Fag er bra, men er skolefag alt?

DEBATT: Skal vi bedre kunne møte mangfoldet i klasserommet, må regjeringen styrke spesialpedagogikkens plass – ikke svekke den.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) forslag om å svekke spesialpedagogikken i lærerutdanningen vil hemme læring og ramme de mest utsatte elevene. Foto: Ruud, Vidar

Debattinnlegg

  • Bjørg T. Klokk
    Bjørg T. Klokk
    Leder, Stavanger pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT)
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Regjeringen har til høring forskrift til ny lærerutdanning. Lærerutdanningen skal bli femårig, og det faglige skal styrkes. Masteroppgaven må tas innenfor skolefag. Pedagogikk og spesialpedagogikk er redusert og har fått nytt navn: profesjonsfaget.Jeg ser det positivt at lærerutdanningen blir femårig og at framtidige lærere får større fordypning i fag. Det er klokt å styrke begynneropplæringen i lesing, skriving og regning. Vi vet at frafallet i videregående skole mye handler om at elever ikke har gode nok lese-, skrive— og regneferdigheter.

Men er regjeringen i ferd med å kaste barnet ut med badevannet? For å få med elever som strever i grunnskolen, og som alt for ofte faller fra i videregående, må en også ha kunnskap om ulike læreforutsetninger og psykiske sårbarheter hos enkeltelever. Da må annen type «fagkunnskap» til enn i de ordinære skolefagene. Denne kompetansen finnes i pedagogikk og spesialpedagogikk, dvs. den kunnskapsbasen regjeringen skyver ut (les anbefalingen fra ekspertgruppen for spesialpedagogikk).

Pedagogikk/elevkunnskap og spesialpedagogikk blir svekket.

Profesjonsfaget

I dagens grunnskolelærerutdanning har pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng. Det er også mulig å ta master i spesialpedagogikk/pedagogikk som del av en grunnskolelærerutdanning.

Det nye profesjonsfaget skal fordeles over fem år og gi 60 studiepoeng, inkludert 15 poeng i religion, livssyn og etikk. Dette betyr at pedagogikk/elevkunnskap og spesialpedagogikk blir svekket. Restdelen i profesjonsfaget må dekke emne som klasseledelse, mobbing, samarbeid hjem–skole, læringsmiljø, individuell opplæringsplan, spesialundervisning, elever med ulike lærevansker og sosiale vansker.

Er det gjennomtenkt å svekke muligheten for inklusjon ved å gi lærerne mindre kompetanse?

Pedagogikken må styrkes

Mange ønsker å redusere antall elever som får spesialundervisning. Er det målet, må skolene få styrket den pedagogiske og spesialpedagogiske kompetansen.

I Stavanger pedagogisk-psykologisk tjeneste(PPT) opplever vi stort arbeidspress grunnet mange henvisninger og stor etterspørsel etter kompetanseheving innen spesialpedagogiske og psykologiske emner. Elever henvises fordi skolene ikke har tilstrekkelig kompetanse til gi elevene tilpasset opplæring.

Norge har vært et foregangsland i å fremme en visjon om inklusjon. Det er lovfestet at alle barn og unge har rett til å tilhøre fellesskapet. Og alle har uavhengig av evner og forutsetninger, rett til å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Er det gjennomtenkt å svekke muligheten for inklusjon ved å gi lærerne mindre kompetanse til å møte og tilrettelegge for de elevene vi ønsker å inkludere?

Team med gode fag­lærere og spesial­pedagoger klarer bedre å inkludere og tilpasse læringen til den enkelte best.

Viktig tilbud må fortsette

Profesjonsfaget blir i ny forskrift ikke definert som et masterfag. Skal grunnskolelærerne nå ta utdanning i spesialpedagogikk, må de gjennomføre en femårig masterutdanning i skolefag, for deretter å ta et studium over flere år i spesialpedagogikk. Alternativet vil være å ta en ren master i spesialpedagogikk – som ikke gir undervisningskompetanse. Begge alternativene synes lite attraktive.

Dagens åpning for å ta en master i spesialpedagogikk som del av eller etter grunnskolelærerutdanningen har gitt mulighet til å integrere spesialpedagogisk kompetanse i ordinær opplæring. En omfattende forskningsrapport om inklusjon og effekt, «Viden om inklusion 2013», har som funn at skoler som setter sammen team med gode faglærere og spesialpedagoger, bedre klarer å inkludere og tilpasse læringen til den enkelte best.

Norsk som andrespråk bør bli en del av masterfag norsk.

Kunnskap om flerspråklige

Antall barn med flerspråklig og flerkulturell bakgrunn har økt. I ny forskrift er kunnskap om norsk som andrespråk ikke særlig omtalt. PPT registrerer at etterutdanning i flerspråklighet og flerkulturalitet er etterspurt. Flere regioner mangler utdanningstilbud, og det er mangel på kunnskap om psykologiske og pedagogiske utfordringer barn med minoritetsbakgrunn kan ha. Norsk som andrespråk bør bli en del av masterfag norsk, og kunnskap om unge minoritetsspråklige og flyktninger bør ligge i faget pedagogikk og spesialpedagogikk.

Kommunene vil få større problem med å sikre PPT god nok kompetanse.

Rekruttering til PPT

PPT er en tverrfaglig tjeneste med psykologer, pedagogisk-psykologiske rådgivere, sosionomer og spesialpedagoger. Tjenesten er lovpålagt, og den enkelte kommune har ansvar for at den har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse.

Flere kommuner har problem med å rekruttere fagpersoner med rett kompetanse til PPT. Muligheten for rekruttering avhenger i stor grad av hvilke utdanningstilbud som finnes i de ulike regionene. Ved å ta bort muligheten til å ta master i spesialpedagogikk i lærerutdanningene, vil kommunene få større problem med å sikre PPT god nok kompetanse.

Søkelyset på spesialpedagogikk er allerede for svakt i dag.

Mestring for alle

Stavanger PPT ønsker at alle barn og unge skal oppleve mestring og bli inkludert faglig og sosialt. Skal vi lykkes med intensjonen om inklusjon, trenger vi både kompetanse i fag, pedagogikk og spesialpedagogikk. Søkelyset på spesialpedagogikk er allerede for svakt i dag.

Skal vi bedre kunne møte mangfoldet i klasserommet, må regjeringen styrke spesialpedagogikkens plass.

Les også:

Les også

Klassen vår

Les også

Du skal ikke måle!

Les også

Får lærarane rett vidareutdanning?

Les også

Skoler og PPT-kontorer mangler innsikt i synets betydning for læring

Les også

Kunnskapsministerens tunnelsyn

Les også:

Les også

  1. Satser på matematikklærere i et av verdens fattigste land

  2. Lanserer spesialistutdanning for lærere

Publisert:
  1. Debatt
  2. Pedagogikk
  3. Lærere
  4. Torbjørn Røe Isaksen
  5. Spesialpedagogikk

Mest lest akkurat nå

  1. Preben Aavitsland: – Vi er inne i pandemiens vanskeligste periode

  2. Ida (25) lyktes med å gå ned i vekt og holde den. Her er seks feil mange gjør.

  3. Regjeringsvedtak tvinger kvinnene til å legge ned bedriften sin

  4. Hjerneforsker Marianne Fyhn: – Det er forskjell på menns og kvinners hjerne

  5. Ordførerne er bekymret, men håper å unngå nye, lokale tiltak

  6. «Det er nok nå!»