Å fjerne retten til å leie inn arbeidskraft slår svært uheldig ut for mange bedrifter

DEBATT: Regjeringspartiene og samarbeidspartier vil nå fjerne retten til å leie inn arbeidskraft for å regulere behovet. De varslede endringene i Arbeidsmiljøloven vil gjøre det krevende for svært mange bedrifter.

Når forbudet mot å leie inn arbeidskraft trer i kraft midt i et prosjekt er det som å endre spilleregler midt i kampen.
  • Arne Vervik
    Divisjonsdirektør i IKM Gruppen og styreleder i Norsk Industri Rogaland
  • Einar Refsnes
    Administrerende direktør i IKM Consultants
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi vil kort belyse to områder der det kan se ut som at partiene som sitter med regjeringsmakten ikke har vært grundige i sin konsekvensvurdering.

Store deler av næringslivet er prosjektbasert industri, da ligger det en naturlig svingning i kompetansebehov både i form av fagområder og mengde.
Prosjekter som nå er i gang gjennomføres av bedrifter som har vunnet anbud med innleid arbeidskraft som en del av løsningen. Dette er en etablert og velfungerende praksis på tvers av bransjer – det kan være bygging av installasjoner til energisektoren eller nye sykehus.

Endrer reglene midt i kampen

Når forbudet mot å leie inn arbeidskraft trer i kraft midt i et prosjekt er det som å endre spilleregler midt i kampen. Bedrifter må forholde seg til nye regler der kontrakter er inngått på helt andre premisser. Dette kan gå ut over fremdriften i store prosjekter og sette arbeidsplasser i fare. Hvordan skal våre folkevalgte på Stortinget løse dette problemet?

Historisk lav arbeidsledighet gjør at import av kompetanse fra andre land er avgjørende for å gjennomføre prosjekter. En naturlig start på et arbeidsforhold for en ingeniør fra Asia er at hun eller han blir innleid fra et bemanningsforetak. Bemanningsforetak har en svært viktig rolle i å tilføre ny kapasitet og kompetanse i markedet, de har ofte andre rekrutteringskanaler, spesielt internasjonalt.

Vi har eksempler på bemanningsforetak som har 30–40 % av de ansatte hentet fra over 25 nasjonaliteter. Når dagens regjering får gjennomslag for sine begrensninger i fleksibilitet for arbeidslivet, vil Norge sin mangel på arbeidskraft forsterkes. Vi mister et viktig moment for gjennomføring av pågående og kommende prosjekter. Vi opplever sterk internasjonal konkurranse hvor kapasitet og fleksibilitet er viktige tildelingskriterier. Klarer vi ikke å demonstrere tilgjengelig kompetanse, er risikoen stor for å miste kontrakter til utlandet.

For lite gjennomtenkt endring

Når fleksibiliteten strupes vil en sannsynlig utvikling være at bedrifter i enda større grad vil hente arbeidskraft fra sine konkurrenter. Utfallet av en slik negativ utvikling er forutsigbar – økt press på lønninger og økt inflasjon. Hvordan er denne konsekvensen vurdert når loven om innleie skal endres?
Vår bekymring knyttet til endringene i arbeidsmiljøloven er at svært sentrale forhold ikke er tatt høyde for og at forslaget er for dårlig utredet.

Vi ber derfor nå regjeringen og politikerne om å lytte til næringslivet. Vi må skape forutsigbarhet og forhindre at vi endrer spilleregler midt i kampen. Dette er helt avgjørende for å sikre norske arbeidsplasser.

Publisert: