Populisme truer det grønne skiftet

KRONIKK: Det grønne skiftet trues av populister. For tida boltrer de seg i galopperende kraftpriser.

Jørg Arne Jørgensen gir de to nye utenlandskablene hovedskylden for strømprisene, men fagfolk er enige om at de bare kommer på toppen av lite nedbør i Norge, lite vind i Nord-Europa, høye CO₂-priser, høye gasspriser og avvikling av kull- og atomkraft i Tyskland.
  • Wenche Skorge
    Wenche Skorge
    Styremedlem, Naturvernforbundet i Rogaland
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

La det være klart: Strømprisene denne høsten er ikke til å leve med for vanlige folk. Støtteordninger må på plass så snart som mulig. Heller ikke er det et alternativ å utsette det grønne skiftet.

Jørg Arne Jørgensen går i sin faste spalte i Aftenbladet til angrep på norsk energipolitikk. Framstillingen hans likner på den populister av alle politiske farger anvender, fra kommunisten Pål Steigan på den ene ytterkanten til milliardær og Resett-gründer Øystein Spetalen på den andre. Essensen i budskapet er at vi har et dysfunksjonelt kraftmarked som følge av politisk vanstyre.

Ladet språkbruk

Populisme handler om å spille på og forsterke forskjeller mellom folket og eliten. Eliten er i dette tilfellet politikerne og kraftselskaper. Blant populistens verktøy er utstrakt bruk av patos, språklige virkemidler som tar utgangspunkt i tilhørernes følelser for å overbevise. Religionshistoriker Jørgensen bruker en rekke ladede begreper. En kjapp språkanalyse bidrar til å tydeliggjøre et underliggende budskap:

  • Uvirkelig og vanskelig – politikken mangler realisme.
  • Bortforklaringer – politikerne lyver.
  • Myter og misforståelser – politikerne er kunnskapsløse.
  • Storskala eksport for profitt – profitt brukes her som skjellsord for fortjeneste, antakelig for å mistenkeliggjøre forretningen/eierne bak (olja gir superprofitt).
  • Påstått forsyningssikkerhet – politikerne lyver enda mer.
  • Norsk natur som attraktivt spekulasjonsobjekt – hensynsløse kapitalister skjender landet vårt i vinnings hensikt.
  • Vindbaroner – hensynsløse kapitalister (han sier ikke noe om multinasjonale oljeselskaper som også utnytter naturen vår).
  • Skatteparadis – en vederstyggelighet alle lovlydige skattebetalere vil til livs (bruken av slike er helt vanlig blant alle typer multinasjonale selskaper).
  • Utemmet markedsliberalisme – villet kaos som påføres folket av politikerne.
  • Markedstsunami – politikerskapt naturkatastrofe.

Etterlatt innrykk er inkompetente politikere som ikke forstår konsekvensene av egne vedtak, i verste fall politikere som er direkte ufølsomme overfor folkets lidelser.

Strømprisen

Ingen analytikere eller prognosemakere hadde forutsett høstens prisnivå på strøm. Årsaken er en kombinasjon av kortsiktige og langsiktige faktorer: lite nedbør i Norge, lite vind i Nord-Europa, høye CO₂-priser, høye gasspriser og avvikling av kull- og atomkraft i Tyskland. Prisnivået i Norge ville i alle tilfeller blitt påvirket, men to nye utenlandskabler har bidratt til å forsterke effekten.

Denne virkelighetsoppfatningen er det stort sett enighet om blant fagfolk som følger kraftmarkedet (faktisk.no). Like fullt gir Jørgensen de to nye utenlandskablene hovedskylden.

Jørgensen ønsker å framstå som en ekspert på kraftmarkedet. Han mener at Norge har sørgelig lite å bidra med til EUs kraftforsyning fordi vår eksport er liten. Men det er den siste kilowattimen inn som setter prisnivået for hele markedet. Derfor trenger heller ikke Putin holde tilbake mange kubikkmeter av sine enorme gassreserver før prisene springer i været.

Klimamålene

Men hva er den store fortellingen om utviklingen av kraftmarkedet? Hvilke politiske mål har vi satt oss og hvilke utfordringer må vi som samfunn takle? Dette lar Jørgensen ligge. Populistenes tilnærming er gjerne kritikk og enkle løsninger, heller enn å levere strategi for en kompleks virkelighet.

Parisavtalen forplikter landene til å redusere klimautslippene. Det betyr at vi trenger mer fornybar energi. Samtlige politiske partier mener at Norge skal utvikle framtidsrettede næringer i tråd med klimamålene.

Energiomstillingen fører til at verdien av norske vannkraftressurser stiger. Victor Norman, professor i samfunnsøkonomi ved NHH Norges Handelshøyskole, skriver at siden elkraft er den delen av den norske energiformuen som også er klimavennlig, har vi verken råd eller samvittighet til å selge den på billigsalg her hjemme.

Kraftproduksjonen er også i all hovedsak er eid av stat og kommuner, og de økte inntektene tilfaller derfor fellesskapet. Akkurat det er en velsignelse, ikke en forbannelse.

Energieffektivisering

Sjefen for NVE, Kjetil Lund, tar til orde for å satse på energieffektivisering for å bøte på forsyningssituasjonen. Sparing og effektivisering er det mest lønnsomme og det mest miljøvennlige tiltaket av alle. Miljøbevegelsen har gjentatte ganger etterlyst mer kraftfulle handlingsplaner for dette feltet. Stadig flere reiser også spørsmål rundt de storstilte planene for elektrifisering av oljevirksomheten.

Jørgensen fastslår i sin artikkel at Norge er det land i verden som trolig bruker mest strøm per innbygger, hele tre til fem ganger så mye som Tyskland og Storbritannia. Tallet er egnet til å forundre. Men Jørgensen stiller verken spørsmål eller forklarer, noe som kan tyde på at han ser på dette som en naturlov.

Bare i norske hytter er strømforbruket tredoblet de siste ti­årene. Det utgjør nå 10 prosent av landets samlede forbruk. For å være litt populistisk: Gitt klimamål og forsyningsknapphet, må det være bedre å bruke den norske kraften til å varme pensjonister i Storbritannia enn til å smelte snøen i oppkjørsla til den hjemlige elitens luksushytter.

Energiomstillingen som Norge, Europa og resten av verden skal gjennom, vil periodevis bli en humpete vei med mye risiko. Det er fordi vi er på overtid. Klimavitenskapen har lenge vært klar, men vi har nølt med handling og nå haster det. Strømprisen er karma som biter oss bak.

Publisert: