Hva innebærer inkludering i skolen?

DEBATT: I Stavanger Aftenblad har Solveig G. Sandelson en kommentar tilknyttet inkludering i videregående opplæring i Rogaland som i beste fall må bygge på misforståelser om hva inkludering innebærer.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hun skriver at alle elever nå skal være i klassefellesskapet hele tiden, og at «enetimer, små grupper – Gud forby». Inkludering har imidlertid aldri betydd at alle elever skal være i de samme klassene hele tiden. Det er heller ingen forskning eller erfaringer som støtter at skolen kan organisere seg bort fra de utfordringer som eksisterer og at for eksempel større fellesskap skulle bety mer inkludering.

Inkludering innebærer at alle elever i både grunnskole og videregående opplæring skal få realisert sitt potensial for læring gjennom å delta aktivt i sosiale og faglige fellesskap med andre elever. Dette fordi vi alle lærer og utvikler oss best sammen med andre. Det faglige og sosiale fellesskapet kan og bør for noen elever i perioder være langt mindre enn en vanlig klasse. Men målet skal uansett være at alle opplever tilhørighet, deltagelse og læring i fellesskap sammen med andre elever.

For mange faller fra

Rogaland fylkeskommune ønsker å utvikle støttesystemer i alle skolene som skal sikre at elevene får den inkluderende opplæringen de har behov for og rett til. Grunnen til dette er at dagens system ikke gir resultater som er i samsvar med målene for norsk skole. Selv om elevene i Rogaland har gode resultater sammenlignet med resten av Norge, er det fortsatt 17 prosent av elevene som ikke fullfører og består videregående opplæring. For de som ikke fullfører og består får dette konsekvenser for både tilknytning til arbeidslivet, videre utdannelse og psykisk og fysisk helse.

I dag er ca. 8–9 prosent av unge voksne mellom 20 og 25 år i Norge uten arbeidsforhold og ikke i utdanningsløp. En av de viktigste grunnene til at en så stor andel av unge voksne opplever utenforskap, er at de ikke har lykkes i videregående opplæring. Det er godt dokumentert at det systemet som eksisterer for å møte elever som har utfordringer, ikke fungerer godt nok. Av den grunn ønsker nå Rogaland fylkeskommune å utvikle inkluderende støttesystemer i hver skole som skal bidra til at flere elever opplever tilhørighet i fellesskapet og lærer seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter.

Støtte og krav

Dette støttesystemet skal raskt identifisere elever som har sosiale og læringsmessige utfordringer, og gi de den støtte og hjelp de trenger, noe som også vil innebære å møte tydelige krav og forventninger. For noen elever vil et slikt støttesystem fortsatt kunne innebære at de er i mindre elevgrupper over kortere eller lengre tid. Et slikt inkluderende støttesystem skal utvikles i hver enkelt videregående skole, ut fra de utfordringer som eksisterer der. Det er ingen forskere fra for eksempel Høgskolen Innlandet som skal fortelle skolene hvordan dette støttesystemet skal se ut. Det skal utvikles lokalt gjennom noen forskningsbaserte prinsipper for hvordan det kan utvikles, og ikke for hva det skal inneholde.

Erfaringer fra fagmiljøene på skolene vil være sentrale for utformingen av støttesystemet. Vi som forskere vet at dette ikke er enkelt, og vi presenterer derfor ikke ferdige løsninger. Men samtidig finnes det forskningsbasert kunnskap som bør ligge til grunn for de inkluderende støttesystemene som skal utvikles lokalt. Den forskningsbaserte kunnskapen gir ingen entydige svar, men er et avgjørende grunnlag for en hensiktsmessig problemløsning. Målet er at færre ungdommer skal oppleve utenforskap i utdanning og arbeidsliv.