En kvinne fra Bjørheimsbygd som jobber for oss

DEBATT: Aftenbladets kommentator Hilde Øvrebekk er kritisk til at en «Oslo-elite» får stille til valg på lister rundt om i landet. Som eksempel på dette bruker hun Hadia Tajik fra Bjørheimsbygd. Det er så feil som det går an.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Da Tajik ble utnevnt til politisk rådgiver for Arbeids- og inkluderingsministeren i 2006, var det oss tre som ble spurt om det ville være en god idé å utnevne henne, og om vi fra Rogaland ville ha henne i regjeringsapparatet som én av våre. «Ja!» svarte vi. I tre år var hun en ung, men respektert rådgiver for også statsministeren og justisministeren. Hele tiden med sin forankring i Rogaland. Senere ble hun bedt om å stille til valg på Oslo Ap sin liste, og ble valgt inn derfra i 2009. Det mente vi da var et tap for oss i Rogaland. Vi klarte ikke å nominere henne høyt nok på vår liste til at hun ville kommet inn herfra. Men vi var mange som var glade for å ha en rogalending i Oslo, som kjente oss, og som det var lett å ta kontakt med.

Vi ville ha henne hjem

Da det i 2017-valget ble mulig å hente henne hjem igjen til Rogalandslista, synes vi det var bra at hun også ville komme hjem. Det er liten tvil om at det å representerer Oslo på Stortinget er mest «praktisk»: Det er kort vei til hjemdistriktet, velgerne og bedriftene. Men Hadia ønsket å stille til valg for oss, og vi ville ha henne.

Tajik har stått i mye hardt vær det siste året. Nå sist pendlerreiser til Rogaland, noe Aftenposten og Øvrebekk i Aftenbladet ser ut til å mene at hun ikke burde ha rett til, men som Skatteetaten har kontrollert og avklart at hun har. Det er bare to år siden Aftenbladet på kommentarplass mente at Hadia pendlet for lite til Rogaland, nå mener samme avis på kommentarplass at hun ikke burde pendle i det hele tatt.

Det er ikke lett for folkevalgte å tilfredsstille forventningene, når disse endres fra år til år. Én av oss, har selv før vært stortingsrepresentant i 12 år, og pendlet. Hun og familien tok valget om å ha sin daværende ektefelle og sine to tenåringsbarn boende på Ålgård, og selv pendle frem og tilbake til Oslo for å gjøre arbeidet på Stortinget. Det gikk på et vis. Men det var ikke enkelt.

Tøft pendlerliv for mange

Hun så også på nært hold hvilken belastning det kunne være for enkelte politikere å være lenge borte fra familiene sine. Flere av dem hun ble kjent med på Stortinget tok etter hvert valget om å ikke renomineres, fordi det ble for vanskelig å være mye borte fra barna.

Tajik har som en del andre stortingsrepresentanter valgt å ha familien sin i Oslo. Men i motsetning til mange andre distriktsrepresentanter, bor Tajiks familie ikke i en pendlerbolig, som hun har rett på. Hun tar selv kostnadene med en bolig i Oslo, uten at dette endrer på tilknytningen hennes til hjemfylket, eller på behovet for å pendle for å holde kontakten med hjemdistriktet. Vi vet av egen erfaring hvor viktige samtalene på butikken, parkeringsplassen, kafeen og andre tilfeldige møter kan være for tilknytningen til hjemstedet. Å ha slike reiser er verdifullt, og ikke noe man bør mistenkeliggjøres for.

De som kaller Tajik «Oslo-elite» bør tenke over konsekvensen. Det betyr i praksis at unge og single folkevalgte som drar til hovedstaden, og treffer en partner fra et annet fylke enn de ble valgt fra, skal diskvalifiseres fra å ha verv fra distriktene. Noen mener kanskje dette er rasjonelt. Vi mener at det er jobben våre folkevalgte gjør som avgjør om de representerer fylket sitt godt nok eller ikke.

Ikke galt å lykkes

Vi har selv opplevd Tajik som en døråpner i saker vi har tatt opp med henne. Hun kjenner interessene og behovene til fylket godt. De fleste reisene hennes hit er tjenestereiser. Fra hun ble representant for Rogaland igjen i 2017, har hun også prioritert å møte lederne for de regionale og lokale LO-forbundene, en gang i måneden. Hun har fulgt opp møtene med skriftlige spørsmål, til representantforslag og politiske utspill. Hun har også bidratt med informasjon om saker som er til behandling på Stortinget, eller saker som drøftes internt i partiet på nasjonalt plan. Slik har de lokale LO-forbundene kunnet gi direkte innspill til arbeidet. Hun har vært nettopp det bindeleddet folkevalgte skal være mellom dem de representerer og arbeidet de er valgt til å utøve. Vi ser at Tajik jobber systematisk med dette.

Hun er nå på flyttefot, tilbake til hjemkommunen Strand, noe vi synes er fint. Hvis Aftenbladet helt på alvor mener at en kvinne fra Bjørheimsbygd er en del av «Oslo-eliten», vil vi minne om at vi vil at våre folkevalgte skal ha innpass i all sosiale lag, også der beslutninger tas. Det er ikke diskvalifiserende å lykkes med dette. Vi vil ikke tilbake til den tiden da landet i all hovedsak ble styrt av middelaldrende menn. Vi må ha et storting som gjenspeiler befolkningen og mangfoldet. Da må det legges til rette for at det faktisk er mulig.