Gi helsesektoren en klimaplan med ambisjoner

DEBATT: Det en selvfølge at helsesektoren går foran med en ambisiøs og kunnskapsbasert klimasatsing.

«Når direktørene til Norges fire regionale helseforetak nå vil etablere felles klimamål, har de mulighet til å sette en standard, ikke bare for alle som arbeider med helse, men for hele offentlig sektor», skriver Knut Mork Skagen.
  • Knut Mork Skagen
    Legenes klimaaksjon, og lege i spesialisering, St. Olavs Hospital
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den 18. oktober skriver direktørene til Norges fire regionale helseforetak (RHF) om spesialisthelsetjenestens arbeid for å redusere sykehusenes klimaavtrykk. Det er gledelig å se at RHF-enes øverste ledelse engasjerer seg synlig i denne saken og planlegger felles mål for utslippskutt i spesialisthelsetjenesten.

Når det gjelder ambisjonsnivå for framtiden, mener vi at Hurdalsplattformen kan brukes som et godt, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig utgangspunkt.

Glasgow – eget helseprogram

For la det ikke være noen tvil – klimaendringer utgjør en enorm trussel mot global folkehelse. Det er derfor klimatoppmøtet som starter i Glasgow 1. november har et eget helseprogram, med mål om forpliktelse fra flere nasjoner til å skape bærekraftige og motstandsdyktige helsetjenester. Det er derfor helseforeninger verden over, inkludert Den norske legeforening og Norsk Sykepleierforbund, har signert en felles erklæring som ber verdens ledere om en rask og rettferdig overgang bort fra fossile energikilder, om utvikling av helsetjenester uten negativ innvirkning på klimaet, og om økte forpliktelser fra høyinntektsland til klimakutt og klimabistand.

Her spiller spesialisthelsetjenesten en nøkkelrolle. Når RHF-ene nå vil etablere felles klimamål, har de mulighet til å sette en standard, ikke bare for alle som arbeider med helse, men for hele offentlig sektor. Når de negative helsekonsekvensene av global oppvarming er så godt dokumenterte som de er, blir det en selvfølge at helsesektoren går foran med en ambisiøs og kunnskapsbasert klimasatsing.

Føringene fra både avtroppende og påtroppende regjering er klare. Tidligere helseminister Bent Høie skrev i et brev til Stortinget våren 2021 at «Aktørene i helsesektoren må ha et bevisst forhold til sektorens negative klima- og miljøpåvirkning og være tydelige i sitt ansvar [ ...] i all ordinær drift og i pasientbehandling.» Hurdalsplattformen gjentar de tidligere etablerte målene om å kutte norske utslipp med 55 prosent innen 2030 og om netto nullutslipp i 2050, og setter som ytterligere mål å «Innføre konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og -næring i Norge.» Det vil nødvendigvis inkludere helsesektoren.

De regionale helseforetakene skal berømmes for å ha publisert årlige klimaregnskap siden 2018, og for at klimagassutslippene har gått betydelig ned fra 2019 til 2020. Når det gjelder ambisjonsnivå for framtiden, mener vi at Hurdalsplattformen kan brukes som et godt, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig utgangspunkt.

Mål det svinger av

For inspirasjon er det bare å se over Nordsjøen til britiske National Health Service (NHS), som har vedtatt 80 prosent utslippskutt innen 2028-32, netto null for egen virksomhet innen 2040, og netto null for hele verdikjeden innen 2045. Det er klimamål som det svinger av.

Publisert: