Hvor er Hillevåg, hva er Hillevåg?

Bekkefaret og Saxemarka er ikke Hillevåg. Ikke Tjensvoll og Ullandhaug heller. Skal en lykkes med å styrke Hillevåg, må folk engasjeres og identiteten styrkes. Da må det ryddes opp i navneforvirringen i bydelen.

Hillevåg, som alltid har vært i endring, har sine levekårs- og identitetsproblemer. Skal en få folk med seg på å løfte bydelen, vil det hjelpe om navneforvirringen i bydelen. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Jan Gjerde
    Jan Gjerde
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Bydelen Hillevåg huser både Sykehuset, Universitetet og Oljedirektoratet. Bydelen har to bydelshus, i Bekkefaret og på Tjensvoll. Vi forstår umiddelbart at dette ikke er det Hillevåg som folk flest kjenner.

I «Hillevåg − sosiokulturell stedsanalyse», utført av IRIS for Stavanger kommune i 2018, fremgår det at folk i bydelen oppfatter Hillevåg som områdene på begge sider av Hillevågsveien, fra den gamle bygrensen ved Skjæreberget i nord til Skjæringen ved Eikeberget i sør. Mot øst danner Hillevågen og Gandsfjorden en grense, mens mot vest rekker Hillevåg, i hvertfall i nyere tid, til Bekkefaret, Tjensvoll, Ullandhaug og Auglend.

Skaper forvirring

Det store avviket i oppfatningen av hva Hillevåg omfatter, skyldes at Stavanger har delt byen inn i syv administrative enheter: Eiganes og Våland, Hillevåg, Hinna, Hundvåg, Madla, Storhaug og Tasta. Som følge av dette kommer Tjensvoll, Ullandhaug, Bekkefaret og Mariero inn under Hillevåg. Likeså Åsen.

Vi ser at alle enhetene har fått navn som også dekker mindre områder innenfor bydelen. Derved får man samme navn på to ulike geografiske nivåer. I IRIS-undersøkelsen er Hillevåg både et overordnet bydelsnavn og samtidig navnet på en lokal gruppe av levekårsenheter innenfor bydelen, bestående av Kvaleberg, Bekkefaret og Saxemarka. Felles for disse tre er at de har levekårsutfordringer. Dette skaper forvirring.

Utenfor en kommunal bolig i Hillevåg. Foto: Fredrik Refvem

Politisk, administrativt og organisatorisk ser det ut for at ordningen oppfattes som grei. Men hva når politikerne og kommuneadministrasjonen ønsker å gripe fatt i utfordringene? I levekårsundersøkelsene rangeres bydelene og bydelsområdene etter kriterier fra implisitt gode til klart negative indikatorer.

Kommunens talspersoner er nøye med å understreke at levekårsundersøkelsene ikke skal oppfattes som stigmatiserende for soner som har såkalte levekårsutfordringer. Kriteriene som gjør utslaget, er blant andre utdanningsnivå, frafall i videregående skole, inntekt og andel lavinnteksthusholdninger, arbeidsløshet, mottak av sosialhjelp, barnevernstiltak, andel av kommunale boliger, andel av innvandrere fra ikke-vestlige land og kriminalitet. Det sier seg selv at med rangeringer etter slike kriterier er det ikke mulig å unngå stigmatisering om man kommer litt ned på listen. Hillevåg blir således en temmelig rufsete bydel fordi særlig levekårssonene Kvaleberg og Saxemarka trekker ned.

Alltid forandringer i Hillevåg

Diagonalt i nedre høyre del av bildet går Hillevågsveien, riksveg 44. Sven Andersen Møbelfabrikk midt i bildet ble reist i 1934/35. I nedre venstre billedkant ser vi Hillevaag Blikemballagefabrik. Bildet er fra 1951, og vi ser at forretningene langs Hillevågsveien har god plass til parkering. Foto: Stavanger byarkiv

Når Tore Renberg skal beskrive Hillevåg, skjer det på denne måten i en av bøkene om Hillevågsgjengen: «Mens oljå rant nedover regionen og smurte Stavanger inn med glans, var det som om Hillevåg ble glemt. Ingen pumpet penger inn i Hillevåg. Bydelen fikk ligge og ruste med småfabrikker, bilhaller og engrosutsalg.» Ingen kan være i tvil om at dette er å snakke Hillevåg ned, selv om det området Renberg omhandler egentlig bare er deler av Kvaleberg.

Hillevåg har alltid vært et transformasjonsområde, helt siden bydelen tok form omkring første verdenskrig. Store industribedrifter etablerte seg der i mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig. Bydelen ble et lappeteppe av industri, verksteder, butikker, offentlige virksomheter, gårdsbruk og boliger.

Nå er Hillevåg nettopp et sted hvor det pumpes inn store penger. Hillevågsveien, som var bydelens «Karl Johan», er blitt omgjort til «Bussveien». Den koster milliarder. Den gjør bydelen sentral i forhold til kommunikasjon på Nord-Jæren, men samtidig deler den bydelen i to. Før kunne man parkere utenfor butikkene langs Hillevågsveien, nå risikerer man livet ved å forsøke å krysse veien.

Identiteten

Som et ledd i et byutviklingsprosjektet i Hillevåg inviterte Stavanger kommune 15. september i år til bydelsfest på Kvalaberg under overskriften «Lyden av Hillevåg». Hensikten var å skape engasjement, bygge identitet og bidra til et omdømmeløft for bydelen. Daniel Wolski (9 år) var dagens raskeste ned Kråkebergveien. Han brukte kun 21 sekunder på å komme i mål. Foto: Jon Ingemundsen

Hillevågs utfordringer handler om identitet. Identitetsbygging er et fag. Det er ikke gitt at folkevalgte og kommunen behersker dette. Derfor er det viktig at alle involverte stikker fingeren i jorden: Hva er Hillevågs identitet i dag, og hvordan ønsker vi at bydelen skal fremstå for nye generasjoner av Hillevåg-boere? Dette krever nye analyser og prosesser i fortsettelsen av den sosiokulturelle stedsanalysen, og hvor bydelens organisasjoner og innbyggere, de offentlige institusjoner og næringslivet må engasjeres.

Hillevågs identitet vil uansett bli påvirket av de store utbygginger som nå finner sted på de tidligere industritomtene langs Hillevågsveien og i Kvaleberg. Det kommunale prosjektet «Vi vil bo i Hillevåg» og arreangementer som «Lyden av Hillevåg» er kanskje veien å gå, men hvordan skal man møte utfordringen med lite folkelig engasjement?

Les også

Tett og svett fest i Hillevåg

Det er vanskelig for folk flest å identifisere seg med dagens offisielle bruk av Hillevåg-navnet. En god begynnelse kan være å rydde opp i navneforvirringen og områdedefinisjonene. Bekkefaret og Saxemarka er ikke Hillevåg. Heller ikke Tjensvoll og Ullandhaug.

Når Hillevåg er tema, hvorfor ikke gjengi Lars Hertervigs udaterte «Fra Hillevåg»? Oljemaleri på lerret, størrelse 55 cm x 70 cm, i Stavanger kunstmuseums eie. Foto: Stavanger kunstmuseum/Digital Museum

Les også

Skular i Hillevåg og på Storhaug fortviler over pengekutt

Les også

Aftenbladet på lederplass: «Rop gjerne høyere, Hillevåg!»

Les også

Folk i Hillevåg må snakke opp bydelen sin!


Les også

  1. Kronikk: «Følelsen av forskjell i Stavanger»

  2. Kronikk: «Behov for nye egenskaper i Sandnes’ og Stavangers byutvikling»

Publisert:
  1. Hillevåg
  2. Stavanger kommune
  3. Byutvikling

Mest lest akkurat nå

  1. Sandnesbrødre vil bygge ishall og 50-metersbasseng på Lura

  2. Væpnet politiaksjon etter ran av apotek i Egersund

  3. De fikk korona inn på sykehjemmet: – Det var forferdelig, rett og slett

  4. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter

  5. Helikoptertrafikken stanses – mannskap på plattformer kommer seg ikke i land

  6. – Pent er det jo ikke. Men det er nødvendig.