Vi trenger en ny vår for kjernekraft

DEBATT: Uten en videre utvikling av kjernekraft vil verken Europa eller verden for øvrig nå målene om reduksjon i fossile utslipp.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Aftenbladet stiller i sin lederartikkel 21. desember spørsmål ved om det ikke er tid for en renessanse for kjernekraft.

Det er nå over 60 år siden menneskeheten klarte å temme kjernekraften, med mulighet for å hente ut tilnærmet ubegrensede mengder av karbonfri kraft og varme. Stilt overfor trusselen om en klimakatastrofe, skulle en tro at verden ville omfavne kjernekraften som redningen. Det er dessverre ennå langt fra tilfelle.

Kjernekraftens stilling

Utviklingen av kjernekraft har gått stadig framover siden den første reaktoren ble satt i drift i 1956. Det er i dag totalt 454 kjernekraftanlegg, som bidrar med 10,5 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon.

Men utviklingen har blitt kraftig hemmet av særlig to alvorlige ulykker, Tsjernobyl i 1986 og Fukushima i 2011. Begge disse ulykkene bidro til at kjernekraften kom i vanry – særlig etter Fukushima-ulykken. Flere land fattet nærmest panikkartede vedtak om å avvikle kjernekraften, blant annet i Japan og i Tyskland.

Mye av argumentasjonen mot kjernekraft, særlig etter 2011, er medieskapt frykt. Denne er i stor grad grunnløs. Det ikke til å komme forbi at selv dagens kjernekraft, er blant de sikreste og minst skadelige energikilder vi har.

Neste generasjon kjernekraft vil avvike fra dagens store enkeltstående anlegg ved at det utvikles standard moduler som kan masseproduseres og settes sammen til større og mindre anlegg.

Thorium som brensel seiler opp som alternativ til uran, som vil kunne bety dramatisk økt energiutnyttelse av brenslet og tilsvarende reduksjon i strålefarlig avfall (lite egnet til militære formål).

Vi kan også ta med at Norge har noen av verdens største kjente thorium-forekomster.

Den ultimate klimaløsningen

Uten en videre utvikling av kjernekraft vil verken Europa eller verden forøvrig nå målene om reduksjon i fossile utslipp. Dette mener også IPCC (FNs klimapanel), som i sin siste rapport, understreker behovet for en kraftig økning i global kjernekraft, trolig en tredobling i kapasitet fram mot 2050.

IPCCs budskap står i sterk kontrast til prognoser fra ulike energibyrå og konsulenter, hvor variabel strøm fra vind og sol er tenkt å skulle dekke 70–80 prosent (og mer) av verdens kraftbehov innen 30 år. Kjernekraft nevnes knapt.

I disse prognosene er behovet for regulerbar balanse- og grunnlast sterkt undervurdert, som basis i en robust strømforsyning, med strenge krav til regularitet (99,999 prosent), frekvens og spenning.

For regulerbar strøm som i dag leveres av fossil kraft (kull, olje, gass), vannkraft og kjernekraft, er situasjonen følgende:

• Fossil kraft (særlig kull), som i dag er dominerende i verden, må reduseres kraftig, for å få ned fossile utslipp.
• Det er uvisst, men uansett begrenset, hvor mye ny vannkraft som vil kunne bli bygd ut globalt i de nærmeste ti-årene.
• For å dekke gapet i behovet for regulerbar kraft gjenstår kun kjernekraft som realistisk alternativ.

Kjernekraft kan i tillegg til strømproduksjon også levere tilnærmet ubegrensede mengder karbonfri varmeenergi. Denne har potensial til å erstatte en stor del av fossil energi som i dag benyttes til ulike oppvarmingsformål (prosessvarme, fjernvarme osv.).

Det er anslått at langt på vei halvparten av verdens forbruk av fossile brensler går med til ulike former for oppvarming. Dette betyr at det er et enormt potensial for reduksjon i fossile utslipp av klimagasser, ved å fase ut fossil oppvarming.

Kjernekraftfobi

Satsing på ny kjernekraft i de nærmeste ti-årene, fram mot 2050, vil i stor grad demme opp for klima-trusselen. Den store utfordringen blir å overvinne fobien mot kjernekraft som som nå rår. Ekspressinnlegget fra Norges Miljøvernforbunds Kurt Oddekalv, som sto på trykk i Aftenbladet dagen etter avisens leder om kjernekraft, viser noe av den fryktargumentasjonen som spres.

Kjernekraft er for mange forbundet med frykt og for å overvinne denne må frykten tas på alvor. Mediene har i denne forbindelse en viktig oppgave i å bidra til faktabasert, saklig informasjon om både positive og negative sider ved kjernekraften, sammenliknet med andre energiformer.

Vi leser Aftenbladets leder som en invitasjon til en bredere debatt om kjernekraft som miljøtiltak. Avisens leder utfordrer politikere, akademia, energiselskap (herunder Equinor), interesseorganisasjoner, klimainvestoren Nysnø og andre til en viktig framtidsrettet debatt.

Les også

Leder: «Ny vår for atomkraft?»

Les også

Naturvernforbundet: «Kjernekraft løser ikke klimautfordringene»

Les også: «I virkelighetens Norge er det Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen som i over ti år har ivret etter å utforske grunnstoffet thorium, som noen mener er klodens energi-redning.»