Friheten til å bli krenket

KRONIKK: Utdanningsinstitusjonene bør tydeligere prioritere å gjøre unge mer mentalt motstandsdyktige mot konflikter, uenighet og triggende ord.

Den greske filosofen Epiktet, som levde fra år 50 til 135, var slave mesteparten av sitt liv, fysisk handikappet og ble slått og plaget. Likevel sa han: «Husk at det ikke er han som skjeller deg ut eller slår til deg, som krenker deg, men din egen tro på at dette er en krenkelse».

Debattinnlegg

  • Henrik Kvadsheim
    Universitetslektor i samfunnssikkerhet, UiS
  • Andrea Zizanovic
    Master i samfunnssikkerhet
Publisert: Publisert:

Unge er redde for å si hva de mener eller å fornærme andre, av frykt for å bli kansellert eller utestengt. Dette kommer klart frem i rapporten UNG22 fra Opinion. Ifølge VGs gjengivelse av rapporten, ser vi omfanget av en ungdomskultur som handler om å være på vakt mot krenkende, diskriminerende og stereotypiske ytringer.

Dette er tendenser som det er all grunn til å være bekymret for, da det ikke bare representerer en trussel mot den frie meningsbrytning som demokratiet hviler på, men også mot ungdommenes egen mentale helse og premisser for deres frihetsutfoldelse.

Følelser i sentrum

Forståelsen av krenkende ytringer og «personlig sikkerhet» har fått et nytt innhold blant unge. Fra å forbindes med fravær av farer og trusler mot vår fysiske helbred, er personlig sikkerhet utvidet til å inkludere emosjonell trygghet. Og det er spesielt krenkende ytringer, triggende ord og kontroversielle meninger en skal beskyttes mot.

Et uttrykk for beskyttelsestrangen mot triggende ord fikk vi nylig da Kjersti Grini nærmest klarte å utløse storm i sosiale medier med «sjokk, frustrasjon og tårer» etter at hun kom i skade for spontant å omtale en svart ku som «negerku» i TV2s reality-serie Farmen kjendis.

Forestillingen om emosjonell trygghet springer ut av identitetspolitisk aktivisme kjent fra amerikansk ungdomskultur og universitetsmiljøer. Via sosiale medier har det spredt seg til ungdomskulturer og universitetsmiljøer i andre land.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Woke-bevegelsen kan ses på som et radikalt uttrykk for en bred strømning med framtiden foran seg»

Hemmer ytringer

Krenkings- og kanselleringskulturen har også spredd seg til Norge, om ikke på langt nær i samme grad som inen amerikansk akademia, heter det i en nylig utgitt rapport ved OsloMET, utarbeidet for Ytringsfrihetskommisjonen. I rapporten blir konflikten ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2020 utpekt som den mest omtalte identitetspolitiske saken i akademia. Konflikten bunnet i at tolv stipendiater skrev et åpent brev til ledelsen med oppfordring å fjerne såkalt krenkende kunstverk på skolen som en «handling mot rasisme og hvitt overherredømme». Da andre studenter fra skolen skrev et motsvar, ble de i etterkant hetset, truet og omtalt som rasister.

Et mer lokalt uttrykk for spredningen av denne kanselleringsiveren fikk vi i høst da fem vitenskapelige ansatte ved UiS i en kronikk i Aftenbladet tok til orde for at en invitert forsker og foredragsholder til UiS burde vært kansellert fordi han i deres øyne bidro til å legitimere feil kunnskap og holdninger i klimasaken.

OsloMET-rapporten understøttes av en undersøkelse i regi av Institutt for Samfunns- forskning som viser at en av tre norske forskere nå er redde for å ytre seg om tema som oppleves som kontroversielle. Og det er særlig innen feltene kjønn, klima og migrasjon at de begrenser formidlingen sin fordi de kan bli oppfattet å krenke minoritetsgrupper, eller fordi det ikke er politisk korrekt. Å uttale seg om spørsmål knyttet til etnisitet, kultur, rase, religion og kjønn blir med andre ord stadig vanskeligere. Terskelen for å bli beskyldt for å krenke noen som knytter sin identitet til disse identitetsmarkørene, blir stadig lavere.

Les også

Natasja Askelund: «I den ene debatten etter den andre finnes det nå bare ett rett standpunkt»

Unge oppdras til at følelses­baserte, personlige erfaringer er «sann­heter» alle andre må for­holde seg til.

Overbeskyttende foreldre

Framveksten av krenkings- og kanselleringskulturen har rot i flere forhold. I «The Coddling of the American Mind» (kosingen med det amerikanske sinn) fra 2018 skriver forfatterne Jonathan Haidt og Greg Lukianoff hvordan utvikling og bruk av sosiale medier blant unge har vært en viktig drivkraft. Dette er spesielt forsterket av den algoritmestyrte polariseringen, tribalismen og følelsesbaserte engasjementet som sosiale medier understøtter.

Den negative utviklingen begynte med «Generasjon Z» (barn født etter 1995), ifølge forfatterne. Det er den første generasjonen som har fått hele oppveksten preget av smarttelefonen. I tillegg kommer en oppvekst med overbeskyttende foreldre og skoleforankret oppdragelse der personlige, følelsesbaserte erfaringer tillegges større vekt som «sannheter» alle må forholde seg til. Resultatet er en generasjon som framstår som mer overfølsomme og skjørere enn tidligere, uttrykt ved at dagens unge viser større tilbøyelighet til angst og depresjon og høyere selvmordsrate.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Vi kan ikke krenkes av alt»

Antikkens ideal

Å hanskes med uenighet og verdikonflikter i offentligheten er grunnleggende i et demokrati og i det sosiale liv. For universitetene er åpenhet og fri meningsbrytning selve premissen for samfunnsoppdraget. Det er derfor prisverdig at flere av rektorene ved våre universitetet har vært klare i sitt forsvar av disse premissene.

Blant antikkens filosofer ble det sett på som et uttrykk for ufrihet å være slave av sine følelser. Frihet ble sett på som mer enn å være fri fra ytre begrensninger. Frihet og livskvalitet handlet også om en indre sjelelig-intellektuell evne til å tankemessig kunne bearbeide og forsone seg med ytre impulser som kunne lede til emosjonelle reaksjoner. For dem ville mestring av krenkende ytringer være et uttrykk for egen personlige frihet.

Å gjøre dagens unge mer mentalt motstandsdyktige ved konflikter, uenighet og triggende ord bør bli en klarere prioritert oppgave for utdanningsinstitusjonene våre.

Publisert: