Trenger vi en ny virkelighets­forståelse?

KRONIKK: Fysikkens metoder er begrenset når forskere skal beskrive helheten.

Ja, hva skjer egentlig i hjernen når vi tenker og opplever å ha en bevissthet? Kan fysikk og kjemiske prosesser forklare alt? Her Auguste Rodins mest berømte skulptur, «Le Penseur» (Tenkeren).
  • Mette Hjelmark
    Kognitiv terapeut, samlivsterapeut, forfatter
  • Astri Hognestad
    Forfatter, analytisk psykoterapeut
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Dag O. Hessen er en produktiv professor og biolog. Han er også kjent for å holde engasjerende populærvitenskapelige foredrag. I Hessens bok «Liv» fra 2021 gir han en dyptgående beskrivelse av hvordan livet har oppstått og utviklet seg på jorden gjennom tilfeldigheter og kjemiske prosesser. Han viker tilbake for å tillegge naturen noe annet enn fysiske egenskaper, og skriver blant annet dette:

«Kan virkelig hjernen, jeg-et, reflektere uten tilgang til kroppslige signaler og erfaringer? Kanskje, på et rudimentært vis, men det gamle skillet mellom kropp og sjel, ånd og materie, har lite for seg, siden det åndelige også har en materiell basis – som elektroner. […] Selvsagt kan det innvendes at om det fantes noe slik åndelig, så ville det vært utenfor natur-vitenskapens rekkevidde. Ingen instrumenter eller analysemetoder kan fange opp ånd og sjel. Da kan de rimeligvis hverken bevises eller motbevises».

Les også

Bokanmeldelse: «Livet, litt for komplisert»

Teorien og oppfatningen
om at alt er fysisk, er i seg
selv en antagelse som heller
ikke kan bevises!

Fysikalismen

For det første: Selvsagt vil de fleste erkjenne at en bevissthet ikke kan oppstå uten en hjerne og de fysiske og kjemiske prosesser som der foregår. Imidlertid er det mange bevissthetsforskere, blant andre professor David Chalmers, som mener at bevisstheten nødvendigvis må være noe mer enn de fysiologiske prosessene som skjer i hjernen. Hvordan kan fysiske, materielle prosesser hjernecellene imellom gi opphav til noe så immaterielt som en bevissthet?

For det andre: Det synes som om Hessen er av den oppfatning at bare alt som kan måles, veies eller kvantifiseres, er «reelle fenomener» verdt å forskes på. Eller sagt på en annen måte: Man har en teori om at alt er fysisk, et såkalt fysikalistisk verdensbilde. Problemet er at det i seg selv jo er en antagelse som heller ikke kan bevises! Hessen og hans like tar et visst verdensbilde for gitt uten å stille spørsmål rundt det.

Hvor objektiv er en slik forståelse? For hvordan kan vi vite at alt kan måles eller observeres? Hessens kjærlighet til egen familie og naturen, kan vi måle den? Og hvordan kan vi i det hele tatt fremme en påstand om at alt er fysisk, og dermed gjenstand for måling, når vi ikke vet hva vi ikke har sjekket? Hvordan kan vi vite at vi kjenner til alt?

Det uforklarlige

Kronikkforfatterne har begge det siste året kommet ut med bøker hvor vi diskuterer disse problemstillingene. Fysikken, som har skapt grunnlaget for en enorm teknologisk utvikling, har sine begrensninger, og å hevde at bare det som kan måles er verdt å forske på, er problematisk.

Innenfor fysikken er «sammenfiltring» et kjent fenomen. Det betegner det fenomenet at når to partikler har samhandlet, så forblir de forbundet med hverandre uavhengig av hvor langt fra hverandre de blir sendt, slik det gjøres i eksperimenter. Når man måler hva som skjer med den ene, så er oppførselen til den andre gitt i samme øyeblikk. Ingen signaler kan nå fra den ene partikkelen til den andre på samme tidspunkt.

Årets nobelprisvinnere i fysikk har bekreftet gyldigheten av denne teorien gjennom sine eksperimenter. Man forstår likevel ikke hvordan fenomenet kan skje, men noe skjer utenfor tid og rom.

Også fenomener på det menneskelige plan som ikke kan bekreftes vitenskapelig, men som i sin natur er unike, er reelle. Det gjelder for eksempel meningsfylte sammentreff (synkronisitet). Noe skjer utenfor tid og rom. Psyke og materie er «tett sammenvevet», som nobelprisvinner i fysikk Wolfgang Pauli uttrykte det. Kanskje trenger vi alle å åpne opp for en mye videre virkelighetsforståelse?

Det er en gammel sannhet at folk tviholder på sin «sannhet» og nekter å forholde seg til faktiske bevis som viser en annen virkelighetsforståelse. Et godt eksempel er historien om Galileo Galilei, som de fleste sikkert kjenner til. Han ble anklaget for kjetteri fordi han mente at jorden gikk rundt solen, og ikke omvendt, som datidens lærde hevdet. Da han inviterte inkvisisjonens folk til selv å titte gjennom hans teleskop slik at de kunne se det samme som han selv hadde sett, nektet de.

Vitenskapshistoriker, filosof og fysiker Thomas Samuel Kuhn har skrevet mye om dette fenomenet. Han skriver at har man levd lenge nok og investert mye tid og ressurser i noe, så er det slett ikke lett å innse at noe man har forsvart et helt liv kan være feil.

Samtidig må vi alle være ydmyke nok til å se at forskerne, også innen fysikken, stadig utvikler ny kunnskap, som andre kan sette spørsmålstegn ved og slik åpne opp for nye perspektiver, refleksjon og undring. Det er jo ikke slik at fordi vi ikke kan bevise at visse fenomener eksisterer, så eksisterer de ikke. Det er også en feilslutning å si at fordi vi ikke vet hva som foregår, så skjer ikke fenomenene! Fysikkens metoder er begrenset når forskere skal beskrive helheten.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Hvor kommer bevissthet fra?»

Litt ydmykhet!

Slike problemstillinger, som vi begge reiser i våre respektive bøker, tror vi at Dag O. Hessen og hans like er klar over, i alle fall tilføyer Hessen i boken «Liv»: «Vi må uansett med en viss ydmykhet erkjenne at livet generelt og bevissthet spesielt rommer noe vi ikke helt kan begripe.»

Ja, litt ydmykhet er nok på sin plass! Man trenger jo ikke å avvise, selv om man ikke klarer å fortolke. Det herskende filosofiske utgangspunktet at alt kan forklares ut fra et materialistisk ståsted, bare vi får nok informasjon (et fysikalistisk utgangspunkt), utfordres i kjølvannet av kvantefysikken. De fleste av oss henger fast i en gammel måte å se verden på. Kunnskap og erkjennelser kan skape nysgjerrighet og undring, og kanskje kan disse egenskapene være drivkraften for oss alle framover?

Publisert: