Havvind kan bli et nytt norsk industrieventyr, men da må vi få opp farten

Ministeren bør ha en nokså stor uro i kroppen. Norge står nemlig i fare for å miste en eventyrlig mulighet på grunn av manglende tempo.

Arbeidet med havvind i Norge går altfor sakte, mener innsenderne. Bildet er fra et felt for test av havvind-turbiner utenfor Karmøy.
  • Tone Grindland
    Regiondirektør, NHO Rogaland
  • Knut Vassbotn
    Direktør Deep Wind Offshore
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi har vinden, vi har teknologien og vi trenger kraften – har vi råd til å la være? Norge har hatt det beste utgangspunktet for å ligge i front på havvind. Vi har til og med identifisert de to områdene som egner seg best; Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Potensialet er enormt for å møte et stort energibehov med tilførsel av ny, grønn fornybar energi.

Men i Norge drøyer og avventer vi, og prosessen videre er uklar. Imens kjøres det på internasjonalt. Konkurransen fra utlandet øker for hver måned som går. Skottland har ikke bare identifisert områdene. De har også både planlagt, utlyst og tildelt 17 arealer med en kapasitet på 25GW.

Kjære olje- og energiminister Marte Mjøs Persen. Det er supert at dere på pressekonferansen for et par uker sider bekreftet potensialet og ambisjonene, og sendte arealer ut på høring. Vi ser fremgangen. Nå trenger vi mer konkrete svar på de mange spørsmålene bransjen sitter med.

Les også

Verdens største tørrdokk: – Klart for havvind på Jelsa i 2027

Les også

Slik blir Støres havvindsatsing

Gi oss avklaringer før påske

For å lykkes med det uttalte målet til Støre-regjeringen om at havvind er i drift i annen halvdel av 2020-tallet, er vi avhengig av en rask tildeling av områder. Da er det avklaringer vi bør ha på plass før påske. Regjeringen bør si tydelig at man skal ha kvalitative tildelingskriterier på Utsira Nord, og prekvalifiseringsprosessen bør starte rett etter påske.

Vi har nå en mulighet for et nytt norsk industrieventyr. Men det kan også ende opp i lite og ingenting. Handlekraft og tempo blir avgjørende.

Tempoet må også skrus opp og det må settes inn nok ressurser. Mens det er flere hundre ansatte i de ulike konsortiene som jobber med havvind, er ressursbruken hos de ulike etatene og myndighetene på et langt lavere nivå. Skal vi lykkes med å bygge opp en helt ny næring i Norge, er det essensielt at også myndighetene velger å prioritere ressursene riktig. De neste månedene må vi derfor se at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statnett, Olje- og energidepartementet og andre etater omprioriterer ressurser slik at havvind får det tempoet og den prioriteringen som politikere tar til orde for.

Dessuten må Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord behandles parallelt. Disse er to forskjellige havvindprosjekter, med tanke på teknologi, størrelse og ilandføringspunkt. Norge og norsk industri trenger begge. Prosjektene er ikke er avhengig av hverandre og kan behandles hver for seg, men begge trenger en offensiv tidslinje for å nå andre halvdel av 2020-tallet.

Et nytt industrieventyr?

Både Norge og Europa trenger kraften fra disse og nye områder. Ekofisk var det første av mange felt for oljeeventyret i Norge. På samme måte kan Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II være de to første av mange nye havvindområder i Norge. Da må prosessen med å utlyse nye områder gå raskt, slik at konsortier satser i Norge og ikke flytter oppmerksomheten videre til andre land og områder. Både Norge og Europa trenger ny fornybar energi, det tar mange år å utvikle prosjekt og en hybridkabel kan designes slik at Fastlands-Norge ikke tappes for energi. Dialogen med andre land i Europa må også styrkes slik at vi kan få internasjonale avklaringer rundt hybridkabler.

Siden områdene ble identifisert av NVE tilbake i 2010, har det skjedd altfor lite. Vi er flere som må handle mye raskere om havvind skal bli en realitet i andre halvdel av 2020-tallet. Forventet kraftbehov og tilgang på egnede areal tilsier at kraftproduksjonen fra åpnede områder og nye områder kan økes. Her må regjeringen sette tydelige mål. Vi har nå en mulighet for et nytt norsk industrieventyr. Men det kan også ende opp i lite og ingenting. Handlekraft og tempo blir avgjørende. Bedriftene er superklare.

Se til Skottland. Dersom tempoet settes opp er det med politisk vilje mulig med tildelinger av areal i 2022. Da kan havvind bli en realitet i andre halvdel av 2020-tallet.

Publisert: