i klinisk samfunnspsykologi, ph.d.-kandidat ved UiB og KORFOR
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er vanskelig å forstå resonnementet om at cannabis bør legaliseres fordi cannabis er mindre skadelig enn alkohol. At det er uklokt å kjøre i 120 km/t på en skolevei, betyr ikke at det er klokt å kjøre i 90.

Stokkeland hevder at cannabis er blant de mest uskyldige rusmidlene som finnes, og han refererer i denne forbindelse til en undersøkelse hvor rusmidler ble gradert etter skadelighet. Det er derfor påfallende i hans resonnement at cannabis plasseres blant den øvre halvdel av substansene. For å være konsekvent i egen argumentasjon og kildebruk burde han slått et slag for legalisering av benzodiazepiner, GHB, LSD, khat, ecstasy og metadon.

Avhengighet

Stokkeland mener det er vanskelig å bli avhengig av cannabis. Rundt 1 av 10 som prøver cannabis, blir avhengige (versus 2 av 10 for kokain og 1 av 4 for heroin). Å vinne gavekort på skolebasaren er i så måte vanskeligere enn å bli avhengig av cannabis.

Cannabisbruken til 3 av 10 brukere er diagnostiserbar, og tidsvinduet fra debut til avhengighet er smalere enn for nikotin og alkohol.

Og cannabisen som omsettes i dag, er et helt annet «dyr» enn for kun få år siden. Kultivering gjør at vi er vitne til en eksplosiv konsentrasjonsøkning av tetrahydrocannabinol (THC), som regnes som det primære avhengighetsskapende stoffet i cannabis.

Den økte styrken er møtt med særlig bekymring blant forskere og klinikere. Det er som om sekspakningen du drakk på 1990-tallet plutselig ble til en kasse øl.

Stokkeland mener at denne potensieringen i Norge bunner ut i behov hos illegale aktører for å innføre flere brukerdoser uten å bli tatt. Imidlertid domineres også det legale markedet fullstendig av høypotent cannabis. Lavpotent cannabis har kun marginale markedsandeler.

Hyppig inntak av cannabis gir toleranseutvikling, over tid må en ta mer av et stoff for å få tilsvarende virkning, uavhengig av om man er avhengig eller ikke. Derfor vil høypotent cannabis alltid ha et naturlig marked.

Jeg oppfordrer talspersonen
i Grønn Ungdom til å hospitere
på en psykiatrisk akuttpost
og se virkeligheten.

Alvorlige konsekvenser

Stokkeland tror det er umulig å få overdose av cannabis. I 2019 registrerte den amerikanske giftinformasjonssentralen 6875 oppringinger knyttet til isolert bruk av cannabis. 89 hadde alvorlige symptomer og fem tilfeller fikk dødelig utgang. 1812 ble behandlet på sykehus. Mørketallene er nok betydelige.

Vi ser også tydelig sammenheng mellom inntak av høypotent cannabis og alvorlige psykiske lidelser som psykose og schizofreni, enten som en utløsende, forsterkende eller opprettholdende faktor.

Det er et paradoks at opplevd risiko av cannabisbruk i befolkningen synker i takt med økt kunnskap og bekymring over de skadevirkninger som fremkommer i forskningslitteraturen. For talspersonen i Grønn Ungdom er cannabis nærmest som smurfedrops, og jeg oppfordrer ham til å hospitere på en akuttpost i psykisk helsevern for å se virkeligheten vi forholder oss til.

Konkurrere med narkomafia?

Stokkeland ønsker å redusere omsetning av illegal cannabis gjennom legalisering og rett regulering. Enkelte forsøk på å flytte brukere ved legalisering er foreløpig lovende. Andre viser at legalisering og regulering kan øke omsetning av illegal cannabis.

Hvordan lykkes med legalisering i norsk kontekst er uklart fordi høye priser og regulering per se er de fremste barrierene for å bevege brukere til det legale markedet. Markedsreguleringer og betalingsvillighet for legal cannabis står sentralt. Illegal cannabis er billigere enn legal cannabis, da regulering medfører økte produksjonskostnader og beskatning. Samtidig justerer illegale aktører prisen ned på sin høypotente cannabis som svar på innførsel av legal cannabis i markedet.

Cannabis i Norge er blant verdens dyreste, og illegale aktører har nok gode driftsmarginer. Legal cannabis kan gis moms- og avgiftsfritak, endog subsidieres av butikkjedene på linje med bleier. Jeg er imidlertid usikker på om Stortinget eller Rema-Reitan er interessert i priskrig med albansk mafia, sånt rent PR-messig.

Norge har lange tradisjoner og stor suksess med redusering av rusmiddelbruk i befolkningen gjennom monopolisering og redusert eksponering og tilgang til tobakk. Det er vanskelig å se for seg at legal cannabis skal selges på stand i bykjerner, på homeparties og Snapchat med døgnåpen hjemlevering for å sikre tilgjengelighet.

Les også

Roar Mikalsen, AROD: «Vi driver med sivil ulydighet for å få en bedre ruspolitikk»

Les også

Sondre Lunde Hansen: «Straff fungerer ikke, den bare skader de menneskene vi ønsker å hjelpe»

Enda verre

Legalisering har ikke redusert bruk av cannabis blant unge. Utprøving av cannabis blant voksne øker ved legalisering og når nye brukergrupper. Risikoutsatte grupper og ungdom har begrenset tilgang til vin fra øverste hylle. Det samme gjelder ønske og tilgang til dyr, regulert og kvalitetskontrollert cannabis-light. Derfor vil legalisering av cannabis kunne kaste de mest sårbare under bussen ved at markedet tilføres enda billigere illegal og høypotent cannabis.

Å utkonkurrere det illegale cannabis-markedet fremstår utopisk. La oss heller slutte å straffeforfølge avhengighet fremfor å tilby allmuen cannabis på steroider.

Publisert: