Klimarisiko i det blå med den nye regjeringen

POLITIKK: Regjeringen burde ha lyttet til klimarisikoutvalget, og den burde ha hatt håndtering av klimarisiko som et viktig tiltak i den nye regjeringsplattformen.

Publisert: Publisert:

Plansje fra presentasjonen av klimarisikoutvalgets rapport. Forkortelsen SPU står for Statens pensjonsfond utland («Oljefondet»). Foto: Finansdepartementet

Debattinnlegg

Eigil Knutsen
Stortingsrepresentant, Ap

Forståelsen av begrepet klimarisiko er i økende i både politikk og næringsliv. Stadig flere innser at vi må forberede oss på hvordan samfunnet påvirkes av klimaendringer og en styrket klimapolitikk. Men klimarisikoutvalgets anbefalinger er satt på vent i den nye regjeringsplattformen.

Les også

Klimarisikoutvalget: «Konflikter, krig og folkevandring kan klimaramme Norge»

Potensielt store konsekvenser – begge veier

Klimarisiko tar flere former. Den kan være fysisk, ved at mennesker og våre eiendeler blir utsatt for et våtere, villere og varmere klima. Det er også risikoen ved overgangen til et lavutslippssamfunn. Hvordan påvirkes vi av en styrket klimapolitikk, ny teknologi og endrede markedsforhold? Hvordan er for eksempel næringslivet på Vestlandet forberedt på et dramatisk fall i etterspørselen etter olje og gass?

Nå er det ikke veldig sannsynlig at etterspørselen etter olje og gass skal stupe over natten. Både fordi nye vekstmarkeder skal forsynes med energi, og fordi de store landene er sinker i klimapolitikken. Vi må likevel planlegge for at vi lykkes med å kutte de globale klimagassutslippene. Det innebærer en total omlegging av energibruken vår.

Denne omleggingen vil gi store konsekvenser for norsk økonomi. Hvordan det vil skje, vet vi ikke. Vannkraften vår kan bli enda mer lønnsom. Eksplosiv vekst i lønnsomheten for fornybarselskaper kan skape «grønne bobler». Norsk gass kan bli enda mer attraktiv – eller fases helt ut som oppvarmingskilde i tyske og britiske hjem.

Les også

Anders Bjartnes: «Klimarisiko: Gassen på vikende front»

Plansje fra presentasjonen av klimarisikoutvalgets rapport. Forkortelsen SPU står for Statens pensjonsfond utlan («Oljefondet»). Foto: Finansdepartementet

Stort kunnskapsbehov

Det vi faktisk vet, er at vi vet for lite. Klimarisikoutvalget, ledet av Martin Skancke, sier «det er behov for økt kunnskap, bedre rapportering og mer systematiske analyser av denne risikoen». Derfor anbefaler det regjeringen å lage et sett med scenarier som viser hva som kan skje om vi følger ambisjonene i Paris-avtalen.

Scenarioene må inkludere mulige prisbaner for blant annet olje, gass og CO2-utslipp med en forsterket klimapolitikk. Med et slikt verktøy vil vi være bedre i stand til å forstå risikoen vi står overfor i møte med en vellykket klimapolitikk. Dette vil være nyttig både for å se på norsk økonomi i sin helhet, og for å bryte ned på enkeltsektorer.

Petroleumssektorens er en åpenbar kandidat til å bli studert nærmere. Sektoren har ansatte over hele landet og skaper enorme verdier til glede for oss alle. Råvareprisene styrer mye av etterspørselen etter arbeidskraft, tjenester og industrivarer. De siste årene har vi sett hvordan et kraftig oljeprisfall påvirker hele norsk økonomi. Nå gjelder det å ruste seg for fremtidige sjokk.

Finansnæringen er også utsatt for klimarisiko. Pensjonsfond svinger med energiaksjene, forsikringspremier øker med mer ekstremvær og risikoen ved utlån av penger øker i takt med bedriftenes eksponering mot klimarisiko. Norsk finansnæring er langt fremme i forståelsen av klimarisiko. I fremtiden kan det bli like vanlig å stressteste banker mot klimarisiko som det i dag er mot finanskriser.

Politikkens oppgave

Uansett hvor stor forståelsen av klimarisiko er i deler av næringslivet, vil staten og offentlig sektor spille en avgjørende rolle i å håndtere risikobildet vi møter. Offentlig sektor avlaster allerede privat sektor for andre typer risiko gjennom helsevesenet, beredskap og energitilgang for å nevne noe. Staten vil aldri kunne avlaste hele klimarisikoen, men kan bidra til å redusere den på flere måter.

Den beste måten å redusere klimarisiko på er å føre en klimapolitikk som bidrar til å hindre en farlig temperaturøkning. 31. januar behandlet Stortinget en rekke forslag fra Ap og SV om å styrke innsatsen for å møte våre klimamål for 2020. Høyrepartiene stemte i første omgang nei til forslagene, men forhåpentligvis kommer de tilbake til Stortinget med tiltak for å nå klimamålene vi tidligere har vært enige om.

Et langt rimeligere tiltak som må gjennomføres raskt, er de nevnte scenariene. Regjeringen må sørge for at vi planlegger samfunnsutviklingen i tråd med målene i Paris-avtalen. Et planleggingsverktøy for klimarisiko må effektivt kommunisere markedspriser, hvordan ulike deler av samfunnet påvirkes av fysiske klimaendringer og hvordan en mer offensiv klimapolitikk gir begrensninger og muligheter for næringslivet.

I Norge er vi godt rustet til å møte den økende risikoen klimaendringene fører med seg. Vår økonomi er omstillingsdyktig, men på veien mot et lavutslippssamfunn må vi ha mer informasjon om klimarisiko. Politikere og næringslivet må stressteste sine avgjørelser mot en oppfyllelse av Paris-avtalen. Derfor burde regjeringen lyttet til klimarisikoutvalget, og den burde ha hatt håndtering av klimarisiko som et viktig tiltak i den nye regjeringsplattformen.

Publisert: