Ap har glemt hvor vanlige folk hører til

DEBATT: Aftenbladet er en partipolitisk uavhengig og fri avis, men velger likevel å oppfordre Arbeiderpartiet til å skifte ut ledelsen. Vi må anta at dette ikke er ideologisk fundert, men basert på et ønske om at landet skal bli bedre ledet enn det er i dag.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Aps krise er også landets krise. Spørsmålet om hvem som skal ut eller inn, må likevel ikke overskygge det viktigste problemet; Aps politiske kurs både sentral og lokalt. Den Ap-ledete regjeringen og Ap-styrte Stavanger synes å være offer for ytterpartienes radikaliseringsprosjekt.

Stoltenberg var barnefaren

Det er reverseringsbonanza på alle plan og Høyre pekes på som opphavet til alt som er ille. Paradokset er at mange av ordningene som nå skal skrotes ble innført av Ap-styrte regjeringer, med Jens Stoltenberg i førersetet. Kanskje er ikke forklaringen på Aps katastrofale nedgang i meningsmålingene at Trond Giske gnager på medlemsmassen, at strømprisen er høy eller at Ukraina ble en europeisk slagmark.

Kanskje skyldes den sviktende oppslutningen at Ap har forlatt Stoltenberg-linjen og åpnet opp for radikale grupper på ytterkanten. Stoltenberg-regjeringen innførte i 2001 fritt sykehusvalg, som Høyre i 2015 utvidet til fritt behandlingsvalg. Nå skal ordningen skrotes og Høyre er målskiven for kritikken, men opphavet var Ap. Jens Stoltenberg var også ansvarlig for innføringen av New Public Management (NPM) i Norge., inspirert av Tony Blairs revitalisering av Labour.

Grunntanken i NPM er at offentlig tjenesteproduksjon må ta utgangspunkt i brukernes behov og opplevelser. Dette blir nå utelukkende koblet til høyresiden og utsatt for kritikk. Men Stoltenberg var barnefaren. På sitt første budsjettmøte i Stavanger kommunestyre i 2019 sa Rødts Mímir Kristjánsson: «Høyre har styrt byen i 24 år. Nå skal Rødt styre de 24 neste.»

Fredriksen har skjønt det

Kanskje han i sitt revolusjonære overmot glemte å ta med sine samarbeidspartnere i dagens regnbuekoalisjon. Samtidig viser det at i den Ap-ledete koalisjonen, har ytterpartiene fått en innflytelse som ikke gjenspeiler valgresultatet. Et radikaliseringseksempel er Stavangers medlemskap i «For velferdsstaten», som noen mener at SV fikk lurt inn i styringskoalisjonens budsjettforslag.

Organisasjonen er betalt og styrt av den radikale delen av LO og den er i praksis mot mange av de sentrale elementene i Aps politikk. Norske sosialdemokrater ser mot Danmark hvor Mette Fredriksen har fått en sterk posisjon. Hun lanserte i sin tid slagordet «Nå er det Arne sin tur». Dette ble kopiert av Ap i Norge i kampropet «Nå er det vanlige folks tur». Da Fredriksen skulle danne ny regjering så hun til høyre for å finne samarbeidspartnere. I motsetning til Støre, vinket Fredriksen farvel til noen av de mest radikale partiene. Ap sa de skulle lede en regjering for folk flest, men de glemte at folk flest, som «Arne», befinner seg i eller nært sentrum. Der Høyre er.