Aktiv dødshjelp er ikke verdig

DØDEN: KrF sier et tydelig nei til aktiv dødshjelp fordi den enkeltes menneskeverd er ikke prisgitt alder eller prestasjoner.

«KrF peker, sammen med det store flertallet av norske leger, på lindrende behandling og helhetlig omsorg ved livets slutt som det beste alternativet», skriver Olaug Bollestad, nestleder i KrF. Foto: NTB

Debattinnlegg

  • Olaug Bollestad
    Nestleder i KrF
Publisert: Publisert:

Styreleder i foreningen Retten til en verdig død, Ole Peder Kjeldstadli, argumenterer i Stavanger Aftenblad 12. februar for hvorfor Norge bør innføre aktiv dødshjelp, i likhet med blant andre Canada. Partiene på Stortinget skal denne våren vedta nye partiprogrammer, og i flere partier ser vi at det går en debatt om hvorvidt de ønsker at Norge skal utrede eller tillate aktiv dødshjelp.

Jeg tviler ikke på at intensjonene til dem som ønsker å åpne for aktiv dødshjelp i Norge, er gode. Ønsket er å fjerne lidelse, men jeg frykter konsekvensene ved å innføre aktiv dødshjelp vil bli fatale. Å tilby døden på resept er ikke løsningen på lidelsen.

Skråplanseffekten er reell

Forkjempere for aktiv dødshjelp argumenterer ofte for at Norge har en mulighet til å utforme et godt, men samtidig strengt lovverk rundt dette. Historien fra land som har åpent for aktiv dødshjelp, viser det motsatte. I flere land i Europa ser vi at lovverket utvides, og nå får også barn, demente, psykisk syke og livstrette mennesker tilgang til aktiv dødshjelp.

Dette er en skremmende utvikling, og det viser at advarslene om skråplanseffekten er reelle.

Økt livskvalitet også i siste fase

I Oregon, der legeassistert selvmord er tillatt, er det ikke dårlig smertelindring som motiverer de fleste forespørsler om dødshjelp. Det er snarere tap av opplevd autonomi (92 prosent), nedsatt evne til å delta i aktiviteter (91 prosent), tap av opplevd verdighet (67 prosent), eller bekymring for å ligge familie/hjelpeapparat til byrde (54 prosent) som er årsaken til et ønske om å dø. Dette forteller oss at aktiv dødshjelp ikke er løsningen, men derimot symptomet på helt andre utfordringer mennesker opplever ved sykdom eller alderdom. Og disse utfordringene kan vi gjøre noe med.

I møte med døende mennesker og pasienter med store lidelser er moderne lindrende (palliativ) behandling et viktig tilbud. Vi kan nesten alltid gjøre noe for å lindre menneskers smerte. Vi klarer dessverre ikke alltid å fjerne alle plager, men man kan lindre slik at symptomene blir mindre for pasienten og pasienten får en så god som mulig livskvalitet den siste tiden. Å bli møtt med omsorg, fysisk kontakt, hjelpe og støtte, samtale og kanskje åndelig veiledning er tiltak som i mange tilfeller både vil kunne lindre smerte og forhindre frykt hos den syke.

KrF peker, sammen med det store flertallet av norske leger, på lindrende behandling og helhetlig omsorg ved livets slutt som det beste alternativet. Med dagens legevitenskap kan man lindre smerter på mange måter, og norsk helsepersonell gir daglig døende mennesker en verdig avslutning på livet.

Menneskeverdet avhenger ikke av alder eller prestasjon

Hvordan vi ivaretar de mest sårbare sier mye om et samfunn. Det er et politisk ansvar å hegne om de sårbare, og derfor er det et politisk ansvar å si nei til aktiv dødshjelp. Vi vet fra undersøkelser fra land som har tillatt aktiv dødshjelp, at flere eldre, syke og døende pasienter føler på et press til å benytte aktiv dødshjelp. På sitt mest sårbare så skal ikke enkeltmennesker oppleve seg som en byrde.

For i ønsket om å hjelpe dem som lider, ender man med å gradere livets verdi ut fra opplevd livskvalitet. Med aktiv dødshjelp er man nødt til å trekke opp en grense for når et menneske er sykt nok til å få avslutte livet. Det vil alltid være noen som havner innenfor og andre utenfor disse kriteriene, og det er både problematisk, og diskusjoner om å utvide grensene og kriteriene vil komme. Noen steder er psykisk sykdom nå innenfor kriteriene, andre land har utvidet til å tilby dødshjelp for barn.

KrF sier et tydelig nei til aktiv dødshjelp fordi den enkeltes menneskeverd er ikke prisgitt alder eller prestasjoner. I sykdom og skrøpelighet så skal mennesker oppleve å få behandling, lindring og omsorg i tråd med den enkeltes behov. Lindrende behandling er stadig i utvikling, men med en åpning for aktiv dødshjelp frykter vi at denne utviklingen kan stoppe opp. Som både sykepleier og politiker vil jeg kjempe imot innføring av aktiv dødshjelp, fordi det utfordrer menneskesynet vårt. Vi må hele tiden jobbe for å gi døende mennesker best mulig behandling og omsorg ved livets slutt, men aktiv dødshjelp er ikke løsningen.

Kilde: Kevin M. Simmons, «Suicide and Death with Dignity», Journal of Law and the Biosciences, mai 2018.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Nye tilfeller mandag kveld: 47 smittede og minst 920 i karantene ved skoler og barnehager i Stavanger

  2. Kvinne (18) til sykehus etter ulykke i Sola

  3. Hva skjer med smittetallene i Stavanger? Smittevernoverlegen forklarer

  4. – Jeg går bare mye dypere inn i depresjon

  5. Ansatt smittet på sykehjem i Stavanger

  6. Statsministerens kontor lar Bent Høies påskestunt passere