Nei til regnskog og mat på tanken

DEBATT: Vi kan ikke begynne å bruke matjorden til å produsere biodrivstoff.

Publisert: Publisert:

«Bærekraftig biodrivstoff må være av en slik art at det verken legger beslag på matjord eller fortrenger regnskog eller andre villmarksområder», skriver Morten Tønnessen. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Morten Tønnessen
    Leder, Rogaland MDG
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Regjeringens opptrappingsplan for biodrivstoff som Schibsted-avisene har avdekket i det siste, er blitt vedtatt på en lite gjennomtenkt måte. Samtidig vet vi nå at økende bruk av biodrivstoff det siste året domineres av miljøskadelige varianter.

Globalt perspektiv

Resultatet er at vi i dag bruker en stor mengde biodrivstoff som faktisk kan være verre enn fossilt brensel i klimaøyemed, sett i et globalt perspektiv. Det lover ikke godt med tanke på regjeringens opptrappingsplan.

Det vanligste biodrivstoffet som er i bruk i stort omfang per i dag er basert på matplanter, som raps, sukkerrør og palmeolje. Det er høyt problematisk av flere grunner. Én av disse er at bruk av matplanter til biodrivstoff ofte vil føre til at nye arealer tas i bruk til matproduksjon andre steder i verden. Slike arealendringer har ofte negativ klimaeffekt, fordi viltvoksende vegetasjon eller myrer som binder mye karbon ryddes for å dyrke mat.

Matjorden trenger vi til matproduksjon.

Sju milliarder mennesker

I dag brukes en tredel av jordens landmasse til produksjon av mat til mennesker. Dette inkluderer dyrket mark, som dekker en tidel av klodens landoverflate. Matjorden trenger vi til matproduksjon. Vi kan ikke begynne å bruke matjorden til å produsere biodrivstoff. Så mye god matjord har vi ikke på denne planeten at vi kan bruke deler av den til drivstoffproduksjon. Det er mer enn sju milliarder mennesker på jorden som behøver mat, og innen midten av århundret skal vi bli enda et par milliarder mennesker. Matjorden må forbeholdes matproduksjon.

Les også

Ordføreren bærer på en biodrøm: - Der håper vi fabrikken skal ligge

Les også

Biodrivstoff-bransjen er ikke bekymret for elbil-økning

Les også

Miljødirektoratet: Biodrivstoff gir utslippsreduksjoner

Dyr og planter

Ved siden av behovet for å fø en voksende verdensbefolkning, henger dette sammen med det presset biologisk mangfold utsettes for når produksjonen av matplanter ekspanderer. Biodrivstoff basert på matplanter går ikke bare ut over verdens matbehov, men også verdens gjenværende villmarksområder, med alle de ville dyrene og plantene som lever der. Et lavere kjøttforbruk kan bety at vi frigjør arealer som i dag brukes til matproduksjon til villmarksformål. Bruk av de samme arealene til drivstoffproduksjon lar seg vanskeligere forsvare. Det å fø menneskene på jorden, og sikre leveområder for all verdens livsformer, er tross alt langt viktigere enn å kunne fylle tanken – med mat.

Bruk av palmeolje er med på å redusere verdens regnskoger og forverre livsvilkårene for de arter som lever der. Hvis Stortinget vil ha reelle klimakutt, nytter det lite å grønnvaske bensin og diesel ved å blande inn biodrivstoff laget av verdens eldste og mest mangfoldige skoger. Regnskogfondet mener forøvrig at selv sertifisert palmeolje kan bidra til avskoging. Palmeolje bør derfor unngås helt.

Fratar forbrukeren valget

De siste årene har iherdig arbeid fra ulike organisasjoner og forbrukere bidratt til rundt 70 prosent reduksjon i palmeoljebruken i Norge, i tillegg til merking av produkter som inneholder palmeolje slik at forbrukere kan velge det bort. At man deretter velger å tillate å bruke palmeolje i biodrivstoff, som naturligvis vil gi økt avskoging, innebærer ikke bare å totalt overse alt det gode arbeidet som er gjort i Norge for å redusere palmeoljebruken. Det innebærer også å frata forbrukerne muligheten til å velge bort miljøskadelig palmeolje.

Mer avansert biodrivstoff, basert på restprodukter fra skogbruksnæringen og annet bioavfall stiller i en annen klasse når det gjelder klimaeffekt. Bærekraftig biodrivstoff må være av en slik art at det verken legger beslag på matjord eller fortrenger regnskog eller andre villmarksområder. Slikt biodrivstoff må vi satse på – men det tar tid å bygge opp en betydelig og samtidig forsvarlig produksjon, og det er usikkert hvor mye drivstoff av denne typen vi kommer til å trenge.

Utredes grundig

Blant det som bør utredes grundig, er hvor bra det er for klima og biologisk mangfold å øke avvirkningen for å produsere biodrivstoff, målt opp mot å la skogen vokse for å binde karbon. Et annet spørsmål som krever nærmere vurdering, er hvor mye bærekraftig biodrivstoff det er behov for gitt den sterke økningen i antall elbiler. Overgangen til et bærekraftig transportsystem må planlegges godt, det bør ikke baseres på hastevedtak som springer ut av forhandlinger i sene nattetimer.

Publisert:

Les også

  1. Eventyrlige reportasjer om biodrivstoff

  2. Elbil-salget spenner bein på biodrivstoff-satsingen

  1. Biodrivstoff
  2. Regnskogfondet
  3. Regnskog
  4. Schibsted
  5. Norge