Elektrifisering på sokkelen, Norge står i et dilemma

DEBATT: Aftenbladet signaliserer på lederplass 18. desember en klar holdning mot videre elektrifisering av norsk olje- og gassproduksjon.

«Om vi bruker de enorme kvotebeløpene på i stedet å bygge ut havvind, kan det bidra godt til elektrifisering og reelle CO₂-kutt», skriver Per Thorvik.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Argumentene er kjente, forhindre mer kraftutbygging og holde strømprisene på fortsatt moderat nivå. I praksis er dette på linje med Frp’s politikk der man vil kjøpe utslippskvoter i EU-systemet og betale seg ut av utslippskutt ved at de tas i andre land.

Problem 1: Det nasjonale utslippsmålet ryker. Norge har høytidelig lovet å kutte 50–55 prosent av egne CO₂-utslipp fram til 2030. Ikke bare det; Stortinget vedtok for fem år siden at Norge skal være CO₂-nøytralt i 2030. Det vil si at vi skal kjøpe kvoter ute for utslippene utover 50–55 prosent.

Å endre strømmen fra oljeplattformer til annen og mer miljøvennlig bruk senere, er ikke vanskelig.

Tidenes mageplask

Uten å ta fatt i den mest forurensende næringen, har Norge ingen sjanse til å nå utslippsmålet. Vi hadde kun 4,2 prosent kutt fra 1990 til 2020. UK kan oppvise 48,8 prosent med Danmark rett bak. Norge må i tilfelle trekke tilbake de lovede reduksjonene – tidenes mageplask kan man vel si om en slik vending. Man setter Norges internasjonale posisjon i spill for å slippe å bygge ut kraft. Det ligger også straff inne i EUs klimaordning for ikke-innfridde kutt. ESA kan gi pålegg om ekstra-kutt. Krevende!

Problem 2: Finans. Kvoteprisen i EU er nå over 800 kr/ tonn. Den er antatt å stige når det hele tiden blir færre kvoter tilgjengelig og utslippene skal kuttes. Dersom vi årlig skal betale rundt 10 mrd. i kvoter for å slippe å fjerne utslipp fra olje/gass alene, er det verdt det? I tillegg kommer regningen for den nevnte CO₂-nøytraliteten. Dette vil summere seg til veldige beløp.

Ikke vanskelig

Norge står i et dilemma. Men dersom vi skal ha noe å leve av etter oljealderen, er mer kraft en god mulighet. Å endre strømmen fra oljeplattformer til annen og mer miljøvennlig bruk senere, er ikke vanskelig. Om vi bruker de enorme kvotebeløpene på i stedet å bygge ut havvind, kan det bidra godt til elektrifisering og reelle CO₂-kutt. Kvotene vil beløpe seg til mange titalls mrd. over år. Her trengs gode regnestykker.

Publisert: