Holder bussveien hva den lover?

KOLLEKTIVTRAFIKK: Bussveien kommer. Tross krevende økonomiske diskusjoner og store kostnader, prosjektet er underveis. Flere delstrekninger er ferdigstilt, og vi kan både se og oppleve resultatene.

Publisert: Publisert:

Bussvei i bilens verden på Mariero: Smale fortau og sykkelstier, få gangfelt, få tilkomster til butikkene langs veien. Foto: Nils Jacobsen

Debattinnlegg

  • Nils Jacobsen
    Seniormedarbeider ved UiS
  • Per Th. Grimnes
    Sivilarkitekt MNAL, Stavanger
  1. Leserne mener

Svarer resultatene til forventningene? Holder bussveien hva den lover? Et stykke på vei: Ja.

Først og fremst får bussene sikrere fremkommelighet. Dette gjør det lettere å følge rutetidene i et bylandskp som ellers er preget av bilkøer og bussforsinkelser.

Bussene blir mer synlige, og buss-sjåførene får et enklere trafikkbilde å kjøre i.

For bilene blir det også mer plass og lettere fremkommelighet når bussene ikke lenger kjører i samme felt (bortsett fra i enkelte lysregulerte rundkjøringer).

Lite gangvennlig

Men medaljen har også sin bakside. En bussvei skal normalt virke som en magnet på dem som bor og arbeider i nærheten. Dette betyr et finmasket nett av rommelige og trygge fortau og gågater for alle som skal til og fra holdeplass. Gatene bør gi rom for boliger og kontorer, og gjerne også butikker som er synlige og tilgjengelige.

Bussveien gjennom Hillevåg er et tydelig eksempel på at veiplanleggerne ikke har hatt slike målsettinger. Fortau og sykkelsti er smale striper mellom tette bilkøer og tette husvegger. Et stort antall butikker har stengt dørene. Holdeplassene er smale, inngjerdete binger. Gangfeltene er få. Midt i Hillevåg sentrum ligger en undergang hvor folk går i bunnen av en tre meter djup sjakt uten kontakt med hverken bygninger eller andre folk.

Forholdene er ikke særlig mye bedre på Mariero og Lura: Smale fortau og sykkelstier, få gangfelt, få tilkomster til butikkene langs veien, og stedvis høye murer og plankegjerder. I tillegg domineres omgivelsene av asfalterte flater for parkerte biler (dette ligger utenfor veiplanleggernes ansvarsområde).

Totalbildet er et lite gangvennlig bymiljø. Gang og sykkel er blitt salderingsposten under alle prioriterte hensyn til buss og bil. Det er grunn til å stille spørsmål ved om kombinasjonen bussvei og hovedvei for biler er et riktig utgangspunkt.

Avstandene

Hit, til utenriksterminalen i Risavika i Sola, skal bussveien gå. Der går det to bilferjer i døgnet. Men Universitetet, der 15.000 studerer eller arbeider, er ikke med. Foto: Kristian Jacobsen

Bussveien er lansert som Nord-Europas lengste. I dette ligger en forventning om at alle deler av byen blir dekket. Det er ikke tilfelle. Selv noen av regionens mest brukte holdeplasser (Universitetet) blir ikke en gang tangert av bussveien, og i Stavanger sentrum ligger nærmeste holdeplass over 500 meter fra Domkirken, Kulturhus og butikkstrøket.

Ullandhaugområdet, med Universitetet og Ipark («Kunnskapsparken») ble påbegynt omkring 1970 og har i dag 11.000–12.000 studenter og flere tusen arbeidsplasser. Hvor er bussveien for disse? I stedet planlegges bussvei til det ytterste nes i Sola, der det går bilferje to ganger i døgnet. Er dette viktig for byens busstrafikk? Neppe. Bussvei på avveier? Utvilsomt.

Gode eksempler

Alt er lagt til rette for bussen sentralt på universitetsområdet på Ullandhaug. Så hvorfor kobles traseen ikke på bussveien? Foto: Nils Jacobsen

Heldigvis har Stavanger tydelige eksempler på en annerledes måte å tenke by og buss. Her tar vi med tre eksempler: Tjensvoll, Ullandhaug og Forus.

På slutten av 1970-tallet ble Tjensvoll-området bygget ut. Midt i området ligger Tjensvoll-senteret med butikker, kontorer og leiligheter. Midt i senteret går en bred gågate, og midt over gågaten kjører Tjensvollbussen med holdeplass direkte til gågaten. Senteret i dag ombygget, men gågaten og bussgaten med holdeplass ligger der fortsatt. Denne bussgaten ble planlagt og gjennomført av Tjensvoll-teamet, som sto for prosjektering av både bygningene og gatene i området.

Tjue år senere i 1995 fikk Universitetet en lignende utforming. Busslinjene som opprinnelig fulgte hovedveien på utsiden av området, ble i stedet lagt i en bussgate midt mellom Universitetets mange bygninger. Bussgaten og holdeplassene ble dermed integrert i det omfattende gågatenettet som binder sammen avdelinger og institutter.

Bilparkering ligger i utkanten av området ut mot hovedveien. Dermed har de fleste inngangene på Universitetet kortere vei til bussholdeplass enn til parkering. Bussgaten er ikke puritansk definert, men åpner for nødvendig bilkjøring til utvalgte innganger. Bussgaten føyer seg inn i rutenettet som ble etablert i Universitetets masterplan fra ca. 1975 laget av Oslo-arkitektene HRTB. Gaten ble gjennomført i et samarbeid mellom Universitetet og kommunens avdeling for byutvikling.

Tilrettelegging av bussgate for Universitetet danner nå modell for bussgate gjennom planlagt sykehus i søndre del av universitetsområdet.

Les også

1,5 kilometer ny vei mellom Forus og Ullandhaug kan spare 1,5 milliard

Forus Vest−Ullandhaug

Studenter er mer enn gjennomsnittlig brukere av buss. Bussgaten bidrar til å gjøre bruk av buss til et enkelt valg. Men til tross for god tilrettelegging innenfor universitetsområdet, møter bussene bilkøer og forsinkelser med en gang de kommer ut på gatenettet utenfor. Her ligger en utfordring for Kolumbus og byens planleggere som vil utvikle busstraseer på byens premisser.

Det tredje eksemplet gjelder bussgate gjennom Forus Vest fra ca. 2013. Her er brukt både eksisterende lokalgater og nye bussgater. Den viktigste er uten tvil bussgaten i grenselinjen mellom Stavanger og Sandnes kommune. Denne bussgaten krysser motorveien i bro. Fortsettelsen følger lokalgater med tillatt kjøring til eiendommene, og ender som ny reservert bussgate i kommunegrensen nord for Solasplitten. Her ender bussgaten som blindvei. Forlenger vi bussgaten til Universitetet og planlagt sykehus, har vi med en gang laget grunnstammen i Kollektivakse Vest.

Det er på høy tid byens busstraseer frigjør seg fra hovedveienes bildominerte verden, og knytter seg til byens gågater og lokalgater.

Publisert: