Neste gang er valgkuppet «lovlig»

GJESTEKOMMENTAR: USA faller på rangeringen av demokratiske land.

I delstaten Texas er demokratene i mindretall. Som et siste forsøk på å hindre at republikanerne vedtok begrensninger i stemmeretten, valgte demokratene å forlate Texas. Da hadde ikke delstatsforsamlingen lenger nok representanter til å vedta lover. På bildet legger delstatsrepresentant Senfronia Thomspson fram partiets sak på en pressekonferanse i Washington DC.

Debattinnlegg

  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:

Selv om Donald Trump ikke lenger sitter i førersetet og skakkjører det amerikanske demokratiet, fortsetter det republikanske partiet der Trump slapp. En ny forskningsrapport viser hvordan USA slår følge med andre land i verden og vender ryggen til demokratiet.

Demokrati-instituttet V-Dem i Sverige sier at når et land beveger seg bort fra et demokratisk styresett, kalles det for autokratisering. Autokratiseringen følger et typisk mønster: Det begynner med at partiet med makten svekker media og pressefriheten, polariserer samfunnet ved å angripe motstandere og sprer falsk informasjon, og deretter undergraver de demokratiske institusjonene som valg og maktdeling. V-Dem-rapporten peker på Polen, Ungarn og Tyrkia som ledende i det tvilsomme kobbelet av autokratiserende land. USA følger rett bak.

V-Dem måler landene opp mot det liberale demokratiet som standard. Det liberale demokratiet har vært en bærebjelke i Vesten etter andre verdenskrig. Et liberalt demokrati er et styresett der land skårer høyt på gjennomføring av valg og stemmerett, pressefrihet og forsamlingsfrihet. Landene må også ha en robust rettsstat, ha kontroll på den utøvende makten, og ha en uavhengig nasjonalforsamling og et uavhengig rettsvesen.

Demokratiets fanebærer

V-Dem samler informasjonen om styresett fra mer enn 3500 eksperter fra 202 land og har bygget den største databasen om demokrati i verden.

Et land som feiler på alle indikatorene får verdien 0 og et land som skårer full pott på alt får verdien 1. Analysene viser at USA har falt betydelig på demokrati-indeksen fra en verdi på 0,86 i 2010 til 0,73 i 2020. USA har alltid ønsket å være demokratiets fanebærer. Et slikt fall på indeksen tar luften ut av seilene når president Biden reiser rundt i verden og prøver å forkynne demokratiets glade budskap.

Fallet på demokratiindeksen skyldes delvis president Trumps angrep på media, institusjoner og sannheten. Etter valget i november i fjor ble han den første presidenten i amerikansk historie som nektet å akseptere et valgnederlag. Deretter egget han innenlandske terrorister i et forsøk på å reversere valgresultatet.

Der Trump måtte gi seg, fortsetter nå hans republikanske partifeller å undergrave de demokratiske institusjonene.

Formalistisk argument

I den føderale Kongressen blokkerer republikanerne demokratenes nasjonale lovforslag som skal sikre stemmeretten i alle de femti delstatene. Problemet her er at grunnloven gir delstatene og ikke den føderale staten myndighet til å gjennomføre valgene. Republikanerne har derfor et formalistisk argument til å stemme mot forslagene: dette er ikke Kongressens jobb.

I Washington DC er Republikanernes hovedaktivitet obstruksjon, men de er desto mer aktive i delstatene. Spesielt i delstater der partiet har kontroll. Så sent som i juni var det introdusert ikke mindre enn 216 lovforslag i 41 delstater med hensikt om å gjøre det vanskeligere for velgerne å stemme.

Statsviterne Steven Levitsky og Daniel Ziblatt er svært bekymret. De mener republikanernes maktarroganse skyldes to typer svikt i det amerikanske demokratiet. Den ene svikten er at velgere ikke lenger straffer et parti som blir mer ekstremt ved å stemme på et mer moderat parti. For republikanerne ser det også ut til at deres velgere ikke bare støtter partiets handlinger. Det kan virke som om velgerne faktisk krever ekstreme handlinger, skriver Levitsky og Ziblatt.

Den andre svikten er er at systemet nå skjermer republikanerne fra reell valgkonkurranse. Valgsystemet gir hver delstat to senatorer uansett befolkningsstørrelse. I tillegg får delstatene representanter i forhold til befolkningsstørrelsen. Fordi republikanerne har flertall i delstater med liten befolkning, gir systemet partiet en kraftig delstatsbonus. Selv om republikanerne får et mindretall av stemmene i valg, kontrollerer partiet fortsatt viktige utfall. For eksempel, de tre siste dommerne oppnevnt til USAs høyesterett ble nominert av en president som ikke fikk flertall av folkestemmene og der dommerne ble godkjent av et republikansk flertall i senatet som ikke hadde flertallet av velgerne i ryggen.

En «lovlig» kansellering

Nasjonalt er det republikanske partiet nå et mindretallsparti som kjemper for å unngå flere valgnederlag. Ironisk nok er mange republikanske velgere drevet av en oppfatning om at valgseieren i høst faktisk ble stjålet fra dem. Velgerne mener derfor at det er riktig å stramme inn valgreglene for å sikre seg den neste valgseieren.

Med alle lovforslagene i delstatene for å gjøre det vanskeligere for demokratiske velgere å avgi stemmer, mener Levitsky og Ziblatt at republikanerne ikke bare vil være i stand til å omstøte et valgresultat, men at de også vil være villige til å gjøre det. Dersom lovforslagene blir vedtatt og valgresultatene gir knappe seire til det demokratiske partiet i delstater som republikanerne dominerer, så er de to statsviterne redde for at republikanerne vil være i stand til å omgjøre et valgresultat på «lovlig» vis.

Var alle demonstrasjonene etter valgresultatet i 2020 skremmende, kan uroen og demonstrasjonene etter valget i 2020 likevel bare ha vært generalprøven for valgoppgjøret i 2024.

En slik dyster prognose lover ikke godt for USAs demokratiske status i verden.

Les også

  1. «Har USA egentlig noen sjel?»

  2. «– Til helvete med Grunnloven!»

  3. «Takket være Republikanernes tynne prosedyreargument gikk en skyldig Trump igjen fri»

Publisert:
  1. Amerikansk politikk
  2. USA
  3. Texas
  4. Trump

Mest lest akkurat nå

  1. Livsfarlig hundevirus påvist på hund fra Stavanger-området

  2. Kjøpte bygget i 2006 – venter ennå på å få bygge Rema 1000-butikk

  3. Nå er denne gata på Storhaug offisielt åpnet

  4. Slik blir den nye korona­hverdagen fra mandag av

  5. Hentet lokal målkonge

  6. – Folk skal kunne spise som en konge med lue­sveis